ORG5005 – Fra synkront samlingsbasert til asynkront nettbasert

Innledning

"Takk for et veldig godt studieemne som inspirerte 
til nye karrierevalg!"

                  - Student, ORG5005, Vår 2021

Våren 2020 startet jeg opp for første gang emnet ORG5005 – Digital beredskap, som del av MASIK. Emnet ble utviklet av meg på oppdrag fra HHN og var satt som samlingsbasert i Bodø.  Undervisningsmetoden var flipped classroom og fokuset var på studentaktivitet.

Emnets fokus er egen bevisstgjøring rundt digitale trusler og den enkeltes ansvar for digital beredskap. Denne begrensningen ble valgt for å kunne gjøre et i utgangspunktet enormt fagemne til noe som er gripbart for den enkelte student.

«The major challenge with teaching an information system security survey course is selecting topics from among many important and interesting possibilities«.

Sitatet over fra William Yurcik og David Doss sin artikkel «Different Approaches in the Teaching of Information Systems Security» fra 2001, understreker utfordringen med å legge opp et emne om informasjonssikkerhet.

Studentene ved ORG5005 er i svært liten grad IT-teknisk personell eller ingeniører. Det store flertallet jobber heller ikke med IKT-sikkerhetsspørsmål eller cyberforsvar til daglig, og det er vanskelig å drifte et fagemne som både tilfredsstiller flertallets behov og en til to personers spesialkunnskap. Ut fra dette har jeg valgt å se bort fra det informatikk-tekniske og heller fokusere på ett mindre sett med konsepter.

Fagemnet har følgelig ikke som mål å gjøre studentene i stand til å bekjempe hackere – enten de er kriminelle eller statlige aktører, men skal trigge refleksjoner som til slutt kan være med å gjøre den enkelte student til en bedre beredskapsleder, og ikke minst en mer sikkerhetsbevisst borger i et nesten heldigitalt samfunn. Målet er at den enkelte student etter å ha gjennomført ORG5005 skal ha en viss oversikt over mulige trusler mot et heldigitalt samfunn og hvilke følger cyberangrep kan ha, samt forstå at egne holdninger og egen digital beredskap har betydning for den totale beredskapen, – både hos egen arbeidsgiver og for nasjonens digitale beredskap. Studentene skal også være i stand til å drive bevisstgjøringsarbeid i egen organisasjon, herunder bidra til beredskapsøvelser der bortfall av digital infrastruktur inngår. En slik målsetning er også i tråd med at fagemnet kun er på 7,5 stp. og at det dermed er begrenset hvor mye man kan dekke av mulige temaer.

Universitetsstudier har alltid hatt som funksjon å utdanne selvstendige kandidater med god vurderingsevne og god evne til kritisk tenkning, og dette er også funksjonen til ORG5005.

Undervisningen i emnet startet våren 2020 som «klassisk» forelesning i et fysisk rom på campus, med innslag av studentaktivitet, men kjøres i dag nettbasert med 100% fokus på studentaktivitet (to arbeidskrav), individuell veiledning og mappeevaluering som eksamensform.

Studentene ved MASIK er alle profesjonister innen beredskap og man må ta for gitt at at disse har valgt masterløpet ut fra en klar motivasjon om å få ytterligere kompetanse innen krise- og beredskapsledelse. Det store flertall av disse studentene håndterer dermed studentaktiv undervisning og «learning by doing» på en utmerket måte. For denne studentgruppen er utfordringen at de er i full jobb ved siden av studiene, noe som gir en økt belastning når de samtidig skal oppfylle normen for antall timer knyttet til studiepoengene de tar.

ORG5005 er på 7.5 studiepoeng og et fagemne på 7,5 stp. tilhørende EVU-segmentet der studentene studerer på deltid er beregnet til om lag 200 arbeidstimer. Studiepoengberegningen kan relateres til råd om arbeidsbelastning pr. studiepoeng gitt i den internasjonale ECTS-skalaen og nasjonale (UHR) retningslinjene som sier at 1 studiepoeng svarer til en normal arbeidsbyrde på mellom 25 og 30 arbeidstimer. Siden det gis individuell veiledning på hver besvarelse til de to arbeidskravene og studentene skal kunne jobbe videre med disse to besvarelsene frem mot mappestenging (eksamen består kun av å levere inn ferdigutviklede besvarelser på to arbeidskrav) i slutten av semesteret, blir arbeidsmengden erfaringsmessig overkommelig. Men det krever at studentene har en stor grad av selvdisiplin og er god på å organisere egen tidsbruk. For å hjelpe studentene med planleggingen av egen studietid med dette emnet, er all informasjon og fagstoff på plass i Canvasrommet til fagemnet senest i midten av desember. Dermed vil studentene ved semesterstart januar kunne ha kontroll på all nødvendig informasjon og samtidig være trygg på at det ikke kommer plutselige kontrabeskjeder eller ikke-varslede oppgaver.

