Del 2. Forberedelser til mottaket

Nettkurs: Mottak av nye studenter
(Til forsiden av kurset)

Tilrettelegging ved:  Harald Åge Sæthre
Det blir møte i sanntid (Adobe connect) 21.februar kl 12.00 (kan vare til 14)
Oversikt over alle presentasjonene som video og PDF på dette nettkurset
Oversikt over alle oppgavene med henvisning til Padlet veggene
Gode forberedelser er …
Denne delen tar utgangspunkt i at dere har svart på oppgavene i del 1 og har et klart bilde på hva dere vil oppnå og hvilke tiltak dere vil gjennomføre for å oppnå dette.  Jeg som kursleder vil hele tiden eksemplifisere ved å vise til de tiltak vi har gjennomført ved MN- UiB.
Informasjon i forkant
Skal dere få til et mottak slik dere ønsker fordrer det at studentene kjenner til hva som vil skje, når det vil skje, hva som forventes av dem og hvordan de kan forberede seg.  God informasjon til rett tid kan sikre at studentene har denne innsikten og kan samtidig forebygge unødige henvendelser til lærestedet som stjeler viktig tid i forberedelsesfasen.
I denne presentasjonen skisserer vi utfordringene vi har med informasjon i forkant og gir eksempler på hvordan vi har løst dette ved MN- UiB.
Andre eksempler:
Søkere har mange valgmuligheter når de skal begynne å studere. Utdanningsinstitusjonene kniver om å få søkerne til å velge sine campuser. I markedsføringen blir det ofte lagt mer vekt på ikke-faglige element enn studieinnholdet. Ved å presentere studieinnholdet tydeligere, kan en søker ha større mulighet til å treffe riktig i sitt valg av studium og studiested og igjen minske faren for frafall? Se eksempel fra HVL på temaet.
På NTNU Ålesund har de utviklet konseptet Student for en dag som jobber for at søkerne tar rett valg ved å legge opp til et individuelt og personlig tilbud til potensielle søkere. Som student for en dag får potensielle søkere oppleve undervisning, studiemiljø og atmosfære fra innsiden sammen med en ambassadør som representere fagmiljøet.
Universitetet i Sørøst-Norge har arrangert flere typer studieforberedende kurs, blant annet et studieforberedende kurs i samarbeid med NAV. Ca. 11 % av studentmassen kommer via NAV sine tiltak og en stor andel av disse studentene fullførte av ulike årsaker ikke studiene sine. Målet med kurset er å øke gjennomføringsevnen, gi deltakerne et realistisk bilde av hva som forventes av dem som studenter og hva de kan forvente av utdanningsinstitusjonen, avklare deltakernes «studieevne» og gi deltakerne et forsprang og en trygghetsfølelse når de eventuelt begynner å studere.
Oppgave 6: Informasjon i forkant
Med utgangspunkt i de tiltakene dere planlegger å gjennomføre mottaket. Hvordan og når må dere informere de nye studentene slik at de kan få det beste ut av tiltakene i semesterstarten?
Skriv svar i Padlet Må være inne før 21. februar for å bli fulgt opp på nettmøtet.
Koordinering i forkant
De fleste av oss vet at det meste av arbeidet med et mottak ligger i forkant med alt som må forberedes. Forsøk på å improvisere rett før studentene kommer, har lite for seg. Vi snakker her om alt fra å sikre at all infrastruktur fungerer, at personer som skal ha et ansvar er rekruttert og kurset og en rekke andre forhold avhengig av de tiltak dere ønsker å gjennomføre. I denne presentasjonen skisserer vi utfordringene vi har med koordinering i forkant og gir eksempler på hvordan vi har løst dette ved MN- UiB.
Oppgave 7: Koordinering i forkant
Med utgangspunkt i de tiltakene dere planlegger å gjennomføre mottaket. Hvem må rekrutteres til å være med og hvordan må disse kurses? Hvilken infrastruktur er dere avhengig av og hvordan vil dere sikre at den er tilgjengelig og fungerer? Må dere vite noe om den enkelte student før mottaket og hvordan vil dere få fatt i denne informasjonen. Er det andre forhold dere må ha lagt til rette før studentene kommer?
Skriv svar i Padlet Må være inne før 21. februar for å bli fulgt opp på nettmøtet.
Få organisasjonen med
Med høy grad av autonomi i høyere utdanning kan det til tider være utfordrende å få ulike avdelinger og ansattegrupper til å dra i samme retning. I denne presentasjonen skisserer vi noen av utfordringene og hvordan vi har valgt å løse dette ved MN- UiB.
Her er eksem eksempler på hvordan dette er gjort ved noen læresteder:
På Nord universitet, campus Bodø, ble prosjektet Første semester startet i 2015. Bakgrunnen var at noe måtte gjøres med dårlige SHoT-resultater og dårlige frafallstall. Ideen om et første semester som tar imot og legger bedre til rette for nye studenter ble til et koordinert første semesterutvalg som jobber på tvers av organisasjonene mot samme mål.
I 2016 utførte BI Handelshøyskolen en totalrenovering av studiestarten og spørsmålet de stilte seg var hva skal egentlig til for at våre studenter gjennomfører studiet sitt på normert tid? Gjennom First Year Experience-prosjektet kastet BI alle tidligere brikker fra studiestarten opp i luften og laget et helt nytt mottaksprogram som de er veldig stolt av.
OsloMet har de siste årene jobbet strategisk med å løfte arbeidet med studiestart, men nå ønsker de å ta det et skritt videre gjennom å fokusere på å løfte hele det første året gjennom å lage et FYE-team på OsloMet. Med dette initiativet ønsker de blant annet å styrke studentenes studiemestring, hindre frafall og øke gjennomstrømmingen, fremme et godt og sosialt studiemiljø og øke rekrutteringen til master- og doktorgrader.
Oppgave 8: Få organisasjonen med
Med utgangspunkt i de tiltakene dere planlegger å gjennomføre mottaket. Hvem trekkes med i planleggingen og hvem må informeres om det som skal skje? Hvordan vil dere informere disse?
Skriv svar i Padlet Må være inne før 21. februar for å bli fulgt opp på nettmøtet.