På seminaret stilte vi spørmålet: Hva kan vi bidra med for å styrke studentenes egne drivkrefter?
Målgruppen for dette seminaret var de som ønsker tips og ideer til hvordan en skal følge opp studentene etter at mottaket er ferdig og hverdagen har kommet.
Stikkord for seminaret:
– Muligheter i studiene
– Muligheter på arbeidsmarkedet
– Hvorfor er studieplanen slik den er?
– Hvorfor må jeg lese…?
– Rollemodeller
– Mentorordninger
– Studentverv
– Studentlærere
Klare mål med studiet har vist seg å være den faktoren som i størst grad indikerer at studenten kommer til å gjennomføre studiet (Eikeland & Ogden 1988, Tinto 1993). Om målet er faglig fordypning eller en god jobb med høy status er uvesentlig. Det viktige er å ha et mål, eller med andre ord noe studenten skal oppnå ved å investere flere år i høyere utdanning.
Men målet kan endre seg underveis, avhengig av hvilke opplevelser studentene får med seg. Studium og lærested har en unik mulighet til å gi opplevelser som forsterker studentens tro på det målet som er satt, eller nyansere og gjøre målet tydeligere. Eller man kan gi så mange negative opplevelser at målet ikke lenger blir så viktig, og andre mål i andre studier, eller i yrkeslivet, drar studenten bort.
I en større nasjonal undersøkelse viste prosjektet Vilje-con-valg at over 80 % av begynnerstudentene planlegger å fullføre minst en bachelorgrad (Schreiner et al 2010). Tilsvarende funn har vært gjort hvert år blant nye studenter ved MN-UiB, Universitetet i Bergen fra 1989 til 2013 (Sæthre 1989-). Undersøkelsen fra MN-UiB viser imidlertid at bare 1 av 5 er skråsikre på studievalget.
Utfordringen er derfor å assistere studentene i å bli mer trygge på det målet de har satt seg, eventuelt synliggjøre andre mål som kan oppleves enda mer interessante.
Eikeland, O.J. & Ogden, T. (1988) Begynnerstudenten i sitt første studieår ved Universitetet i Bergen. Delrapport fra prosjektet UNIBUT. UNIBUT, Bergen.
Schreiner, C. et al. (2010). Vilje-con-valg: valg og bortvalg av realfag i høyere utdanning. KIMEN, 2010 (2).
Sæthre, H. Å. (1989-) Faste spørreundersøkelser blant helt nye studenter til MN-Universitetet i Bergen. Presentasjon
Tinto,V. (1993) Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press.
Innlegg 1.1:
Thomas Kalvik (UiB) PÅ VEI – Et tiltak for å hjelpe studentene til å sette seg mål, eller bli trygg på det målet de har satt seg med utdanningen.
I uke 42 hvert år arrangerer Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen PÅ VEI uken. Dette for å hjelpe usikre studenter med å sette seg faglige eller yrkesmessige mål med utdanningen. Og for å hjelpe dem til å reflektere over hvilke valg de bør gjøre i løpet av utdanningen for å nå de aktuelle mål. Dette blir gjort ved blant annet at studentene selv må reflektere over egne valg og ved at studentene møter ferdige utdannede i arbeid som forteller om gode og dårlige valg de gjorde i løpet av sin utdanning. De får også møtt ressursmiljøet ved universitet og samskipnad som kan hjelpe til med kurs og veiledning underveis.
Se mer om PÅ VEI her
Innlegg 1.2:
Idar Nestaas (Studentsamskipnaden på Vestlandet – Sammen) Arbeidsmulighetene etter studiene – Hva svarer vi?
Innlegget utgikk dessverre ut pga. sykdom
Som erstatning presenterte
Harald Åge Sæthre (UiB) – Et eksempel på foredrag om Studie- og karriereplanlegging
Dette er det foredraget som blir gitt studentene i forkant av PÅ VEI (se innlegg 1.1 over)
Åpent spørsmål?
