A-2 Lykkepromille – veien videre for rusmiddelforebyggende arbeid i fadderuken

Lenke til presentasjonen
Oppsummering av arbedsseminaret

Ingvill Skjold-Thorkildsen og Tine Øverseth Blomfeldt, Sammen Råd & Karriere, Studentsamskinpanden på Vestlandet
Blomfeldt er tidligere prosjektleder for Lykkepromille (2012-2016). Hun etablerte Fadderlederforum i Bergen, og Nasjonal Fadderkonferanse. Gjennom Lykkepromille har Blomfeldt aktivt jobbet for å forbedre fadderuken som et inkluderende mottak for de nye studentene. Forumene har gitt fadderorganisasjonene læringsnettverk på tvers av institusjoner og studiebyer. Skjold-Thorkildsen tok over som prosjektleder for Lykkepromille i juni 2016. Skjold-Thorkildsen har videreført prosjektets arbeid med fadderorganisasjonene, og utviklet Lykkepromilleappen som ble lansert ved semesterstart i 2017.
Oppsummering
Lykkepromille har vært et prosjekt siden mars 2012, med ansatt prosjektleder i SiB, og fra 2013 også i Sit. I løpet av høsten avsluttes prosjektet i Bergen i sin nåværende form. Hvordan kan samskipnader og læresteder fortsette innsatsen rundt det rusmiddelforebyggende arbeidet blant studenter, med vekt på fadderuken?
Sammendrag (Abstract)
Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT) viser i 2010 og 2014 at studenter i Norge har et mer risikofullt drikkemønster enn andre unge (Nedregård & Olsen, 2010; Nedregård & Olsen, 2014). Prosjektet Lykkepromille ble initiert av Studentsamskipnaden i Bergen i 2012, og har vært finansiert av Helsedirektoratet.
Hos SiB (nå Sammen) og Sit har det i flere år vært ansatt egne prosjektledere til rusforebyggende arbeid blant studenter. I løpet av 2017 avsluttes prosjektet i sin nåværende form. Selv om prosjektet kan vise til mange gode resultater, vil det fortsatt være behov for oppmerksomhet og innsats mot det rusmiddelforebyggende arbeidet blant studenter.
Folkehelseinstituttet viste nylig i en artikkel hvordan deltagelse i fadderuke og høyt alkoholkonsum gjennom studieåret hadde sammenheng med dårlig studiemestring og akademiske prestasjoner (Myrtveit et al., 2016). Samtidig vet vi at unge mennesker som drikker lite/ingenting, er mer ensomme (Pedersen, 2013). Et mottak av nye studenter med mindre fokus på alkohol, kan både styrke integrering av studenter som ikke drikker/drikker lite, og kanskje forebygge et høyt alkoholkonsum gjennom studietiden. Studentsamskipnaden på Vestlandet v/ tidligere og nåværende prosjektleder ønsker innspill og erfaringsutveksling på hvordan dette arbeidet kan videreføres og utvikles videre i samarbeidet mellom samskipnad og læresteder.
Referanser:
Myrtveit, S. M., Askeland, K. G., Knudsen, A. K., Knapstad, M., Olsen, R., Nedregård, T., & Skogen, J. C. (2016). Risky drinking among Norwegian students: Associations with participation in the introductory week, academic performance and alcohol-related attitudes. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 33(4), 361-380.
Nedregård,T. & Olsen, R. (2010). Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse 2010
Nedregård,T. & Olsen, R. (2014). Studentenes Helse og Trivselsundersøkelse 2014
Pedersen, W. (2013). Alkoholavholdende – en risikogruppe? Tidsskrift for den Norske Legeforening, nr.1, 133: 33-6.