I USA kan de studiestart
Hvordan tar vi imot førsteårsstudenter på en måte som gjør at de ikke faller av studiene senere? De to HiOA-damene Silje og Beate dro på konferanse i USA i februar og lærte fra de beste om temaet First-Year Experience. I USA har de forsket på studiestart i fire tiår, og de vet hva som virker. I reisebrevet fra Silje og Beate kan du lese om hvordan man holder på studentene – og mange andre interessante betraktninger som angår oss som jobber med studenter.
Hei! Vi heter Silje Christine Andersen og Beate Thandiwe Dessingthon og er ansatt som henholdsvis studiestart- og studentlivskoordinatorer på Høgskolen i Oslo og Akershus. Vi er begge alumner fra HiOA, har vært aktive som faddere, i studentforeninger og i studentpolitikken og har et brennende engasjement for jobben vår (ikke hver dag selvfølgelig, men jevnt over). Vi ønsker at HiOA skal bli et bedre sted, og først og fremst for studentene. Uten dem hadde jo ingen av oss eller kollegene våre vært her, tross alt.
Første studieår
I midten av februar i år var vi så heldige å få reise på konferanse i USA. Vi har nettopp landet, blitt kvitt jetlagen og er i gang med å samle tråder fra alt vi lærte på turen. Temaet for konferansen, First-Year Experience, handler om mottak av førsteårsstudenter, om hva som skal til for å bygge identitet, unngå frafall og sikre et trygt og verdifullt første studieår.
Overgangen fra videregående til høyere utdanning er tøff, og mange faller fra i løpet av det første året. USA har tatt dette på alvor litt lenger enn oss her i Norge. I fire tiår har de forsket på tiltak for å ivareta førsteårsstudenter. Resultatene viser at å satse på førsteåret lønner seg for studentene og for hele institusjonen. De studentene som føler seg hjemme her, og blir tatt godt imot både akademisk og sosialt, har det bedre og gjør det bedre. De slutter ikke, de er mer engasjerte, og ikke minst opplever de i større grad at de mestrer studiene sine.
Med høye forventninger ankom vi derfor the Annual Conference of First-Year Experience i Atlanta, Georgia for å lære om hvordan de har profesjonalisert dette arbeidet på amerikanske universiteter. Da begynte et maraton av sessions, informasjon, googling av faguttrykk og diskusjoner om likheter og forskjeller i høyere utdanning på tvers av landegrenser.
First-Year Experience
Alle tiltak som settes inn for å gi førsteårsstudenter best mulig forutsetninger for å lykkes i høyere utdanning, utgjør det som i USA kalles First-Year Experience. Det er vanskelig å oversette til norsk, men det handler om hvilken opplevelse du har av det første året på studiet. Får du en pangstart, god oppfølging, faglig integrering og gode venner, er sjansen større for at du fullfører første semester. Derfra øker sjansen betraktelig for at du fullfører hele graden.
På konferansen merket vi at det gikk igjen mange temaer og utfordringer vi kjenner igjen hjemmefra. Blant annet ble det snakket mye om hvordan man kan unngå informasjonsdumping i studiestart og redusere antall plattformer studentene må forholde seg til. Noen amerikanske universiteter hadde eksperimentert med kontakt med studentene over sms. Mange tilbyr en obligatorisk interaktiv e-læring før studentene begynner, en såkalt «online orientation», og flere universiteter har hatt stor suksess med å gi informasjon via sosiale medier. Vi har fått inspirasjon til ulike aktiviteter og opplegg under studiestart, som i USA er delt i to og heter «orientation week» og «week of welcome», og lært om eldre studenter som støtter nye studenter både faglig og sosialt gjennom hele førsteåret, såkalt peer mentoring.
Noe av det vi har sett og hørt er lett å ta med hjem, mens andre tiltak er vanskeligere. Dette har stort sett med systemer og organisering å gjøre. Spesielt sliter nok vi Norge mest med at campusfølelsen ikke er den samme. Campus er ikke lukket, befinner seg gjerne midt i byen, og studentene våre bor både fjernt og nært. Dermed er de vanskeligere å engasjere enn de som må skape seg et nytt liv i en campusboble i USA fire år. Vi ble også veldig imponerte over hvor raskt mange av universitetene implementerte nye tiltak. Da fant vi ut at det faktisk er vanlig å ha et helt «office of First-Year Experience» på amerikanske universiteter, med opptil flere titalls ansatte. Dette er helt nødvendig for å sikre minst mulig frafall ettersom det for institusjonen betyr bortfall av skolepenger og dermed mindre finansiering.
Samtidig var det også oppløftende å lære at karrieretjenestene på HiOA faktisk har kommet lenger enn på Georgia Institute of Technology, og at vi gjør veldig mye riktig ved å tilrettelegge for sosiale nettverk gjennom fadderordning, studentforeninger, frivillighet og studentpolitikk.
University 101 – et introduksjonsfag
Ikke minst lærte vi at mange av utfordringene vi møter rundt mottak kan møtes med det som vår egen prorektor nettopp har foreslått: Et eget fag for førsteårsstudenter som handler om hva det vil si å være student. «University 101» er veldig vanlig å tilby på amerikanske universiteter, og som vi senere har lært er det flere norske institusjoner som også har eksperimentert med dette de siste årene.
Tanken bak faget er at det skal lette overgangen til høyere utdanning gjennom å gi studentene et grunnlag som forbereder dem på den verden de skal møte – både på studiestedet og etter at de er ferdigutdannet. Et slikt introduksjonsfag har som mål å gi studentene kunnskap om hvordan de finner fram til informasjonen, tilbudene og arrangementene de har behov for.
Førsteårsfagene i USA handler også om akademisk skriving, kritisk tenkning, mentorordninger, karrierestøtte, tilrettelegging, veiledninger, eksamensformer, vurderingsformer, pensum, sosiale arrangementer, frivillig aktivitet, studentdemokrati, samt regler og lovverk som de har nytte av. Tenk om du som underviser, administrativt tilsatt eller timelærer møtte studenter som hadde samme forutsetninger for å finne fram til det de trengte, som det du har!
Hva tar vi med oss tilbake til Norge og HiOA?
Vi har flere tiltak med oss som vi tror kan gi gode resultater her hjemme. De tre hovedpunktene vi tar med oss, og som vi har lyst til å utvikle på HiOA, er:
- HiOA bør innføre et førsteårsfag som lærer studentene å være studenter, ikke bare studerende.
- Fadderordningen vår har potensial til å bli så mye mer enn en festforening, og bør utvikles i samarbeid med studentene til å bli en mentorordning gjennom hele førsteåret.
- Vi har en nettverksgruppe for en bedre studiestart på HiOA. Ressurspersonene i denne gruppa bør få mandat til å utvikle nettopp slike gode tiltak for førsteårsstudenter.
Vi (de unge, litt naive og lovende) har trua på at vi kan få til dette. Håper flere i landet blir inspirert!