Kan vi få til samarbeid mellom lignende fagmiljø og karrieresentre landet rundt i å utarbeide oversikter over hvor ferdige kandidater arbeider? Alle har tross alt et felles arbeidsmarked. Med et samarbeid blir det lettere å gjennomføre et slikt arbeid og det vi gi et mer helhetlig og spennende bilde på hvor den aktuelle kompetansen kan benyttes.
The best thing to do is to teach children to love challenges, be intrigued by mistakes, enjoy effort, and keep on learning.
Carol Dweck
Å ha et klart mål med utdanningen er den viktigste motivasjonsfaktoren en student kan ha. Men motivasjon dreier seg om mer enn å ha et mål – som å se sammenhenger mellom og hensikt med ulike fag. Motivasjonen kan påvirkes positivt, men enklere er det å ødelegge motivasjonen hos studentene.
Hva som motiverer studenten vil variere og de fleste vil bli motivert av flere forhold. Det som imidlertid er felles for alle er at motivasjonen må næres og dyrkes. Motivasjonen kan imidlertid påvirkes av en rekke eksterne forhold, og ikke minst har lærestedene muligheter til å bidra i motivasjonsarbeidet.
Innlegg 2.1:
Kristine Lysnes (UiB) Programmøter som motivasjonstiltak
Lenke til presentasjon
Programmøter ved MN-fakultetet, UiB
Mange av de problemene studentene sliter med, som skaper usikkerhet og motivasjonsproblemer, bunner i manglende informasjon. De er ikke isolert fra det som skjer i samfunnet rundt og vil la seg påvirke av nyhetssaker i media, men også av diskusjoner i familie og blant venner. Programmøter på avgjørende tidspunkt i studiet kan virke slik at studenten opprettholder troen på studiene, og får de nødvendige verktøy for selv å kunne løse evt. problemer som oppstår. Slike møter vil også være en fordel for organisasjonen som på denne måten unngår unødige henvendelser fra usikre studenter.
Gjennom regulære programmøter vil studieprogrammet også kunne følge med på hvor mange studenter som fortsatt henger med. Evt. vil man bli klar over hva studentene sliter med faglig eller praktisk, slik at dette kan følges opp.
Innlegg 2.2:
Andreas Hagen (NTNU) En studie av fenomenet studenters motivasjon
Lenke til presentasjonen
Andreas er i startfasen med en mastergradsoppgave med denne tittelen. Han har følgende plan for arbeidet:
Jeg vil ha fokus på studentenes motivasjon og mestringsfølelse. Jeg ønsker å finne ut hvordan det er med studentene sine bevisste valg av studieretning, om dette valget har endret seg gjennom studieløpet, framtidsutsikter med tanke på jobbmulighetene og eventuelt videre studiemuligheter. Jeg ønsker også å finne ut om studentene i løpet av studietiden har vurdert å avslutte studiet eller bytte til annet studium, og om studentene følger normert studieprogresjon eller om de er forsinket i studieløpet. Det er også interessant å avdekke om studentene kjenner til studie- og karriereveiledningstilbudet og om de har benyttet seg av det eller ikke.
DEL 3: IDENTITET
Valg av utdanning er ett av mange valg som definerer menneskets identitet. Akkurat som man velger klær, venner og fritidsaktiviteter så velger man også utdanning (Schreiner et al 2010, Kessels 2005).
Selv om man faglig sett kunne tenke seg en utdanning, er det ikke sikkert denne utdanningen velges dersom den assosieres med bestemte forhold eller blir representert av mennesker hun eller han ikke ønsker å identifisere seg med. Når man så kommer inn på utdanningen vil kulturen i fagmiljøet blant viderekomne studenter og ansatte bli veiet og vurdert for om de passer til det man selv ønsker å være. Noen velger da selv å tilpasse seg miljøet, mens andre trekker seg unna og finner et annet miljø som samsvarer mer med egne verdier.
