Skrevet av Morsal Saba, student ved Universitetet i Bergen og leder i fagutvalget Heliks
Et studentorgan er et velkjent begrep som, ifølge universitets- og høyskoleloven § 4-1, kan bli sett på som et organ ”for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens styre.” Et godt eksempel på et studentorgan kan være en linjeforening, et fagutvalg, eller generelt en studentorganisasjon som kan snakke på vegne av studenter. Dette er kanskje det første man tenker på når man hører ordet ”studentorgan”, men det som kanskje ikke alle er klare over enda, er at slike studentorgan kan være langt mer verdifulle enn forventet.
Studentorganer har kanskje blitt sett på som for eksempel et klagesenter, eller en enhet som organiserer kun sosiale arrangement og holder kommunikasjonslinjen sin primært til studenter. Men et studentorgan kan være mer enn det. Basert på mine erfaring som en aktiv student i ulike verv siden mitt førstesemester ved universitetet, har jeg innsett at studentorganer er faktisk en viktig resurs. De er en reel ressurs som institusjoner burde dedikere mer oppmerksomhet til, spesielt når det gjelder forbedring av mottak og førstesemesteret ved høyere utdanning. Hva kan de bidra med, spør du kanskje? Mye!
For eksempel er fagutvalget Heliks, fra Molekylærbiologisk institutt (MBI) ved UiB, svært opptatt av å forbedre både det sosiale og det faglige miljøet på instituttet. Mine styremedlemmer og jeg har et spesielt fokus på å få nye studenter til å føle seg som en del av et inkluderende miljø, allerede fra starten av deres studie. Dette gjør vi ved å alltid hilse på de nye studentene under mottaksuken, og å invitere dem på grilling i parken. På grillingen inviterer vi også klasselederne og fadderne deres, hvor vi står for engangsgrill o.l. Dette bestemte vi oss for å gjøre fordi vi ønsket å la alle bli kjent med hverandre i et veldig avslappet miljø. I de siste fire årene har jeg også lagt merke til at stadig flere nye studenter søker informasjon om hvordan det er å utdanne seg som en molekylærbiolog. Og siden styret består av bachelor- og masterstudenter fra alle år, kan slike sosiale samlinger være en gyllen mulighet til å stille alle slags spørsmål. Spørsmålene variere fra enkle spørsmål som ”hvordan er det å studere her?”, ”hvordan er miljøet?”, og ”hva slags fag har dere tatt og hvordan har det vært?”, til store spørsmål som ”hva kan man bli i fremtiden?”.
På basis av studentenes usikkerhet rundt hva de går til, og mangel på tilhørighet når de først begynner å studere, prøver vi i Heliks å være så synlig og tilgjengelig som mulig. Vi arrangerer et eget sosialt arrangement bare for førsteårsstudentene, litt etter mottaksuken, slik at de føler seg tatt vare på og utvikler vennskap med hverandre. Men det er ikke bare en sosial tilhørighet som de er ute etter. I de siste fire årene har vi også observert en økende behov etter tilhørighet for deres utdanning og institusjon, ettersom flere stiller spørsmål slik som overnevnte spørsmålene. Kanskje de ønsker svar på disse spørsmålene fra en student sitt perspektiv?
Behovet etter den faglige tilhørigheten, og svarene på spørsmålene deres, prøver vi å dekke ved å ha et faglig arrangement som vi kaller for ”Bachelorkveld”. Bachelorkvelden blir holdt senere i førstesemesteret, og går ut på at eldre studenter presenterer valgfag som de har tatt. De nye studentene er interessert i dette ettersom de må ta valgfag neste semester, og fordi de kan få både et objektivt- og studentperspektiv på fagene. En god del av studentene er også så ivrige for å planlegge deres studieløp, at vi åpner dørene for dem for arrangementet ”Hvordan er det å bli masterstudent ved MBI?”. Sistnevnte arrangementet har primært vært for tredjeårsstudenter, hvor vi inviterer masterstudenter for å fortelle litt om sin masteroppgave og det å være en masterstudent ved MBI. Men i de siste årene har også mange førsteårsstudenter deltatt på sistnevnte arrangementet. Styret har generelt opplevd at stadig flere førsteårsstudenter deltar i våre faglige arrangementer, deriblant også karrieredagen som vi arrangerer hvert år. De nye studentene er så aktive i å hente informasjon og å forme sin utdanningskontekst, at i år hadde vi rekordmange førsteårsstudenter som konkurrerte for å bli med i Heliks-styret. Da jeg spurte om deres motivasjon for å bli med i Heliks, kommenterte de med at de ønsket å være med å forme og forbedre det sosiale og faglige miljøet ved MBI.
