Snøen lavet fortsatt ned og la seg klamt over alt og alle. I en staselig murbygning i sentrum av Tigerstaden, bak tunge eikedører, sitter fem menn ved et ovalt bord. Fire av dem sitter vendt mot den femte og eldste, som har ordet.
”Brødre. Jeg har kalt dere inn hit fordi det har oppstått en ubehagelig situasjon.” Han lar blikket hvile på hver enkelt av dem og fortsetter så ” Vår agent blir forfulgt av en konkurrent. Han må vekk.” De fire andre nikker. En av dem kremter. ”Kan jeg få komme med et forslag?” Den femte nikker. ”La konkurrenten finne villaen hennes og sørg for at Harry Hansen finner den samtidig.” Den eldste er taus i noen minutter. ”Men hva med PC-en hennes?” Forslagstilleren smiler svakt. ”Bytt den ut med en annen og flytt den. Vår agent har mange skjulesteder.”
Den femte nikker igjen ” Greit. Jeg skal varsle vår agent om planen.” Han kremtet og fortsatte så ” For å ytterligere øke forvirringen har vår agent satt ut i livet en plan som vil tvinge flere av internettleverandørenes servere i kne for en kortere periode, og forhåpentligvis spre frykt og usikkerhet blant landets datamaskinbrukere. Samtidig vil vi knytte tette forbindelser med et anarkistisk nettverk. Dersom noe går galt vil forhåpentligvis politiets oppmerksomhet rettes dit, og ikke til oss i Den femte kolonne.”
Mens dette møtet pågikk, satt Harry Hansen i dype tanker rundt de siste hendelser da han brått ble avbrutt av at telefonen ringte. Det var oppdagelsessjefen som var i andre enden.
«Kommer med en gang», sa Hansen kort, og la på.
Inne på kontoret hos oppdagelsessjefen var atmosfæren like røykfull som inne hos Hansen. Sjefen var en svoren tilhenger av Havanna-sigarer, og idet Hansen kom inn var han i ferd med å få fyr på en ny. Han vinket Hansen ned i besøkstolen, og stirret skarpt på ham under sine gråsprengte buskete øyenbryn.
«Nå, Hansen, hva er alt dette med forsvunne datafiler og virus?”, bjeffet han. Han siktet til saken med skipsreder Gyldenvik og ingeniør Bergs forsvunne filer, og den virusinfiserte disketten Harry Hansen hadde blitt utsatt for.
Harry Hansen fisket frem en av sine egne CUP-sigarillos, og tente den med sin trofaste Thunderbolt Ronson.
«Jeg vet ikke helt», sa han tenksomt. «Vi har så langt tre tilfeller. Det første var dokumentfilene som ble stjålet fra skipsreder Gyldenviks maskin.
Skipsrederen mente han hørte merkelige lyder inne fra rommet der maskinen var plassert, men der var ingen spor å se. Så skjedde det samme hos ingeniør Berg. Han hørte ingen lyder, og var dessuten bare borte i noen minutter for å hente seg noe mat. I tillegg var det lagt inn en beskjed i form av et dokument om at filene var stjålet av noen som kaller seg Hackersyndikatet. Alt tyder på at forbryterne kom seg inn via Internett. Og så har vi nå til slutt dataviruset som slo ut min egen datamaskin, etterfulgt av en telefonoppringing fra en som presenterte seg som en representant for Hackersyndikatet.»
Sjefen hostet stille og rynket pannen. «Har du noen formening om hva dette Hackersyndikatet er?”
Harry Hansen kikket ut av kontorvinduet. Ute fortsatte snøen å falle i tette virvler. Han skuttet seg uvilkårlig da han hørte det svake ulet fra vinden utenfor. Hvilke forbryterske krefter var i sving der ute? Han snudde seg mot sjefen igjen. «Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro», sa han. «Det virker som om den eller de som står bak dette ikke bare har et godt grep om informasjonsteknologi, men også om hva vi foretar oss. Samtidig dukker en kvinne opp i alle sakene. En kvinne med rødt hår og røde øyne. Og i alle fall i to av sakene het hun Helga.»
Sjefen myste mot Hansen gjennom sigarrøyken. «Den røde redsel?” . Hun er virkelig en av de store forbrytergenier i vår tid. Hun gav en av dine tidligere forgjengere mye arbeid. Du husker vel Asbjørn Falk?”
Harry Hansen nikket. «Jada, han var en av mine store helter i ungdomstiden». I det samme pep det i sjefens datamaskin og han snudde seg mot den. En e-postmelding hadde kommet og han åpnet den straks. Sjefen leste meldingen nøye, og ba så Hansen om å komme bort til seg. Han pekte på skjermen. «Les dette», sa han kort.
