P2 – Karrierelæring i praksis – springbrett eller hinder?

Tid: tirsdag 7. desember, klokken 11:15
Rom: P35, PH170

Iver Martens, UiT – Norges arktiske universitet
Ingvild Lorentzen, UiT – Norges arktiske universitet
Iver Martens er Universitetslektor ved Institutt for geovitenskap, UiT. Iver er prosjektleder for det nyoppstardede emnet GeoIntern. Prosjektet har fått tildelt midler fra blant annet DIKU og er en del av den nasjonale SFU-en iEarth. Praksisemnet vil bli introdusert på geologiutdanningene på UiO og UiB denne høsten.
Ingvild Lorentzen er seniorrådgiver innen utdanningskvalitet ved Avdeling for forskning, utdanning og formidling på UiT. Ingvild har lang erfaring med karriereveiledning og karrierelæring og jobber med hvordan arbeidslivsrelevans bidrar til økt kvalitet i studiene.

Oppsummering

I denne presentasjonen diskuterer universitetslektor Iver Martens og seniorrådgiver Ingvild Lorentzen hvordan fagmiljø og faggruppe utdanningskvalitet ved UiT samarbeider for å utvikle og gjennomføre praksisemnet GeoIntern, samt hvordan vi kan bruke erfaringer fra dette emnet til å nå ut til andre disiplinutdanninger.
Behovet for økt samarbeid mellom akademia og arbeidslivet har blitt mer aktuelt de senere årene. Med praksisemnet GeoIntern inkluderer bachelorutdanningen i geologi ved UiT Norges arktiske universitet karrierelæring som en del av undervisninga for å gjøre utdanninga mer arbeidsrelevant.

Sammendrag

Arbeidspraksis, ansettbarhet og relevans er de delene av dagens undervisningsportefølje i MNT-fagene som studentene evaluerer lavest i nasjonale undersøkelser som Studiebarometeret, Kandidatundersøkelsen og andre. Arbeidslivsmeldingen har relevans i høyere utdanninger i fokus. Profesjonsfagene og fagskolene har gjennomført og utviklet gode modeller for arbeidspraksis i midlere og høyrere utdanning gjennom årtier. Hvordan kan disiplinfagene utvikle modeller som ivaretar de ulike perspektivene fra student, arbeidsgiver og akademia? Kvaliteten på slike emner må være høy, det skal sikres et høyt akademisk nivå tilpasset emnekode og studiebelastning, samtidig må emnet utformes med skreddersøm tilpasset bedriftenes ønsker og behov. En rekke undersøkelser påpeker hva slags ferdigheter studentene etterlyser mer trening i underveis i sine studier, og hva slags ferdigheter bedriftene setter høyest hos sine fremtidige arbeidstakere.
GeoInternship er et nytt emne ved Norges Arktiske Universitet som har adressert aktuelle problemstillinger på en nyskapende måte. Geofagsstudenter har de siste årene hatt problemer med å se sine studier i lys av et skiftende arbeidsmarked og nye problemstillinger for geologer.
Institutt for geovitenskap ved UiT og partnere i den nasjonale SFU-en (Senter for fremragende undervisning) iEarth har vi skaffet til veie finansiering til et treårig prosjekt GeoPraksis. Prosjektet har mottatt finansiering fra DIKU, Akademiamidler og interne prosjektmidler fra Result (UiT).
Våren 2021 startet vi opp GeoIntern som ett pilotemne på 6. semester for geofagsstudenter ved UiT. Våren 2022 skal dette piloteres nasjonalt, med første gjennomføring ved UiB, UiO og UiT parallelt.  Vi ønsker nå å summere opp de erfaringer og det vi har lært fra denne første gjennomføringen, for å kunne bidra til en systematisk overføring til andre disiplinfag med behov og interesse for en økt praksiskomponent i utdanningene. Systematisk dokumentasjon, kontinuerlig emneevaluering av så vel undervisere som studenter, vil være med på å skape en overførbar modell som andre studieretninger kan implementere til sitt bruk.
Emnet består av til sammen 12 forelesninger, caser og seminarer. Praksis i bedrift fordeles over tre perioder gjennom semesteret. Til sammen bidrar dette til en helhetlig utvikling hos studentene så vel faglig som personlig. Underveis skal studentene også levere tre arbeidskrav hvor de vil reflektere over egen arbeidsutførelse, og momenter de møter gjennom sine praksisperioder.
I metaperspektiv gir dette oss som undervisere og kursansvarlige en oversikt over studentenes læringsutbytte, og kan hjelpe til gode og konstruktive dialoger om erfaringer fra praksis og hvordan dette kan knyttes nærmere til faglige innhold.
Arbeidet har vist oss nytten av å samarbeide på tvers av karrierelæring og fagkompetanse for å dekke de nye kravene som stilles arbeidstakere i det 21. århundrets arbeidsmarked, både når det gjelder faglig relevans, men minst like viktig de overførbare ferdighetene som kommunikasjon, analyse, teamarbeid og nettverksbygging.

Stikkord

  • Forkunnskaper – erfaringer
  • Undervisningen
  • Studentenes egne drivkrefter
  • Eksterne drivkrefter