Kessels, U. (2005) Fitting into the stereotype: How gender-stereotyped perceptions of prototypic peers relate to liking for school subjects. European Journal of Psychology of Education, 20 (3), 309-323.
Schreiner, C. et al. (2010). Vilje-con-valg: valg og bortvalg av realfag i høyere utdanning. KIMEN, 2010 (2).
Innlegg 3.1:
Kristine Lysnes (UiB) Mentorordningen ved Matematisk institutt, Universitetet i Bergen
Lenke til presentasjonen
Mentorguide
Både sosial og faglig tilhørighet er viktig for studentene. Nye matematikkstudenter møter vanligvis forskerne kun på forelesninger, der det er flere hundre tilstede på grunnkursene i matematikk det første året, så de følte seg ikke sett av matematikkmiljøet her. Bedre kontakt mellom studenter og forskere, for å bedre den faglige tilhørigheten de føler til instituttet, var et hovedmål for å starte opp mentorordningen i 2008. Mentorene kan også lære mye av samtaler med studenter, da de sjelden er i kontakt med bachelorstudentene utenfor forelesningen. Bachelorstudenter på Matematisk institutt får hvert semester tilbud om minst en halvtimes møte med en forsker som er på samme fagfelt som programmet studenten går på. Stikkordet for samtalen er faglig motivasjon, og mentorene vil hjelpe med fagvalg, planer for videre studier, praktiske spørsmål og også iblant jobbtips og spørsmål om matematikkforskning.
Innlegg 3.2:
Ole Even Andreassen (Studentparlamentet ved UiT Norges Arktiske universitet) Mentorordning – et prøveprosjekt ved UIT
Lenke til presentasjonen
Hva er nå situasjonen?/Hvordan kom mentorordningen til?
Hva gjør vi i praksis?
Hva vil vi oppnå?
DEL 4: LOJALITET
Studentenes drivkrefter styrkes av at de tar del i og engasjerer seg i studiet og på lærestedet. Alexander W. Astin, en av de første som forsket på frafall i høyere utdanning, konkluderte med at ”Students learn by becoming involved”. Han sier at studenter blir involvert på ulike måter; noen av oppgaver, andre av personer og atter andre av aktiviteter. Også Vincent Tinto tar dette opp: ”Rewarding encounters with the formal and informal academic and social systems of the institution presumably lead to greater student integration in these systems and thus to persistence.”
Ifølge Tinto er det å bli integrert i fagmiljøet en viktig forutsetning for å fullføre utdanningen. Først gjelder det å komme inn i fellesskapet med medstudentene, men utover i studiet blir det stadig viktigere å oppleve seg selv som en del av fagmiljøet og få økende kontakt med det faglig vitenskapelige personalet. Fungerer dette optimalt vil studenten identifisere seg med miljøet og ha sin lojalitet der. Dette vil gi utslag i at studenten i stedet for å si ”dere må …” så sier hun ”vi må …”.
Astin, A.W. (1993) What Matters in College: Four Critical Years Revisited. San Francisco: Jossey-Bass.
Tinto,V. (1993) Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press.
Innlegg 4.1: Harald Åge Sæthre (UiB) Å få studentene med på laget
Studentene kan være aktive på flere felt. Når det gjelder deltagelse i studentpolitikk og studentorganisasjoner er aktivitetsnivået mye opp til studentene selv, mens deltagelse i undervisningen vil avhenge av hvordan institutt og lærere trekker studentene med. Innlegget deles derfor i to deler.
- Økt deltagelse i studentpolitikk, studentorganisasjoner (se notat her: Å få studentene med på laget)
- Økt deltagelse i undervisningen
Seminaret ble gjennomført med ca. 40 deltakere.
Spørsmål om seminaret kan rettes til Prosjektleder Harald Åge Sæthre