Studier av frafall og gjennomføring (Astin, Tinto, Pascarella & Terenzini) viser at oppstartsprosessen er avgjørende for i hvor stor grad studentene trives, mestrer og gjennomfører sine studier.
Utfordringene studentene har med overgangen, fra skole som elev til universitet/høgskole som student, er krevende. Ikke bare skal man finne seg til rette sosialt og praktisk, man skal også utvikle nye ferdigheter i det å kunne håndtere hverdagen både i og utenfor studiene. Mange er også usikker på om de har valgt rett lærested og studium, og hva betyr «ansvar for egen læring» egentlig?
For mange er overgangen så overveldende at de velger å slutte. Mange faller fra, på tross av at de har gode faglige forutsetninger. I tillegg får vi urovekkende meldinger om at et stort antall studenter sliter med psykiske utfordringer.
Mentorgrupper har noen steder gitt gode resultater med bedre gjennomføring og bedre faglige resultater. Studenter som har deltatt i mentorgrupper rapporterer også om godt sosialt felleskap og trivsel. Positive erfaringer har medført at departementet forventer at lærestedene følger opp med mentorordninger for alle nye studenter.
Men hvordan få til mentorordninger som virker? Flere læresteder har startet opp og mange er positive, men erfaringene er delte. Slike ordninger koster tid og ressurser, og resultatene er ikke nødvendigvis målbare. Man kommer lett inn i en negativ sirkel der begrenset tilgang på ressurser medfører at tilbudet blir begrenset til et minimum og effektene uteblir.
Ofte blir også slike tilbud gjennomført av relativt nytilsatt personale som i beste fall overtar noen rutinebeskrivelser, og gjør så godt de kan uten helt å vite hvorfor. Andre steder overlates det hele til studentene og fadderordninger, noe mange nye studenter velger bort, blant annet av prinsipielle årsaker.
Denne presentasjonen tar dere gjennom en ordning med mentorering i grupper som har fungert og gitt resultater i over 20 år ved UiB. Dere vil få en skisse til det som må gjøres i forkant med informasjon og koordinering, og noe om rekruttering og opplæring av mentorer. En gjennomgang av selve mottaket vil stå sentralt. Om tiden strekker til, vil det også bli snakket om hvordan gruppene kan følges opp videre utover i det første studieåret. Avslutningsvis vil det bli vist hvordan ordningen kontinuerlig kan analyseres med tanke på stadige forbedringer og tilpasninger til både student 1.0, 2.0 og når tiden kommer 5.0.
Innlegget henvender seg til dere som ønsker å få i gang, eller/og skal planlegge, organisere og gjennomføre en slik ordning. Men det retter seg også til dere som allerede driver med mentorering i grupper og som kanskje har noen utfordringer med å oppnå de store effektene.
Se presentasjonen fra konferansen her:
Presentasjon av innleder:
Harald Åge Sæthre har i over 30 år arbeidet ved UiB, med prosjekter gjennom hele studieløpet, fra rekruttering, mottak og innholdet i studiet til ferdig utdannede kandidater. På bakgrunn av erfaringene fra UiB og med utgangspunkt i internasjonal forskning, har han gitt ut boken Å tilrettelegge for at studentene skal lykkes. I 2024 satser han på å komme ut med en ny bok om mentorering i grupper som han skriver med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).
Sæthre var initiativtager til Kompetansenettverk for studenters suksess i høyere utdanning. Han ledet arbeidet da nettverket startet opp i 2017 og var sekretariatsleder ut 2021.
Sæthre sitter i den faglige komiteen som årlige arrangerer EFYE (European First Year Experience) konferanser rundt om i Europa. Han var hovedansvarlig for konferansen i Bergen i 2015.
Sæthre har deltatt aktivt i debatten rundt frafall og studenters psykiske helse på NRK-ytring og i Khrono. Seinest med innlegg i Khrono nå i september.