Denne teksten er en sammenfatning av en workshop på årskonferansen 2020, og er skrevet av Mohammed Isak Abdullahi (NTNU), Stine-Mari Sjøholt (HiVolda), Victor Haugen Kristiansen (NMBU) og Emilie Grimnes Sørumshaugen (HiMolde). Alle studentmedarbeidere undert konferansen.
I denne digitale workshopen skulle deltakerne diskutere:
- Hvilke krav bør det stilles til pedagogikken i digital undervisning?
- Hvilke erfaringer har dere ved deres institusjon når det gjelder digital undervisning og hvordan har det påvirket deres hverdag?
- Hvordan kan digital undervisning tilpasses fremtidig undervisning når vi er tilbake til hverdagen?
Opplegget var tredelt men felles introduksjon, gruppe- og plenumsdiskusjon, som ble ledet av studentene selv. Det var 20 deltakere i tillegg til studentmedarbeiderne.
De viktigste funnene og erfaringene fra diskusjonene:
- Deltakerne opplever at studentene er mer usikre enn før.
- Det er ønskelig med mer opplæring og bedre tilgang på kurs og kunnskap. For eksempel gjennom egne kompetansesentre for (digital) undervisning.
- Digital undervisning har for det meste fungert som en erstatning for fysisk undervisning.
- Studenter og forelesere opplever rene digitale opplegg som mer krevende å følge og planlegge.
- Digital undervisning bør videreføres også etter at det åpnes for fysisk undervisning. Men en kombinasjon av digital og fysisk undervisning er ønskelig.
- Deltakerne ønsker mer midler og ressurser fra lærestedene for å få til gode digitale opplegg
Sorte skjermer & ingen kontakt
I mars 2020 ble studentenes hverdag brått digital: Zoom, teams og digital eksamen er den nye normalen. Nå som vi nærmer oss slutten på 2020, spurte vi oss hvordan har studentene tilpasset seg den digitale hverdagen og læringssituasjonen? For det første kan det sies mye fint om denne overgangen. Foreleserne har vært raske på å flytte undervisningsopplegget sitt til digitale plattformer, og det som mulig kunne vært en katastrofe for gjennomføringen av semesteret har, i all hovedsak, kommet i mål. Mange studenter er også fornøyde med den friheten et digitalt opplegg gir, og majoriteten uttaler også at det digitale opplegget gir tilnærmet likt læringsutbytte som det som var tidligere. Likevel har den raske overgangen til digitale læringsplattformer også avdekket en rekke begrensninger. En erfaring er at den læringen studentene gjør i samspill, den sosiale læringen, har blitt dårligere. Studentene har vanskeligere for å lære av hverandre når de ikke lenger omgås sosialt. Hva har det å si at det daglige møtet med andre studenter er byttet ut med sorte skjermer på zoom?
Det oppleves at studentene stiller flere spørsmål og er mer usikre i den digitale hverdagen. Studenter må forholde seg til mange ulike frister og oppgaver i løpet av et semester. Hvordan man skal håndtere denne hverdagen lærer mange studenter ikke av å lese kunngjøringer med frister og informasjon, men nettopp ved å spørre hverandre. Deltakelsen ikke bare i undervisningen, men i hverdagen, er i så måte viktig for at studentene skal mestre studenttilværelsen. Kanskje, er det nettopp derfor de som jobber direkte med studentene opplever flere spørsmål som de tidligere ikke fikk. Studentene trenger god kontakt med medstudenter for å kunne mestre studielivet. Det er åpenbart at digitale plattformer har stort potensiale. Både som plattformer for læring, men også som sosiale plattformer. Spørsmålet vi sitter igjen med etter snart et år med digital undervisning er: Hvem faller utenfor i en slik digital studiehverdag? Og, ikke minst, hvordan når man dem?
Krav til pedagogikken i digital undervisning?
«Hvilke krav bør det stilles til pedagogikken i digital undervisning?»
Deltagerne mente at det burde være en pedagogisk tanke bak den digitale undervisningen. Noen skoler har etablerte kompetansesentre. Personene som arbeider ved sentrene, skal være pedagogisk utdannet, og kan blant annet hjelpe med metoder for hvordan man kan unngå for mye enveiskommunikasjon under forelesningene. Flere deltagere ønsker seg nemlig mer pedagogikk i egen utdanning. Det ble også ytret et ønske om ordninger for å ta kurs og videreutdanning mens man arbeider. Deltakerne understrekte at dette er viktig for at skolene kan legge til rette for god digital undervisning.
