Dette er et debattinnlegg basert på diskusjonene i en av de studentledede workshopene på årskonferansen 2020. Forfatterne av innlegget er Alexander Eriksson (HiNN), Astrid Fossum (UiT) og Henriette Sarastuen Franck (OsloMet). Alle studentmedarbeidere under konferansen. Workshopen ble gjennomført digitalt.
Studenter som tar fullt studielån får utbetalt 8422 kroner i måneden. Dette gjelder fulltidsstudenter som i utgangspunktet skal jobbe 100% med studiene sine. De samme studentene må også i snitt betale 7320 kroner for en ettroms, som vil si at en gjennomsnittlig student har 1102 kroner å bruke på mat, kollektivtransport, trening også videre. Flere politikere sier selv det er urealistisk å leve på kun studiestøtten, som er vanskelig å si seg uenig i. Ifølge Eurostudent hadde over 70% av landets studenter inntektsgivende arbeid ved siden av studiene før pandemien, samtidig som at 8 av 10 mottok studiestøtte (støtten utgjorde 35% av inntekten til borteboende studenter). Selv om Norske studenter har hatt høy inntekt sammenliknet med andre land i Europa, har de også større utgifter.
I mars 2020 falt mange studenters inntektsgrunnlag bort og mange er fortsatt permittert fra deltidsjobben sin. På tross av at studenter med deltidsjobb betaler skatt i lik linje med alle andre arbeidstakere, fikk ikke studentene som mistet arbeidsinntekt på grunnlag av korona-krisen mulighet til å søke støtte fra NAV. Derimot, så fikk de mulighet til å ta opp et ekstra lån. Lånet studentene fikk var et gunstig lån, hvor deler blir omgjort til stipend, men er dette en rettferdig løsning for skattebetalende arbeidstakere? Det ekstra lånet gir ikke bare ekstra kostnader når lånet skal nedbetales, men vil også påvirke dem når de i fremtiden skal ut på boligmarkedet. Et marked som det i utgangspunktet er vanskelig å komme inn på og som man med dagens leiepriser taper store penger på å stå utenfor. Tap av biinntekt kan også bli et problem for studieprogresjonen, der stress og bekymringer for personlig økonomi kan gå ut over prestasjonsevnen, og i verste fall føre til at studenten må avbryte studiene for å flytte hjem. Studentene bidrar til velferdsstaten, så hvorfor skal ikke også de få statlig støtte på lik linje med andre arbeidstakere?
I følge SIFO på OsloMet, er et normalt forbruk for en gjennomsnittlig kvinnelig student 6892 kroner i måneden, etter boutgifter. Med de 1102 kronene som det forventes at studenter skal leve på, så er det på tide å ta en revurdering. Som vist over, er ikke dette kun et problem under den pågående pandemien, det er et problem som har vært eksisterende i flere år. Det er ikke snakk om at studenter skal leve i luksus. Det er snakk om at studenter skal slippe å måtte vente med å dra til legen før man i januar eller august mottar storstipendet, eller at man skal ha råd til å i ny og ned dra på kino med venner. Elementære goder som forsikringer, sanitærprodukter, strøm og tannlegebesøk blir goder som man kanskje ikke har råd til, etter man har brukt 462 kroner på ruterbillett (dersom man bor i Oslo), 400 kroner på mat og står igjen med 240 kroner. Vi kan alle være enige om at dette er et budsjett som ikke går opp. Ekstra inntekt gjør dermed ikke at du kan leve i luksus, men at du kan leve som et helt normalt menneske. Det er altså ikke snakk om luksus, det er snakk om at man ikke skal måtte ta penger fra sparekonto, ta opp forbrukslån eller måtte få hjelp fra foreldre. Sammenlignet med veksten i leiepriser de siste 10 årene, er studiestøtten nærmest uendret, mens den gjennomsnittlige månedsleien på landsbasis økt med ca. 2000 kroner. Det blir altså vanskeligere og vanskeligere å skulle klare seg med studiestøtten alene, og behovet for deltidsjobber øker. Det som derimot er nytt, er at studentene ikke skal regnes som skattebetalere, men som skatteytere, på tross av at de selv betaler skatt.
Referanser
SSB: Gjennomsnittlig leie per kvm (kr), etter antall rom, statistikkvariabel, år og prissone
Studenter risikerer å miste arbeidsinntekter – SSB
For mye betalt arbeid går på bekostning av studietiden – SSB
Studielån og deltidsjobb langt vanligere i Norden enn i resten av Europa – SSB
SIFOs Referansebudsjett for forbruksutgifter 2020