To: Severin Asbjørnsen <Severin.Asbjoernsen@politi.no> From: Kristin.Olsen <Kristin.Olsen@justisdep.no>
Subject: Nytt virus!!!!!!! Date: Wed, 9 Dec 11:58:04 +0100
X-Mailer: Internet Mail Service (5.06.26509.19)
Videresender denne advarselen. Jammen hadde ikke jeg også fått viruset! Men det var heldigvis lett å fjerne.
Mvh KO
>Hello!
>I just got this letter from my friend and yes I had the virus
>as well please follow the directions to see if you have the
>virus and then follow the directions to get rid of it. Like
>my friend I am sorry that I passed it along as well.
>
>Dear All: We received a virus on a message. I followed the
>instructions below and found that it had been spread to our
>computer. I followed the instructions and located the virus
>and was able to delete it. The bad news is that you
>probably have it, as you are in My Address book! More bad
>news is that my antivirusprogram did not detect this virus.
>The virus lies dormant for 14 days and then «kills» your hard
>drive.
>Here is what to do. If you follow the instructions and then
>see that you have the virus, you need to send a similar e-
>mail to everyone in your ddress book.
>
>Remove the virus by following these steps:
>1. Go to «Start.» Then to «Find» or «Search».
>2. In the «Search for files or folders» type sulfnbk.exe —
>this is the >name of the virus.
>3. In the «Look in» section, make sure you are searching
>drive C.
>4. Hit «Search» or «Find».
>5. If your search finds this file, it will be an ugly
>blackish icon that >will have the name sulfnbk.exe.
>DO NOT OPEN IT! If it does not show up on your first
>»Search», try a «New >Search.»
>6. Right click on the file — go down to «Delete» and left click.
>7. You will be asked if you want to send the file to the Recycling Bin — >say «Yes».
>8. Go to your Desktop (where all your icons are) and right
>click on the >Recycle Bin and either manually delete the
>sulfnbk.exe program or empty >the entire bin.
>9.If you found the virus on your system, send this or a
>similar e-mail to all in your address book because this is
>how it is transferred.
>DO NOT RELY ON YOUR ANTI-VIRUS SOFTWARE. McAFEE and NORTON
>CANNOT DETECT IT BECAUSE IT DOES NOT BECOME A VIRUS UNTIL
>JUNE 1ST.WHATEVER YOU DO, DO NOT OPEN THE FILE!!!
>Sincerely
>Helga
Harry Hansen rette seg opp og smilte svakt. «Mundus vult decipi» utbrøt han med en undertone av latter i stemmen. Sjefen hevet begge øyenbryn i undring. «Og det betyr?”, spurte han.
«Verden vil bedras», sa Harry Hansen med en liten latter. ”Takk”, sa sjefen kort. ”Jeg kan såpass latin. Jeg vil vite hva du mener om denne meldingen.”. Harry Hansen smilte unnskyldende og fortsatte: ”Denne meldingen er falsk. Dette er det vi kaller falske virus, eller hoax for å bruke et engelsk uttrykk».
«Hva!”, utbrøt sjefen og stirret vekselvis på Harry Hansen og dataskjermen. «Hva er en hoax?”
”En hoax” sa Harry Hansen ”er rett og slett en e-post som forteller om et datavirus som ikke eksisterer, og der du blir bedt om å sende meldingen videre til alle du kjenner.”
Sjefen ristet forvirret på hodet og spurte: ” Men hvorfor?”. Harry Hansen smilte igjen ”Tja, Ergo Decipiatur eller noe sånt”, svarte han. Sjefen stirret på ham ”Så du mener at disse meldingene oppstod rett og slett fordi noen mente og mener at når folk er så lettlurte, ja da bør de lures?”
Harry Hansen skulle til å svare da han plutselig stivnet til. Ansiktet fikk et anspent uttrykk. Han glodde stivt på skjermen i noen sekunder og så pekte han. «Se her. Her til slutt i e-posten er den opprinnelige meldingen. Se hvem som har undertegnet.»
Sjefen bøyde seg frem. Så bannet han lavt.
Det navnet som lyste mot dem fra dataskjermen var Helga.
I det samme ringte telefonen. Sjefen grep den og lyttet. Så la han på. «Det var politidirektøren. Samtlige internettilbydere i landet melder om at store mengder med falske virusmeldinger har vært i omløp siden i morges. Flere servere er i ferd med å bryte sammen under mengden av meldinger som videresendes!»