1. Selve mottaket – og hva vi skal oppnå

Nettkurs: Mottak av nye studenter
(Tilbake til forsiden av kurset)

Tilrettelegging ved:  Harald Åge Sæthre
Oversikt over alle presentasjonene som video og PDF på dette nettkurset
Oversikt over alle oppgavene med henvisning til Padlet veggene
Det vi må oppnå
Vi starter ut med å snakke om selve mottaket og utfordringene studentene og vi har i denne fasen. Ved å ta utgangspunkt i disse utfordringene kan vi formulere hva vi vil oppnå med mottaket. Når vi vet hva vi vil oppnå kan vi planlegge tiltak som kan hjelpe oss i å få dette til, noe vi vil fokusere på i denne del 1. Når tiltakene er klare kan vi planlegge hvordan vi må informere og koordinere i forkant for å få tiltakene til å fungere best mulig, noe vi vil komme tilbake til i del 2.
Vi har tidligere gitt følgende oppgave som vi håper dere får drøftet:
Oppgave 2: Det vi må oppnå
Les notatet Hva ønsker vi å oppnå med mottaket?  (2 sider)
Hvor har dere styrker og svakheter blant de utfordringene som reises i notatet.
Har dere eventuelt andre utfordringer?
Skriv svarene i Padlet
Det sosiale
I forskningen trekkes den sosiale faktoren frem som mest avgjørende. Vi går nærmere inn på denne faktoren i en egen presentasjon, og gir dere et eksempel på hvordan dette er blitt gjort ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen. Se flere andre opplegg for mottak ved andre læresteder nederst på denne siden.
Andre eksempler:
Ved Høgskolen i Innlandet, campus Lillehammer, ble KickStart arrangert for første gang i 2015. Det kortsiktige målet med KickStart var at studentene skulle møte sitt studium, dets ansatte og sine medstudenter før fadderuken startet. KickStart ble arrangert mandag til onsdag i studiestarsuken, før fadderuken startet onsdag etter offisiell åpning.
Ved NTNU i Trondheim ble prosjektet God start gjennomført i perioden april-november 2017. Sentrale mål for prosjektet var å redusere ensomhet og bidra positivt til studentenes psykiske helse og trivsel i studiehverdagen
Ingunn Rødland ved Universitetsbiblioteket i Bergen, har også skrevet en tekst om hvordan biblioteket, i tillegg til å være et sted for oppbevaring og tilgang til litterære kilder, også kan være en sosial arena og møteplass for de nye studentene.
Oppgave 3: Hvilke svakheter ser dere med hvordan dere sosialiserer studentene i dag?
Hvilke tiltak vil dere foreslå for å fjerne disse svakhetene?
Skriv svarene i Padlet
Plan for informasjon i semesterstarten
Veldig mange har behov for å informere om veldig mye akkurat i semesterstarten. Samtidig er mange av de nye studentene ikke i modus for å ta til seg så mye informasjon. Det blir lett informasjon «overload» og studentene kan gå glipp av viktig informasjon som går ut over dem selv, men også ofte våre tiltak. Vi har laget en egen presentasjon på utfordringene og viser hvordan MN – Universitetet i Bergen  har valgt å løse disse utfordringene i forbindelse med sitt mottak.
Andre eksempler:
På NMBU blir alle nye studenter oppfordret til å delta på «registreringshelg» helgen før semesterstart. Da får de på plass tekniske ting som datatilgang, studentkort, semesterregistrering, oppmelding i emne osv. Les mer om mottaket av nye studenter ved NMBU.
Oppgave 4: Ser dere mangler i den informasjonen som dere gir i dag, eller at den blir gitt feil sted eller i feil form?
Hvilke endringer bør dere gjøre med informasjonen.
Skriv svarene i Padlet
Faglig tilknytting
Selv om det store flertallet av nye studenter har et behov for raskt å finne seg til rette sosialt, er det også studenter som tørster etter å komme i gang med det faglige. Studentene forventer tidlig å møte det faget de har søkt seg inn på og/eller få et mer helhetlig bilde av studiet når de møter til sitt første semester. Men også denne gruppen av studenter trenger trygge sosiale rammer og viktig praktisk informasjon. Det gjelder derfor å finne en balanse i tilbudene den første uken.
Her er eksem eksempler på hvordan dette er gjort ved noen læresteder:
På bachelorprogrammet i nautikk ved Høgskulen på Vestlandet reiser studieleder, fagansvarlige, studiekonsulent og noen eldre studenter (faddere) på tur til Utsira sammen med førsteårsstudentene den første uken av studiestarten. Turen går over to dager og inneholder både faglige og sosiale aktiviteter. Studentene blir introdusert til studieprogrammet, det skapes en møteplass mellom studenter og arbeidsliv, i tillegg til å bygge et sosialt miljø i studentgruppen.
Ved oppstart på sykepleieutdanningen ved VID vitenskapelige høyskole, campus Oslo høsten 2017 var det registrert 201 registrerte studenter. 1. november var frafallet på 2 % og 195 studenter gikk opp til eksamen i det første emnet. Les mer om suksesskriterier i første semester på sykepleieutdanningen.
Oppgave 5: Hvordan knytter dere opp faget i mottaket? Er det endringer dere ser det er nødvendig å gjøre?
Skriv svarene i Padlet
 
