Tirsdag kl. 14.15-15.15 i Seminarrom A/B
Merete Ræstad, Høgskolen i Sørøst-Norge (USH)
Ræstad er førsteamanuensis ved Institutt for realfag og industrisystemer ved Høgskolen i Sørøst-Norge, der hun nylig fått ansvaret for rekruttering og studenttilfredshet. Tidligere har hun vært prorektor for utdanning ved HBV, og innehatt en rekke stillinger og verv hvor studenters læring og læringsmiljø har vært i fokus.
Oppsummering
Mange tiltak med mål om å få studentene til å lykkes er kun rettet mot studentene i første semester. Deretter er det mye opp til den enkelte underviser, noe som gjør at det ofte blir nedprioritert. Et gjennomgående emne over alle studieårene kan ivareta behovene for både innhold og kontinuitet.
Sammendrag (Abstract)
Det er etter hvert mange tiltak som er rettet mot førsteårsstudenten for at han skal få en best mulig start og komme seg gjennom det første vanskelige året. Det er satt i et slags system via studieforberedende kurs, mottaksprogram, førsteårsseminarer, og ulike studiemestringskurs. Det meste av dette er det studieadministrativt personell eller sosialrådgivere som har ansvaret for. Det meste er en del av et institusjonelt opplegg, men noe blir også personavhengig.
Men hva skjer så?
Erfaringen er at man allerede i 2. semester til en viss grad slipper taket, og tenker at studentene nå kan klare seg selv. De skal ta ansvar for egen læring. Hva som gjennomføres av aktiviteter og tiltak som kan bidra til at studentene får best utbytte av studiene (og med det lykkes), er mye opp til den enkelte faglærers eller det enkelte fagmiljøs bevissthet og engasjement. Det betyr at fokus som ikke kan karakteriseres som direkte faglig ofte blir nedprioritert.
Man vet kanskje ikke alltid hva som skal til heller og heller ikke hvordan det kan gjennomføres?
Hvilken støtte studentene trenger vil blant annet være avhengig av hvor i studieløpet de befinner seg. Et eget emne som går over alle studieårene, med en egen emneansvarlig, kan ivareta behovet for kontinuitet i støttearbeidet, systematisering, synliggjøring av behovene og ansvarsfordeling.
Fins det noen erfaringer?
Mastergraden i Systems Engineering ved HSN går over 3 år og inkluderer praksis som en obligatorisk del av utdanningen. Reflective practice er et emne i mastergraden som er gjennomgående gjennom alle 3 årene og som har til hensikt å få studentenes læringsutbytte fra praksis til å bli best mulig. Emnet inkluderer korte seminarer 1-2 ganger per semester med ulike temaer. Erfaringene tilsier at studentene lærer mer fra praksisperioden og blir tryggere i den jobben de skal utføre.
Erfaringer med dette emnet kan overføres til hvilken som helst utdanning, også uten praksis, for å ivareta noen av de behovene for systematisering og ivaretakelse av «førsteårsstudent – tankegangen» videre i studiet.
Erfaringene med emnet Reflective practice er fra mitt PhD-arbeid: «Developing reflective engineers. Including work practice in the curriculum» fra 2014.
Meny
Meny