Jeg er særlig opptatt av hvordan denne studentgruppen (profesjonister i fullt arbeid) fungerer i et rent asynkront nettbasert opplegg, der fokuset er på praktiske og teoretiske arbeidskrav som skal leveres til individuell veiledning og deretter videreutvikles og leveres som en «mappe» til endelig vurdering.

For ytterligere gjennomgang av min undervisningsmåte og dennes effekt på studenters læring, se Effekten av min undervisningsmåte.

1. Synkront tilstede på campus Bodø – Våren 2020

Våren 2020 møtte jeg for første gang en helt ny studentgruppe; MASIK-studentene. Studentgruppen hadde klare fellestrekk med de studentene jeg var vant med fra IKT og Læringsstudiene; alle var i full jobb og mange hadde utfordringer med å delta på de fysiske samlingene i Bodø.

Og dermed ble hovedutfordringen for meg som underviser at jeg ikke fikk til å aktivisere samtlige studenter. Dette ga grunnlag for planlegging av emnet frem mot våren 2022 og endring av vurderingsform fra hjemmeeksamen til mappeevaluering etter mønster av IKT og Læring 1 og 2.

Men ideer om hvordan emnet kunne kjøres en gang i fremtiden løste ikke den umiddelbare utfordringen med å i det minste få aktivisert de få studentene som hadde møtt frem på campus denne våren. Etter intense funderinger og fruktbar brainstorming med Hege Christin Stenhammer, ble det skapt historie på NORDLAB da ORG5005-studentene selv utviklet og iscenesatte egen øvelse i Cybersikkerhet. Dermed var studentaktiviteten sikret for dette semesteret.

Studentevalueringen i Canvas denne våren gav følgende resultat:

Formidling av fagstoffet = 4,57
Veiledning = 3,57 (men veiledning var ikke i fokus dette semesteret og ble lite brukt)
Undervisning organisert på en tilfredsstillende måte = 4,00
Relevante digitale verktøy i emnet = 4,86.
Fornøydhet = 4,57

Hele evalueringen ligger her.

Som nevnt i parentes over var det lite fokus på veiledning. Emnet ble kjørt eksperimentelt og den lille gruppen som møtte på campus utgjorde et samlet team. Jeg kom med synspunkter og kommentarer underveis i oppdragsløsningen, men min veilederrolle var mer tilbaketrukket. Dette fungerte fordi gruppen ble ledet (om enn ikke formelt) av tre erfarne personer fra HV og politiet, som var vel vant med å kjøre egenproduserte øvelser og lede team frem mot oppdragsløsning.

Men jeg ser i ettertid at jeg kunne med fordel ha benyttet både min veilederutdanning fra HV og min erfaring som veileder av befal i Sivilforsvaret inn i en mer aktiv veilederrolle.

2. I koronaens år – Våren 2021

På grunn av koronasituasjonen ble det ingen fysiske samlinger i masterstudiet beredskap og kriseledelse (MASIK) våren 2021, og ut fra dette valgte jeg å kjøre ORG5005 asynkront etter mønster av IKT og Læringsstudiene og basert på min erfaring med, og tanker om, nettpedagogikk.

Som nevnt tidligere ble emneplanen endret for å kunne utnytte konseptet med mappeevaluering, men dette kunne ikke iverksettes før våren 2022. Spørsmålet om hvordan aktivisere samtlige studenter var likevel sentralt og for å sikre dette ble det iverksatt en semesteroppgave som i delvis modifisert form også ble del av hjemmeeksamen. Semesteroppgaven skulle leveres til veiledning, og som i IKT og Læringsstudiene ble individuell veiledning en vesentlig del av undervisningen. Semesteroppgaven bestod dels av utforming av øvingsdirektiv knyttet til hybride angrep og dels av vurdering av et sett med dataspill knyttet til IKT-sikkerhet.

Undervisningen for våren 2021 var en kombinasjon av asynkrone videoer, en kronikk og et blogginnlegg, samt studentaktivitet i form av en semesteroppgave og individuell veiledning gitt ut fra en spesifisert tidsramme. I tillegg ble spørsmål, kommentarer ol. fra studentene behandlet enten via e-post, meldingstjenesten i Canvas eller via forumet.

Resultatet fra emneevalueringen ble som følger:

Formidling av fagstoffet = 4,50
Veiledning = 4,50
Fornøydhet = 4,50

Denne gangen var veiledning helt sentralt, og vi ser da også at scoren ble høyere denne gang.

Studentenes vurdering av om det ble benyttet relevante digitale verktøy i dette emnet fikk en score på 4,75. Dette var noe lavere enn for våren 2020, men ikke så mye at det nødvendigvis betyr at verktøyene benyttet våren 2021 var mindre relevante.

