Tirsdag kl. 14.15-15.15 i Auditorium Egget
Ingunn Rødland, Universitetsbiblioteket i Bergen, Bibliotek for realfag
Oppsummering
Opplevelse av tilhørighet til campus og studiemiljø i første studieår kan være en avgjørende faktor for gjennomføring av et studium. I januar 2018 flytter Bibliotek for Realfag inn i nye lokaler i Realfagsbygget ved UiB. Vi ønsker der å skape et sted der det er naturlig for studenter å møte medstudenter og ansatte ved institusjonen, både for sosialt samvær og faglig utvikling. Skal vi lykkes med dette er vi avhengig av godt samarbeid med både faglige og administrative enheter ved fakultetet.
Sammendrag (Abstract)
De aller fleste høyere utdanningsinstitusjoner har biblioteklokaler tilgjengelig for studenter. Fordi det har vært viktig at veien til bøker og tidsskrifter ikke skulle være for lang, har biblioteket ofte en sentral beliggenhet på campus. I dag, etter hvert som mange av de tradisjonelle bibliotektjenestene er gått over til elektroniske tjenester, er det fysiske biblioteket først og fremst benyttet som arbeidsplass av studenter.
Med boken The great good place introduserer sosiologen Ray Oldenburg begrepet «det tredje stedet» Et sted som ikke er hjemme, ikke er jobb, men et annet sosialt sted man oppsøker frivillig. Han mener slike steder er viktige for samfunn med tanke på blant annet samfunnstilhørighet og samfunnsengasjement. Et velfungerende bibliotek kan ha en slik funksjon på campus. Her kan studenter treffe andre, også de som befinner seg på ulike steder i studieforløpet, fra ulike fagdisipliner, og som har en annen sosial bakgrunn enn den de selv har. Studenter som oppholder seg her, vil da ha større sjanse for å skape seg et nettverk og en tilhørighet til utdanninginstitusjonen sin. I motsetning til en del andre typiske møteplasser for studenter, vil mange oppleve at det er en lav terskel for å oppsøke biblioteket. Her vil det ikke være noen forventing om aktiv deltagelse i sosiale aktiviteter. Selv uten å ta sosiale initiativ, vil en del likevel føle bånd til andre kjente fjes, blant annet ved at de selv opplever seg gjenkjent av medstudenter og bibliotekansatte. For noen kan dette være nok til å gi en følelse av tilhørighet. I følge Oldenburg er det likevel samtaler med andre som utgjør selve fundamentet for et slikt «tredje sted». Biblioteket må dermed tilrettelegge for at folk kan snakke sammen. Det er gjerne stikk motsatt av hvordan man tradisjonelt sett tenker et bibliotek, og man kan fort tenke at dette er i konflikt med biblioteket som et sted for stille lesing og egenrefleksjon. Samtidig er det slik at universitetspedagogikken i dag har skiftet fokus fra nesten bare forelesninger og pensumlisten som informasjonskilde, til at studentene skal jobbe aktivt med materielt sitt, gjerne i form av gruppearbeid og presentasjoner. Et biblioteklokale tilpasset dagens studenter bør derfor innredes slik at det er rom for alle disse aktivitetene, og det har vært en av utfordringene vi har fokusert på i innredningen av vårt nye lokale. En annen utfordring er at selv om vi får veldig gode tilbakemeldinger fra våre brukere, ser vi at det bare en mindre del av den totale studentmassen som oppsøker våre lokaler. Vi mener biblioteket har potensial for å bidra til trivsel og suksess på campus for langt flere studenter. Et tettere samarbeid med studieadministrasjon og vitenskapelig ansatte vil være viktig for å møte denne utfordringen. Blant annet kan man legge flere faglige arrangementer til biblioteklokalene. Mange bibliotek driver også aktivt med faglige støttefunksjoner som veiledning i akademisk skriving, siteringsteknikker og informasjonssøk. Her kunne man ha en god synergieffekt ved et tettere samarbeid med fagmiljøene. Andre støttefunksjoner som for eksempel studentsamskipnader og studentforeninger kan også invitertes til å bruke biblioteklokaler til noen av sine aktiviteter.
Meny
Meny