Men hvor kommer samarbeidet med institusjonen for å gjennomføre disse tiltakene, har du kanskje lurt på? Engangsgrillene o.l. som vi står for, blir egentlig betalt av instituttet. Rommene som vi bruker for å holde arrangementene, får vi bruke ved hjelp av instituttet. ”Hvordan er det å være master ved MBI?”-arrangementet blir utført i samarbeid med masterstudentene ved instituttet, hvor instituttet er villig til å finne og sende oss representanter fra de forskningsgruppene som vi ikke får tak i. Bachelorkvelden er et arrangement som studieveileder er villig til å delta på, for å formidle informasjon dersom vi trenger det, og svarer på spørsmål om vi lurer på noe i forkant. Instituttet og studieveilederen sitt samarbeid med oss i sånne tilfeller kan kanskje bli sett på som noe smått, men det gjør faktisk en stor forskjell for studentene. Studieveilederen er også flink til å unngå å generalisere alle studenter, men heller ser studenter som enkeltindivider når det trengs. Og ettersom vedkommende også har en bakgrunn i molekylærbiologi, er hun også svært dyktig i å komme med råd om ulike fag og fagligrelaterte tema. Det er nemlig viktig at studieveilederen vet litt mer om fagene, enn kun det som står i emnebeskrivelsene på instituttet sin hjemmeside. Det kan være alt fra store til små informasjon, som kan forbedre studenthverdagen til studentene.
Styret stiller også opp når instituttet trenger vår hjelp i retur, for eksempel da vi ble spurt om å selge vafler under Åpen Dag. Instituttet brukte en del av budsjettet til å spandere vafler på elevene, og de som hjalp til med å gjennomføre Åpen Dag, hvor pengene gikk til Heliks. Siden Åpen Dag blir brukt som rekruttering til studiet, ble vi dermed også med for å bidra til rekruttering av fremtidige molekylærbiologer til instituttet. Heliks-styret har ellers også bidratt til å formidle studentenes synspunkt i saker som instituttet er opptatt av, og jobber med å være et godt team ved å høre på hverandre og følge opp hverandres råd der det lar seg gjøre.
Det gode samarbeidet mellom instituttet og Heliks-styret har faktisk ført til at avstanden mellom studenten og institusjonen har blitt mindre, og flere studenter føler nå en tilhørighet til MBI og deres utdanning. Denne tilhørigheten observerte vi tydelig når hele 50% av studentene, både bachelor- og masterstudenter, besvarte en undersøkelse som Heliks utførte om instituttet. Hovedtemaet til undersøkelsen var om MBI skulle forbli et eget institutt, eller bli sammenslått med et annet institutt. Basert på besvarelsene, nesten alle ønsket å ha MBI som et eget institutt, og mente at det sosiale og faglige miljøet burde bli bevart. Da vi leverte rapporten om undersøkelsen til instituttet, var det svært motiverende for oss å føle oss bli hørt og at MBI-styret uttrykte deres takknemlighet for vårt initiativ. Denne takknemligheten kan også motivere de nye studentene, ettersom de observerer et tett samarbeid mellom fagutvalget og institusjonen, og føler at til og med en førsteårsstudent kan bli sett og hørt på.
Alt tatt i betraktning, kan vi si at det er mange støttespillere som er med å forbedre studenthverdagen, hvor et studentorgan også kan være med å spille en veldig viktig rolle. Dette er fordi et studentorgan er med å holde studenter aktive ved siden av studiene, og kan være med å aktivisere dem også når det gjelder selve studiekonteksten. Dagens studenter er aktive både når det gjelder å forme sine egne utdanningssituasjon, og medstudentene sine. Å forme sine medstudenters utdanningssituasjon krever derimot litt hjelp fra institusjonen sin side, som kan bli sett på som en gyllen sjanse til å utforske et nytt og spennende samarbeidsterritorium.