OsloMet har iverksatt noe som heter «Digin». Digin jobber med å lage forskjellige kurs på digitale plattformer. Der kan man blant annet lære hvordan man bruker ulike digitale plattformer og hvordan aktiviserer studentene til å bruke dem. Det har vært stor aktivitet der i høst. Uavhengig av hvordan forelesningen blir lagt opp må man bruke de mulighetene man har. Som foreleser ligger det verdi i å ofte komme med spørsmål til studentene. Man må hjelpe dem til å komme inn i et miljø og prøv å kompensere for det som ikke finnes i digital undervisning. Ta for eksempel de små diskusjonene om forelesningen i pausene. Med digital undervisning finnes ikke lengre disse små samtalene. Her ble det foreslått å benytte breakoutrooms i Zoom, som kan ha noenlunde samme funksjon.
Noen deltakere mente at digitaliseringen til nå stort sett har handlet om digitale forelesninger. De mente at det også er viktig å tenke på hvordan man kan ta i bruk forskjellige digitale hjelpemidler for å forbedre forelesninger. Erfaringer man gjør seg nå kan bli like viktige etter Covid-19-pandemien er over. Bredden av deltagerne i workshopen var enige om at digital undervisning aldri kan erstatte fysisk, men at det er potensiale for å forbedre og supplere den tradisjonelle fysiske undervisningen.
I mars ble ansatte på lærestedene nødt til å flytte undervisngsopplegget over på digitale plattformer. Fordi ansatte hadde veldig forskjellige kompetansebakgrunner, opplevde deltagerne det som veldig tilfeldig hvordan undervisningen ble. Noen har fått til overgangen på en meget bra måte, mens andre har syntes det har vært vanskeligere. Flere deltakere poengterte at det alltid vil være ulikt hvilken kompetanse man har i det digitale, og det er vanskelig. Det ble uttrykt et ønske om en form for obligatorisk opplæringspakke for alle som driver digital undervisning, og at alle må ha en viss grunnleggende kompetanse innen IT. På den måten vil alle få forutsetningene til å lykkes med heldigital undervisning. Her ble det påpekt at det alltid vil være enkelte som liker bedre å undervise fysisk enn digitalt, og omvendt. Noen vil derfor alltid gjøre det ene bedre enn det andre. Det ble også uttrykt medfølelse for de faglige ansatte og at det burde være rom for at de selv kan velge hvordan undervisningen skal legges opp.
Deltakerne var enige i at man må se på det digitale som et redskap, og en mulighet for sosial interaksjon med studentene. Utfordringen ligger i tidsperspektivet. Det krever tid og ressurser for å skape gode digitale forelesninger. Utstyret man har tilgjengelig kan begrense arbeidet, og det burde derfor satses på gode tekniske løsninger. Det er særlig viktig i perioden vi er i nå, med undervisning som motiverer og aktiviserer studentene. Flere uttrykte bekymring for ensomheten blant studentene, og påpekte hvordan aktiviserende undervisning og digitale opplegg kan være viktig for å forebygge ensomhet. Hovedutfordringen ligger i tid og ressurser, og det gis uttrykk for at en økt støtte fra administrasjonen hos lærestedene.
Erfaringer fra digital undervisning i institusjoner
«Hvilke erfaringer har dere ved deres institusjon når det gjelder digital undervisning og hvordan har det påvirket deres hverdag?»
Flere skoler sa at førsteårsstudentene har vært prioritert. Men ingen har kunnet tilby dem kun fysisk undervisning. Flere har fått en blanding av fysisk undervisning i mindre grupper, og noe digital undervisning, og det blir konstatert at dette har fungert. Deltakerne sier at det har vært viktigst at disse nye studentene får komme på skolen, fordi de ikke kjenner hverandre eller skolen. For andre- og tredjeårsstudenter har undervisningen for det meste gått digitalt, men disse studentene håndterer det også bedre. Som tidligere nevnt i teksten har OsloMet hatt god hjelp av Digin, som har kurset deres ansatte, men det ble også poengtert at du må bruke de mulighetene du har tilgjengelig. De fleste lærestedene har klart å levere tilnærmet like god undervisning, men de hadde selvfølgelig håndtert overgangen bedre hvis de hadde vært forberedt. Generelt erfarte deltagerne at undervisningen er bra, omstendighetene tatt i betraktning. Studentene er fornøyde under de forutsetningene de har hatt.
