Lenke til presentasjonen
Helge Sigurd Hansen, seniorrådgiver ved Universitetet i Oslo (UiO) og medarbeider i prosjektet.
Oppsummering
Vi som arbeider med utdanningsdata har et stort tilfang av tallmateriale. Vi skal i dette innlegget først vise hva tallene forteller oss og samtidig vurdere betydningen av begrepsinnholdet i de ulike tallmaterialene. Hvordan vi velger å definere hva som skal inkluderes i et datasett er helt avgjørende for forståelsen av data.
Sammendrag (Abstract)
Sektoren vår er preget av svært mange aktører med ulike ståsteder og interesser. Det vil kunne føre til at de ulike aktørene fokuserer på ulike måter å beskrive en situasjon empirisk. Av erfaring vet vi at dette kan føre til uenighet som kan dempes betydelig ned hvis vi gir klart uttrykk for hvordan vi definerer hva et tall omfatter, altså tallets begrepsinnhold. Et svært tydelig eksempel på dette er forholdstallet mellom antall studenter og antall vitenskapelige årsverk. Skal studenter måles som antall hoder, bør vi regne om deltidsstudenter til hele studenter, skal bare de som har betalt semesteravgift og meldt seg til en eksamen inngå i studentbegrepet. Muligheten er mange som det også er med vitenskapelige årsverk. Skal bare fast ansatte inkluderes og skal stipendiater være med i tallmaterialet. Hva vi velger gir svært forskjellige tall.
Organisatorisk nivå gir også opphav til misforståelser. En leser av en rapport må klart forstå hvilket organisasjonsnivå som et tallmateriale refererer til. Er vi på programnivå eller fakultetsnivå. Dette er en spesielt aktuell situasjon hvis en ønsker å få fram et empirisk materiale som omhandler studentmobilitet og bytte av studieprogram.
Vi vil i denne workshopen åpne for samtaler etter innledningen. Litt avhengig av antall deltagere vil vi vurdere om det er formålstjenlig med oppdeling i grupper.
Varighet: ca. 1 time
Meny
Meny