Lenke til halvårsrapport om studentmentorprosjektet ved UiT
Line Vråberg, Norges arktiske studentsamskipnad, Ole Even Andreassen og Trine Holm Larsen, Universitetet i Tromsø (UiT)
Vråberg er rådgiver for hovudsakelig internasjonale studenter. Ble vårsemesteret 2017 med i Mentorprosjektet, pilotprosjekt for økt gjennomstrømming, med fokus på førsteårsstudenter. Andreassen studere første året på økonomi og administrasjon ved UiT, i tillegg til å være ansvarlig for utdanning og forskning i Studentparlamentet og sitte i prosjektgrppa for mentorordningen. Larsen er rådgiver på Norges Fiskerihøgskole (NFH) og har ansvaret for gjennomføringen av mentorprosjektet ved NFH for tre studieprogram.
Oppsummering
Prøveprosjekt med studentmentorer som ekstra støtte for førsteårsstudenter i grupper ved utvalgte studier ved UiT 2017/2018. Tilbudet fortsetter våren 2018 til de samme studentene, men med mer faglig fokus. En del av de nye studentene har valgt å ikke benytte seg av tilbudet. Arbeidsseminaret vil drøfte problemstillinger rundt hvordan sikre økt deltakelse, sikre at informasjon om innhold når frem og hvordan legge opp mentorrollen best mulig mh.t faglig fokus ved bruk av studenter som ikke er faglige «orakel».
Sammendrag (Abstract)
Mentorprosjektet er en pilot som kjøres ved UiT – Norges arktiske universitet studieåret 2017/2018 for å teste ut om nye studenter som får tettere oppfølging av en erfaren studentmentor trives bedre på studiet, lykkes bedre og ikke så lett faller ut av studiet. Pilotprosjektet er initiert- og administreres av Studentparlamentet. Ved campus Tromsø deltar de faglige enhetene Arktisk og marin biologi (AMB) og Norges Fiskerihøgskole (NFH). I tillegg deltar en enhet ved campus Harstad, som ikke omfattes av dette innlegget i like stor grad.
Mer bakgrunn – fagområder – størrelser på grupper – erfaringsdeling så langt
Gjennomført første runde av piloten for høstsemesteret 2017
- 6 programmer:
- Akvamedisin (NFH), 12 studenter (reelt 11), 3 klasseledere
- Bioteknologi (NFH), 18 studenter (reelt 17), 3 klasseledere
- Fiskeri- og havbruksvitenskap (NFH), 51 studenter (reelt 37), 4 klasseledere
- Biologi (AMB), 44 studenter (reelt 29), 2 klasseledere
- Økonomi og administrasjon (HHT), 58 studenter (reelt 30), 2 klasseledere
- Regnskap og revisjon (HHT), 25 studenter (reelt 11), 1 klasseleder
Reelt tall = antall aktive studenter – (erfarne studenter + ikke startet)
- Kommer fra andre program eller som har emner fra tidligere
- Det er ikke dermed sagt at de ikke vil ha utbytte av tilbudet
Arbeidsseminaret
Vi ønsker å fokusere på hvem som så langt har benyttet seg av tilbudet og våre tanker om hvordan vi kan øke andelen som benytter seg av førstesemestertilbudet neste høst. I og med at dette er et tilbud som går over hele første studieår, er vi også opptatt av hva som skal til for å gjøre tilbudet attraktivt i andre semester.
Gitt at de som avstår fra å bruke tilbudet er de som «trenger det mest». Hvordan skal man gjøre tilbudet mer attraktivt for alle/også for dem? Bør man gjøre slike tilbud obligatorisk? Hva vil fordelen ulempen være? Vil man få flere til å delta dersom det var satt opp en «timeplan» for hele semesteret med tema for hver gang? Er det noen som har erfaring med å bruke premier for deltakelse? Kan man registrere hvem som møter opp, selv om det ikke gjøres obligatorisk, og si at de mer aktive vil være mest attraktive for fremtidige studentassistentstillinger? Vi har gjort oss noen tanker i forhold til erfaringer så langt. Kan hende vil en evaluering etter endt semester gi noen svar, men diskusjoner i arbeidsseminar vil være nyttige bidrag for oss.
Første semester – bli kjent med hverande, universitetssystemet + litt faglig
- Hvordan markedsfører man tilbudet for å nå ut bedre/appellere?
- Hvordan bruke tillitsvalgte?
- Facebooksider?
- Andre kanaler?
- Administrative tips?
Når det gjelder det med timeplan og innhold i timene vet vi at det kan være en av årsakene til at studentene ikke møter opp. Det vil vi gjøre noe med fra neste semester av allerede.
Andre semester – mer fokus på faglig innhold
- Hvor store grupper bør man ha?
- Hvordan legger man opp undervisningen/innholdet?
- Hvordan skal studentmentorene «ta rollen» som undervisere?
- Skremmer man bort noen potensielle studentmentorer som ville ha fungert bra dersom man vektlegger det undervisningsmessige for mye?
- Hva med lønn – bør man ha en felles linje på dette på alle utdanningsinstitusjoner?