Mottak av nye studenter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen
av seniorrådgiver Harald Åge Sæthre
Å skape et trygt sosialt nettverk for studenter som skal lære sammen, er et hovedmål når studentene møter på campus. Første dag møter nye studenter ca. 20-25 andre studenter som skal følge hverandre i undervisningen gjennom første semester. Høsten 2016 ble det koordinert 32 ulike grupper hvor sosialiseringsprosessen ble ledet av eldre studenter, ansatt og kurset av fakultetet. Nye studenter oppfatter dette som en obligatorisk opplegg og det er nærmest 100% deltagelse. En del av studentene vil i etterkant delta i fadderordningen og vil da i regelen gjøre dette sammen med de de allerede er blitt kjent med i gruppen. Slik forsterker fadderordningen de sosiale effektene.
Etter at fakultetet startet med mottak i mindre grupper er gjennomføring og resultat forbedret markant. Spesielt har det fungert bra for kvinner i mannsdominerte fag. Aller viktigst er alle de positive tilbakemeldingene studentene gir.
Mer informasjon om selve opplegget, tanker bak med mer, finner dere her:
https://site.nord.no/studenterssuksess/wp-content/uploads/sites/36/2017/01/unipedbryr.pdf
NB! Selv om det er blitt gjort en del endringer siden den gang er fortsatt det meste aktuelt.
Følgende utfordringer er blant annet møtt med dagens mottak
- De fleste studentene opplever raskt å bli en del av et sosialt felleskap med de de skal lære sammen med.
- Studentene kjenner de fleste praktiske ting som er viktig i oppstarten og belaster i svært liten grad informasjonsskranker og studieveiledning.
Vi ser imidlertid fortsatt en del utfordringer
Selve mottaket:
Mottaksuke eller fadderuke?
Mange læresteder overlater sosialiseringen av nye studenter i den første uken nærmest utlukkende til fadderordninger. Uken blir derfor av mange kalt fadderuken. Vi vet imidlertid at ikke alle nye studenter benytter fadderere av ulike årsaker og ofte blir man i fadderordninger kjent med en tilfeldig gruppe studenter, ikke den gruppen av studenter man skal lære sammen med. Når vi nå har tatt ansvar for sosialiseringen selv, opplever vi at fadderordningen i noen tilfeller kommer i konflikt, spesielt de første dagene. Samtidig må det legges til at fadderordningen er et viktig supplement for en god andel av studentene.
Eldre studenter?
Studenter over 23 år er ofte i en annen livssituasjon, enn en 19 åring ,og ikke alle eldre finner seg til rette sosialt sammen med en stor gruppe unge studenter. Vi har i dag ingen egne tilbud til eldre studenter.
Kan studentene ha fokus på studier?
Press i hybelmarkedet gjør at en del studenter har hodet fullt av bekymringer av praktisk karakter i studiestarten. Det kunne vært ønskelig med tryggere bobetingelser for nye studenter.
Overload første uke.
Å starte et studium er for mange en overveldende opplevelse av nye inntrykk og mye informasjon.
Vi arbeider for å porsjonere informasjonen, slik at studentene får med seg det nødvendigste først og fylle på etter hvert. Likevel er det hele tiden en utfordring å balansere informasjonsmengden for å unngå overload. Det er ikke alltid andre samarbeidspartnere skjønner denne utfordringen og vil inn med ytterligere informasjon tidlig.
Koordinering i forkant
Harmoniske klasser
Studenter med ulike faglige forutsetninger må ta ulik emner i førstesemester, noe som gjør det vanskelig å lage sosiale grupper som følger hverandre i all undervisning. Det medfører at det i noen grupper er en og samme timeplan for alle, mens det i andre grupper kan være svært ulike timeplaner som gjør at noen av studentene nesten ikke ser hverandre i løpet av semesteret. Tilbakemeldingene er klare på at gruppene fungerer best når de også har mest mulig felles undervisning.
Kravet til at studenter på samme studieprogram skal være i samme mottaksgruppe bidrar til å gjøre utfordringen større. Det er enklere å lage harmoniske grupper dersom man kan slå sammen studenter på flere studieprogram når kabalen legges.
Organisering – Roller:
Hvordan inkludere de faglige?
Endringene i mottaket er utført ene og alene av studieadministrasjonen. Dette medfører at de vitenskapelig ansatte i liten grad vet hva studentene møter og opplever i mottaket. Når så studentene spres utover studieprogrammene i andre semester møter de lærere som gjør slik de alltid har gjort. De store endringene som er gjort med mottaket skaper forventninger hos studentene om at det også blir slik seinere i studiet. For en del blir derfor overgangen til andre semester en utfordring, siden de da møter det «gamle» universitetet.
Undervisning og fag
Fagsammensetning i første semester
Mange studieprogram som sliter med frafall, mener at studentene mister motivasjonen dersom de ikke møter faget i første semester. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om fokuset på viktig verktøyfag blir stort nok dersom det skal leses sammen med et emne fra FAGET.
Dessuten krever sosialisering tid og skjer enklere i undervisning med mye diskusjon mellom studentene. Studentene gir blant annet tilbakemelding på at Ex.phil. er et slikt fag som skaper diskusjon og fellesskap.