Denne teksten er basert på en studentledet workshop på årskonferansen 2020, skrevet av Jonas Buerskogen (UiA), Kristine Berg (Nord), Torstein Bakketun Kyte (HVL) og Hanne Kjerstad Andresen (UiB). Alle studentmedarbeidere under konferansen.
Workshopen ble gjennomført med gruppediskusjoner som tok utgangspunkt i spørsmålet; hva har en selv følt som utfordrende rundt studentensomhet og hva kan være konkrete tiltak for å forebygge ensomhet?
Hovedtrekk fra diskusjonen:
- Førsteårsstudentene er de mest sårbare
- Det finnes gode tiltak, men de må samles på en felles plattform
- Mindre institusjoner opplever det som enklere å iverksette tiltak
Viktigheten av tilhørighet
Behovet for tilhørighet blant mennesker er godt dokumentert og er ansett som viktig for vår psykiske helse og livskvalitet. Før pandemien var 1 av 3 studenter ensomme, men dette tallet har nå økt til 3 av 5. Fra før av vet vi også at unge studenter skårer lavere på subjektiv livskvalitet, enn yrkesaktive i samme aldersgruppe. Fra SHoT 2018 ser vi at dette går igjen, der det er de yngste studentene som rapporterer høyest omfang av ensomhet.
I SHoT 2018 ble det pekt på at studenter fra institusjoner med høy grad av studentfrivillighet også er det som rapporterer minst ensomhet. Dette er interessant å sette opp mot resultatene fra Studiebarometeret 2020, der det blir svært synlig hvor viktig møteplassene i hverdagen er for studentenes trivsel. Hele 77% svarte at de savnet det sosiale studentmiljøet de hadde før nedsteningen i mars 2020.
Hvilke tiltak kan hjelpe studentene?
I løpet av workshopen ble det nevnt en rekke tiltak som skulle hjelpe studentene. Blant annet ble en mentorordning nevnt, der særlig førsteårsstudentene følges opp av betalte studiementorer, slik at studentene får en tettere oppfølgning under studiestart. Ulike møteplasser med lavterskel var også en gjenganger. Møteplassene bør være regelmessige, slik at det ligger en forutsigbarhet i hvor man kan gå for å møte andre. Tiltak som ble nevnt var blant annet; utvidede åpningstider i kantina på campus, spillkveld, bålpanne, livsmestringskurs, åpen telefonlinje for ensomme studenter, organiserte turgrupper utendørs, obligatoriske kollokviegrupper med fysisk oppmøte, og økonomiske støtteordninger til sosiale treff blant studentene. Det ble også nevnt å opprette ulike kurs der studentene kunne lære å organisere, systematisere og planlegge dagen bedre. I tillegg ble det nevnt at det er viktig å tilrettelegge for nye studentorganisasjoner, da de er et viktig verktøy for å arrangere sosiale sammenkomster for studentene, og kan fungere som et supplerende organ i det forebyggende arbeidet. Ikke minst er det å delta i organisasjoner en god plattform for å møte andre studenter med samme interesser.
Det ble raskt enighet om at en campus uten studenter, ikke er en ordentlig campus. Flere ansatte savnet å se studentene på sin utdanningsinstitusjon, og uttrykte bekymring rundt den psykososiale helsen til studentene. Førsteårsstudentene ble spesielt nevnt, da disse ikke fikk en ordentlig fadderuke. Det var også en felles oppfatning om at det var svært krevende å nå ut til studentene, spesielt når forelesningene foregår digitalt. Det var også enighet om at det fantes mange gode tiltak som kunne iverksettes for å hjelpe studentene, men at disse måtte samles på en felles plattform for å gi studentene en oversikt over hvilke muligheter de hadde.
Hva skaper utfordringer for tiltak?
De større institusjonene ga uttrykk for at dem slet med å finne gode løsninger da studentmassen var stor og smittesituasjonen så prekær at de fant det vanskelig å kunne gjennomføre tiltak. De mindre institusjonene sa derimot at de kunne gjennomføre en del tiltak ettersom studentmassen var mindre og smittesituasjonen lavere. Disse kunne også gjennomføre større og mer inngripende tiltak og dermed følge opp studentene enda bedre.
Grunnet ulikt smittetrykk i Norge har noen campuser kunnet vært åpne mer enn andre, og derfor også kunnet hatt mer fysisk undervisning. Noen campuser har uansett valgt mer digital undervisning tross lavt smittetrykk, slik at alle studenter har fått samme utgangspunkt i undervisningen.
Referanser
Deltaking støtte tillit og tilhørighet.pdf (helsedirektoratet.no)
Only the Lonely: A Study of Loneliness Among University Students in Norway| Clinical Psychology in Europe (psychopen.eu)
SHoT 2018 (studenthelse.no)
Livskvalitet i Norge 2020 (ssb.no)
studiebarometeret-2020_hovedtendenser_1-2021.pdf (khrono.no)