Denne teksten er en sammenfatning av en diskusjon på årskonferansen til prosjektet og er innledet og sammenfattet av: Tonje Hemre Sæthre og Jenny Neuhaus, begge studenter ved Universitetet i Bergen.
I den siste tiden har #Metoo preget nyhetene og ikke minst sosiale medier. Det startet med Weinstein og filmmiljøet i Hollywood, men har avdekket at dette er en omfattende utfordring som berører de fleste samfunnsområder, også høyere utdanning. Vi kan lese at mange studenter slutter studiene på grunn av slike opplevelser. Mye tyder på at dette er en utfordring som gjelder alle utdanninger og som må tas alvorlig i lang tid fremover. Her må flere avdelinger inn for å møte de personalpolitiske sidene. For studentene har vi to utfordringer; (1) hvordan arbeider vi for å unngå at studenter trakker over overfor andre studenter og (2) hvordan setter vi studenter i stand til å møte/takle situasjoner der de selv blir trakassert.
#Metoo er en popularisert emneknagg i sosiale medier som opprinnelig ble brukt av den afroamerikanske menneskerettighetsaktivisten Tarana Bruke. Hun ønsket med kampanjen å øke bevisstheten rundt seksuelt misbruk og angrep i samfunnet. Det var så skuespillerinnen Alyssa Milano som populariserte bruken av emneknaggen da hun i en melding på Twitter i 2017 oppfordret kvinner til å bruke #Metoo foran sin historie om trakassering.
På konferansen «Studentene skal lykkes!» 11.-12. desember 2017 hadde deltakerne mulighet til å diskutere utfordringer #Metoo reiser for studenter i høyere utdanning i en egen sesjon. Deltakerne drøftet problemstillingen i grupper ved hjelp av webtjenesten «padlet» før det ble gjennomført en diskusjon i plenum. For å se stikkord til diskusjonen gå inn på denne siden.
Problemstillinger og løsningsforslag
Varsling og varslingssystemer
Hvor skal studenten melde fra dersom de blir utsatt for seksuell trakassering? Hvilke retningslinjer gjelder?
- En del institusjoner har alt egne system til slike saker og andre er på vei til å implementere slike systemer. Det må i dette systemet tas høyde for at studenten kan bli utsatt for trakassering både i undervisningssituasjoner, i praksis, og når studentene utveksler til andre institusjoner. Når noe eksempelvis skjer i utlandet, trenger man gode rutiner og noen studenten kan henvende seg til for å få hjelp. I dag har en for eksempel beredskapsavtale med sjømannskirken.
- Studentene trenger også å vite; hvordan skal en si fra?
Derfor er det viktig at en har god informasjon om fremgangsmåten for tilbakemeldinger om trakassering. En kan gjerne ha informasjonsfilm som viser hvordan studenten skal gå fram. Det er også viktig at relevante nettsteder er tydelige og oversiktlige. I en slik prosess må en også være bevisst på at trakassering kan være svært krevende å si fra om for den enkelte student. Derfor må en sørge for at alt er godt tilrettelagt og enklest mulig for å gi tilbakemelding. - Hvem skal studentene henvende seg til?
Det er viktig med en fast kontaktperson for henvendelser for å senke terskelen for å si ifra. Studieveiledere er en av de største gruppene som gjerne møter slike saker. Derfor er det essensielt at alle studieveiledere har oversikt over hvilke rutiner man forholder seg til slik at studenten møtes med god informasjon om hva han eller hun kan gjøre og hvordan saken skal tas videre. Også tillitsvalgte er en gruppe som kan møte spørsmål rundt trakassering. Her er det viktig med opplæring i varslingssystemer som anvendes og hvordan informasjon skal håndteres. Det skal føles greit og lett gjennomførbart for studenten å rapportere inn hendelser.
Tidlig informasjon
Informasjon om trakassering og bevisstgjøring av hva som er uakseptabel atferd må bli gitt i oppstartsuken. Det skal påpekes at det er nulltoleranse for trakassering blant studenter og blant studenter og ansatte. En skal også her forklare og tydeliggjøre saksgang og konsekvenser det kan ha. Et eksempel fra Nord Universitetet er et godt samarbeid med politiet. Kampanjen «kjernekar» gir informasjon ut til fadderne i oppstartsuken og skal forebygge uønskede situasjoner med god opplæring. Fadderne skal følge studentene i fadderuken og er dermed en viktig ressurs å samarbeide med. Her er temaer som bevisstgjøring, rolleavklaring, eierskap og ansvar viktig å ta opp.
Tidlig informasjon i forbindelse med praktisk arbeid i studieløpet er viktig, og informasjon om temaet bør tas opp i de praksisforberedende kursene.
Ledelsen som rollemodeller
Det er viktig at ledelsen har tydelige holdninger og en god kultur – ansvaret starter på toppen. Samtidig er det viktig å vite at det er en forskjell når en møter trakassering mellom studenter, og når en møter trakassering mellom en ansatt og en student. Prosessbehandlingen kan oppleves ulikt for de ovenfor nevnte scenarioene som ofte skyldes arbeidsmiljøet blant de ansatte. Det er særs viktig med lik behandling av henvendelser når en makthavende person, som en ansatt representerer, utøver trakassering på en student og når studenter trakasserer hverandre. En må være bevisst på hvem som skal håndtere saken og hvem som sitter med ansvaret. Det kan være lurt å kreve en nøytral part for begge sider uten at flere ansatte involveres i saken.
Ord mot ord
Trakassering kan ofte bare være ord mot ord, så hvordan løses slike saker? Det er ofte etiske spørsmål og hver enkelt sak må sees på individuelt. Samtidig må en ikke avfeie saker, men ta tak i dem slik at den som melder fra opplever å bli ivaretatt og hørt.