I januar 2023 hadde jeg gleden av å forelese for staben ved Nord-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt, over temaet informasjonssikkerhet. I det følgende gjennomgår jeg noe av det jeg snakket om.
Det er storkrig på det europeiske kontinentet og som NATO-land er Norge indirekte involvert i form av både militær og humanitær støtte til Ukraina. Og det skulle da også bare mangle at vi ikke er med å støtte et fritt lands forsvarskamp mot den brutale diktaturstaten Russland.
Til tross for at vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, er det foreløpig lite å frykte fra Russland militært. Men på en annen arena derimot er det atskillig grunn til bekymring.
Digital teknologi har aldri vært så integrert i våre daglige liv som det er i dag, og med økte digitale aktiviteter kommer økt behov for å beskytte den informasjon vi har lagret både i den berømmelige «skyen» og på våre enkelte digitale enheter.
Vi har med stormskritt gått fra en situasjon der datamaskiner og internasjonale digitale nettverk var «begrensede» verktøy til en situasjon der vi i større eller mindre grad har integrert våre (og våre barn og ungdommers) personlige liv; – Fra kjøleskap, biler, dørlåser, husalarm, strømforbrukskontroll, personlig helse og trening, underholdning, informasjon, kommunikasjon, banktjenester, etc. – og vårt arbeidsliv – i en helhetlig digital nettverksbasert mediehverdag.
Vår helhetlig digitale mediehverdag
En rekke av bruksområdene nevnt over er ofte knyttet sammen i det mange litt naivt kun ser på som en «telefon».
Datakriminalitet er ikke noe nytt og har lenge vært et økende problem, og vi ser stadig mer avanserte angrep rettet mot både enkeltpersoner og bedrifter. Datakriminelle stjeler sensitiv informasjon, låser tilgang til virksomheters egne datasystem og skader bedrifters omdømme. Og det er heller ikke noe nytt i at statlige aktører knyttet til autoritære regimer, aktivt søker etter informasjon eller ønsker å destabilisere digital infrastruktur.
De fleste større virksomheter har investert store summer i tekniske beskyttelsestiltak, og det er det reneste «våpenkappløpet» mellom statlige eller kriminelle hackere og offentlige- og private virksomheter. Denne stadige styrkingen av datasystemer fører til et økende fokus på den enkelte databruker. Dette betyr at vi databrukere, som nå indirekte befinner oss i en krigssituasjon, må være atskillig mer proaktiv i å beskytte våre digitale enheter enn tidligere. Og de av oss som jobber med beredskap må være ekstra observante, siden vi kan regne med å være i «skuddlinjen» for FSB og GRU sine hacker-enheter.
Hver og en av oss er med andre ord i frontlinjen i en pågående digitale krigføring, og bør følgelig øke aktiviteten for å beskytte oss selv og våre digitale enheter.
Her er noen av de grep DU bør foreta nå, om du ikke allerede har gjort det:
Bruk sterk passord
Et sterkt passord er en av de enkleste og viktigste metodene for å beskytte informasjonen din. En sterk passord bør inneholde en kombinasjon av store og små bokstaver, tall og spesialtegn, og bør være minst 12 tegn langt. Unngå selvfølgelig å bruke enkle ord som «passord» eller «123456», og unngå å bruke samme passord for flere kontoer. Bytt passordene dine regelmessig. Dette hindrer angripere fra å misbruker dine gamle passord, selv om de får tak i dem.
Bruk to-faktor autentisering
To-faktor autentisering gir et ekstra sikkerhetslag ved å kreve bekreftelse av identiteten din ved hjelp av en annen enhet, som en mobiltelefon, i tillegg til passordet ditt. To-faktor autentisering er tilgjengelig for en rekke nettbaserte tjenester, inkludert e-postkontoer, sosiale medier og bankkontoer. Hvis du har muligheten, bør du aktivere to-faktor autentisering for alle kontoene dine.
Hold deg oppdatert med sikkerhetspatcher og programvareoppdateringer
Det er viktig å holde programvaren din oppdatert for å forhindre at den blir utsatt for kjente sårbarheter. Dette inkluderer alt fra operativsystemer til nettlesere, verktøylinjer, programmer og mobilapper. Bedrifter og utviklere jobber kontinuerlig for å oppdage og fikse sårbarheter, og ved å installere de nyeste sikkerhetspatchene og oppdateringene, beskytter du deg mot potensielle angrep.
Vær forsiktig med hva du deler på sosiale medier og andre nettsteder
Vær nøye med hva du deler på internett, spesielt sårbare opplysninger som bankkonto- og kredittkortinformasjon, passord og personlige opplysninger. Ikke gi ut denne informasjonen selv om du blir bedt om det på telefon eller e-post, med mindre du har sjekket identiteten til den som ber om informasjonen.
Vær varsom med hvilke apper du installerer på din mobiltelefon
De mobiltelefonene det store flertallet av oss har med oss over alt alltid er ikke «bare» en telefon, det er en datamaskin. Og i de fleste tilfeller er det en vid åpen dør inn til vår digitale informasjonssamling. Det finnes få apper som er laget av idealister kun for å spre glede og kunnskap. Så og si samtlige er laget kun for et eneste formål; å selge oss tjenester og bruke vår personlige informasjon for enten å spisse salg mot oss eller selge den videre til andre aktører. Noen av disse appene kan ha direkte forbindelse til fiendtlige lands etterretningstjenester, så hører du til de som jobber med beredskap bør du virkelig studere grundig de apper du har på din mobiltelefon
Bruk sikker tilkobling når du er på internett
Når du er ute på nettet, er det viktig å bruke en sikker tilkobling for å beskytte informasjonen din. HTTPS-protokollen gir en sikker tilkobling ved å kryptere informasjonen som sendes mellom nettleseren og nettsiden du besøker. Se etter «https://» i adresselinjen når du besøker en nettside, og unngå å gi ut sensitive opplysninger på nettsider som ikke har en sikker tilkobling.
Ikke åpne tvilsomme e-post og vedlegg
Phishing-angrep kan være svært sofistikerte og ligne legitime e-poster fra kjente kilder. Ikke åpne e-post eller vedlegg fra sendere du ikke kjenner, spesielt hvis de inneholder mistenkelige vedlegg eller lenker. Hvis du mottar en e-post som ser mistenkelig ut, sjekk senderens e-postadresse nøye og kontakt avsender direkte for å bekrefte om e-posten er legitim.
Bruk antivirus- og brannmurprogramvare
Antivirus- og brannmurprogramvare hjelper med å beskytte datamaskinen din mot skadelig programvare og angrep. Antivirus-programvare beskytter mot virus og malware, mens brannmur beskytter mot uønskede tilkoblinger til datamaskinen din. Sørg for å oppdatere antivirus- og brannmurprogramvaren regelmessig for å beskytte deg mot de nyeste truslene. Og nei, Apple-brukere er ikke unntatt fra å ha eget antivirusprogram på sine digitale enheter. Tro aldri at produsentene av dine digitale enheter har gjort arbeidet for deg. Det er kun du som er ansvarlig for sikkerheten for dine digitale enheter.
I krigstid er informasjonssikkerhet viktigere enn noen gang og ved å følge de enkle trinnene nevnt over kan du beskytte deg selv og derigjennom din arbeidsgiver mot potensielle angrep.
Vi er alle en del av samfunnets frontlinje i kampen både mot datakriminelle og FSB og GRU sine hackere, så la oss ta et tak sammen for å sikre at den digitale informasjonen vårt samfunn er avhengig av forblir sikker og beskyttet.
