Tiltak for å forebygge frafall ved NMBU

Skrevet av Bodil Norderval, Johan Daniel Berlin og Katarina Klarén
På seminaret Få organisasjonen med fikk vi innblikk i hvordan institusjonene arbeider med frafall, både med hensyn til konkrete tiltak og generelt. Diskusjoner og innlegg gav kunnskap og inspirasjon til arbeidet videre. I følgende skisserer vi i korte trekk våre foreløpige tanker om hva vi kan gjøre videre for å forebygge frafall ved NMBU.
Tiltaksområde 1 – Få på plass bedre analyse/bearbeiding av tall
På bakgrunn av bekymring rundt gjennomføringstallene ved tidligere UMB, fikk universitetet i 2013 levert en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som omhandler gjennomstrømning og studiekvalitet[1]. NIFU viste til lav gjennomføring, men samtidig et forholdsvis lavt frafall. Anbefalinger og tiltak har etterfølgende blitt vurdert og delvis innarbeidet i tiltaksplanene for universitetet. NIFU-rapporten gav oss et interessant innblikk i tall og statistikk på frafallsområdet.
I de siste årene har studieavdelingens oppmerksomhet i hovedsak vært rettet mot tall for gjennomføring av studieprogram/masteroppgave, ikke tall om frafall. Dette er både naturlig og viktig, og flere tiltak er satt i verk for å øke gjennomføringen, men vi ser at vi har et forbedringspotensial når det gjelder egne analyser av frafallsstatistikk. Vi ønsker også å få bedre oversikt om sammenhenger mellom tallgrunnlag, herunder DBH, Studiebarometeret, kandidatundersøkelse og Shot. Dette er analyser som er viktig som grunnlag for styringsdialogen med fakultetene/programmiljøene og i prosessen med å vurdere de årlige programrapportene. Tallene kan også brukes som grunnlag for LMUs arbeid og for utviklingen av nye tiltak i NMBUs kvalitetsmelding (NMBUs årlige rapport med status og tiltak på studiekvalitetsområdet).
Tiltaksområde 2 – Gjennomgå og vurdere kapasitet og ansvarsområder for studieveilederne
En av anbefalingene i NIFU-rapporten handlet om å vurdere oppgaver, roller og kapasitet for studieveilederne ved fakultetene. Seminaret på Olavsgaard gav inspirasjon til å ta opp denne tråden. Studieveilederne på fakultetsnivå er en viktig ressurs i arbeidet med å forebygge frafall. De er en viktig «førstelinje» for studentene, de besitter stor kompetanse på studienære spørsmål og de har et (potensielt) bredt virkeområde.
Vi vet at det er lokale variasjoner i både oppgave/rolleforståelse og i kapasitet for studieveilederstaben ved universitet, og ser et behov for å undersøke denne variasjonen nærmere. Vi ønsker i den forbindelse å vurdere behovet for en tydeligere, felles definisjon av rolle og oppgaver og for utvikling av bedre felles læringsareaner for studieveilederne.
Tiltaksområde 3 – Gå fra «fadderuke-» til «første-året-tilnærming»
Noe av det viktigste vi tok med oss fra det første seminaret i regi av prosjektet, var tankene om å utvide den perioden vi tenker på som «den første tiden» for en student. Seminaret i juni gav ytterligere inspirasjon til å jobbe videre med denne forståelsen. Vi tenker at «den første tiden» for en student minimum må forstås som perioden fra søknadstidspunktet og frem til første gjennomførte eksamensperiode i desember, kanskje så lenge som hele det første året.
Det gjøres mye godt arbeid, ikke minst fra studieveilederne, med å følge opp studentene, men vi ser at vi har et forbedringspotensial. Implementeringen av en slik tankegang henger også sammen med det vi tenker kan gjøres på tiltaksområde 2.
Tiltaksområde 4 – forsøk med mentorordning
Det var inspirerende å høre om tiltaket med mentorordning ved Matematisk institutt, UiB. Dette tenker vi kan være et tiltak som eventuelt kan prøves ut som en pilot ved NMBU, for eksempel ved et utvalgt studieprogram. Vi bør innledningsvis skaffe oss mer kunnskap om tiltaket, og også gjøre en jobb med å tilpasse det NMBUs rammer.
[1] Studiegjennomstrømning og studiekvalitet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, NIFU Rapport 39/2013