Hverdagen ble for mange dramatisk påvirket, og mange har jobbet lange dager for å følge opp studentene på en god måte. Det oppleves som vanskeligere å motivere studentene. Det nevnes at spesielt praksisperioder har vært vanskelig mange steder, og at dette for noen steder ikke ble bra for noen, verken studenter eller ansatte. Lange dager kun foran en PC-skjerm oppleves for mange som mer krevende enn samme tid i forelesninger. En foreleser nevnte at det har vært en stor utfordring å ikke kunne lese studentenes kroppsspråk. Med fysisk undervisning var det mulig for foreleser å se på ansiktsuttrykk når noe måtte gjentas eller når klassen ikke forstod det som ble forelest. Dette gjelder spesielt i teoretisk tunge emner som har lite stoff som egner seg for diskusjoner. Feedback fra ansiktsuttrykk var veldig til hjelp. Fag med modeller og tegninger har det vært spesielt utfordrende å få til uten tavle. Noen har benyttet bilder man trykker seg gjennom steg for steg, men uttrykker at dette ikke er en god løsning.
De fleste deltakerne ytret at å gjennomføre digitale opplegg kunne være utrolig energikrevende. Det er vanskelig å undervise når studentene ikke har på kamera og man ikke får noen respons. Når bare en tredjedel av studentene deltar i diskusjoner gjør det også tungt å holde et interaktivt opplegg. For å få en gruppefølelse så kreves det mye planlegging, og man rekker gjerne ikke alt man ønsker å få til. Her påpekte noen at engasjementet sjelden er 100 prosent ved fysisk deltakelse heller. Det er ofte de samme studentene som er aktive både fysisk og digitalt. Man må tenke over om man bare flytter det fysiske over på digitalt, eller om man faktisk må gjøre endringer når plattformen for undervisning endres. Det skal også sies at det er krevende for studenter å sitte på digitale forelesninger. Det er tungt å sitte og følge med på en skjerm. Det ble diskutert om studentene kunne se videoer individuelt på forhånd som kunne diskuteres sammen når studentene møtte sammen digitalt, istedenfor å samle alle i forelesning.
Noen deltakere erfarte at studentene ga uttrykk for at det ble gitt flere oppgaver etter at undervisningen ble digital. Dette kan få uheldige konsekvenser. For det først kan det oppleves som mer utmattende for studentene. For det andre kan studiepoeng i forhold til arbeidsmengde oppleves som skeivfordelt. Noen poengtere at dette gir rom for en negativ spiral som fører til mer ensomhet hos studentene.
Digital undervisning og fremtiden
«Hvordan kan digital undervisning tilpasses fremtidig undervisning når vi er tilbake til hverdagen?»
Selv om alle deltakerne ønsket seg tilbake til en hverdag uten pandemi, kom det fort poengtert at det ikke nødvendigvis var ønskelig å gå tilbake til slik ting var før pandemien. Det er lurt å se på hvilke erfaringer som er viktig å ta med seg videre. Et poeng som kom fram, var hvordan studenter vil bli mer vant til å jobbe digitalt. Noen institusjoner hadde tatt i bruk en form for hybrid-undervisning: Der en del av studentene følger med digitalt, og resten av klassen har fysisk oppmøte. Deltakerne hadde erfart noen utfordringer med opplegget. For eksempel hvem av disse gruppene som får mest oppmerksomhet fra foreleser. Likevel ble dette trukket frem som et spennende konsept som kan fungere veldig bra – med litt utbedring. Denne måten å undervise på kan også gjøre det enklere for studenter å få med seg alt, dersom man er syk eller man er fjernstudent.
Noen tok til orde for at digital undervisning er mer effektivt, og at dette i fremtiden kan gjøre undervisningen mer fleksibel. «Breakoutrooms» i Zoom gjør det for eksempel enkelt å strukturere gruppediskusjoner. På den annen side trakk også flere frem at det er viktig å huske på det mellommenneskelige, de sosiale interaksjonene, og de behovene som studentene har for å lære av hverandre. Det var enighet om at man burde inkludere mer digital forelesning i undervisningen, men at det aldri kan erstatte fysisk undervisning totalt.
Referanser
Hølland, T. (2020). Slik får du mest mulig ut av den digitale undervisningen. Hentet Desember 04, 2020 fra Studenttorget.no: https://studenttorget.no/index.php?show=41&expand=41,3795&artikkelid=20249
OsloMet – storbyuniversitetet. (2018, August 6). God digital undervisning krever bedre pedagogikk. Hentet fra Forskning.no: https://forskning.no/partner-oslomet-skole-og-utdanning/god-digital-undervisning-krever-bedre-pedagogikk/1216418