Flere eksempler på mottak av nye studenter:
På NMBU starter alle førsteårsstudentene studiet sitt med et innføringsemne i fagområdet sitt. I innføringsemnet får studentene en introduksjon til faget sitt, praktisk informasjon om studiet og blir godt kjent med hverandre. Les mer om mottaket av nye studenter ved NMBU.
Eldre studenter blir ofte brukt som gruppeledere, kollokvieledere eller studentassistenter for nye studenter. Ved OsloMet har Studieverkstedet utviklet et eget opplæringstilbud i gruppeledelse der studentene lærer å tilrettelegge for læring i grupper. Opplegget bygger på metoder og verktøy innen Peer Assisted Learning (PAL) og PAL leder opplæring fra England, der struktur, selvstendighet og deltakelse er viktig for å gi førsteårsstudentene gode studievaner.
Ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet er det satt i gang flere prosjekt der eldre studenter leder grupper av studenter gjennom det første semesteret. Lederne/mentorene er eldre studenter på samme program og fokuset i møtene er på sosial integrering og faglig hjelp og støtte. Hovedoppgaven er å hjelpe studentene til å jobbe sammen og tidlig få gode studievaner. Les mer om tetter på – for studenten og mentorprosjektet.
På lærerutdanningen ved Nord universitetet har de begynt med mottakssamtale med studentene, der hensikten er å bli kjent med studentene, høre hvilke planer de har for utdanningen og hva de ser for seg vil være et meningsfylt yrke etter endt utdanning. Målet er bevisstgjøring av disse tankene, slik at studentene gjør bevisste valg underveis i utdanningen.
Andreas Hagen ved NTNU i Gjøvik har reflektert over hvordan han som studieveileder kan tilrettelegge for at studentene skal bli raskt inkludert i studiemiljøet. Han trekker blant annet fram felles orienteringer i klasserommet og en-til-en studieveiledning.
Hver studiestart reiser Sammen Råd & Karriere ut til lærestedene og holder foredraget God start for nye studenter. Foredraget er tenkt som et forebyggende tiltak, der studentene tidlig blir kjent med Sammen sine tjenester og ikke minst deres erfaring med hva det er lurt å tenke på tidlig i studiet.
Ved OsloMet er det utviklet en egen startpakke for nye studenter som gir innføring i akademiske ferdigheter som studieteknikk, akademisk skriving, litteratursøk, kildebruk, kildekritikk og plagiering. Startpakken ble utviklet for nye studenter ved OsloMet, men e-læringsressursen er åpen og tilgjengelig for alle på denne siden.
Flere studieprogram ved Universitetet i Stavanger har valgt å samarbeide med Universitetsbiblioteket om kurs og seminar for førsteårsstudentene, noen allerede fra første dag på studiet. Målet er å bidra til at studentene raskt får en forståelse av studentrollen, inkludert kritisk tenkning og selvstendighet.
Oversikt over alle presentasjonene som video og PDF på dette nettkurset
Oversikt over alle oppgavene med henvisning til Padlet veggene