Kommentarer fra studentene på det som var positivt med opplegget var:

1. Godt opplagt med digitalt materiale, som er bra for oss som jobber turnus og ikke kan møte på alle oppsatte samlinger.
2. Undervisningen, og ikke minst særdeles gode og konkrete tilbakemeldinger på emneoppgaven.

Det fremkom ingen negative synspunkter. Hele evalueringen ligger her.

ORG5005 er et masteremne og har følgelig ekstern sensor. 45 av 48 kandidater leverte til eksamen våren 2021. Eksamensresultatet ble 19 A, 19 B, 6 C og 1 D.

3. ORG5005 finner sin plass i det asynkrone cyberlandskap

Våren 2022 var både endelig eksamensform og undervisningsform på plass. Fra og med nå var ORG5005 et heldigitalt asynkront fagemne, med mappeevaluering som eksamensform og studentaktivitet med individuell veiledning som et sentralt undervisningselement.

De «rene» forelesningene var i form av fem videoer; en velkomstvideo med informasjon om fagemnets oppbygging og mål, en introduksjonsvideo til fagormådet «informasjonssikkerhet», to hovedforelesningsvideoer der digital beredskap og øvelser innen digital beredskap/ cybersikkerhet behandles og en oppsummeringsvideo. Videre ble studentene invitert til å delta i en fagdebatt i Canvasrommets forum. Jeg formulerte innlegget «Trenger vi en kampanje om individuell sikkerhetsbevissthet?» og ba om studentens synspunkter. Kun to studenter responderte og deltok i «debatten». At det er utfordrende å få studenter til å delta i nettbaserte diskusjoner er velkjent for alle som har drevet med e-læring, og er godt behandlet i internasjonal forskning.

Det studentaktive ble i hovedsak ivaretatt av to obligatoriske arbeidskrav (basert på semesteroppgaven for Vår 2021) som skulle sendes inn til individuell veiledning, og deretter jobbes videre med frem mot endelig innlevering (mappestenging). Besvarelsene på de to arbeidskravene utgjorde studentens «mappe», og ved sensur ble både det faglige innholdet og studentenes arbeids- og læringsprosess frem mot endelig utformet besvarelse vurdert. I likhet med for bachelor- og masteroppgave, ansees det lite faglig hensiktsmessig at studentenes besvarelser er anonyme gitt den form mappeevalueringen har ved ORG5005.

Her er det viktig å understreke at når man underviser asynkront nettbasert følges de samme prinsipper som for «flipped classroom»; Forelesningsvideoer og relevant fagstoff (enten eksterne kilder eller egenproduserte) skal alle bygge opp om arbeidskravene. Deretter er det veiledningen av hver enkelt student i deres arbeid med arbeidskravene som er hovedarbeidet. For at dette skal fungere må det digitale læringsrommet struktureres nøye. Dette behandler jeg i «Organisering av læringsrom som støtte for asynkron nettundervisning.»

Arbeidskrav 1 bestod i å designe et øvingsdirektiv med kommentarnotat basert på scenarioet beskrevet under overskriften «Bakgrunn til oppgaven». Den enkelte student skulle bruke sine erfaringer fra egen virksomhet og skreddersy direktivet slik at det dekket et øvelses/bevisstgjøringsbehov knyttet til digital beredskap (cyberangrep i kombinasjon med andre typer hybride angrep) i egen organisasjon. Til øvingsdirektivet skulle det også leveres et kommentarnotat der studenten skulle beskrive faglige referanser og begrunnelser for alle momenter/ valg denne foretok i direktivet. Arbeidskrav 2 hadde fokus på å vurdere et sett med dataspill knyttet til digitale angrep og studentene skulle blant annet se om disse kunne benyttes inn i øvelsen designet i arbeidskrav 1. Studentene skulle også vurdere spillene ut fra kriterier gitt i internasjonale forskningsartikler omhandlende spill brukt i sikkerhetsbevistgjøring. Begge arbeidskrav ble utformet som en 5-punktsordre.

Sammenlignet med våren 2021 ble resultatet for våren 2022 noe lavere og scoren er som følger:
– Formidling av fagstoffet = 4,00
– Undervisningens organisering = 3,50
– Veiledning = 4,00
– Fornøydhet = 3,60

Går vi noe dypere inn i undersøkelsen og ser på responsdataene er det 7 av de 10 som svarte på evalueringen som setter verdier mellom 4 og 5 på de fire momentene nevnt over, mens 2 setter verdier mellom 1 og 2 og en tredje respondent setter 4 på formidling, men 1 og 2 på resten.

To av de 10 som svarte på emneevalueringen mente arbeidskravene var for omfattende, men sensuren senere viste klart at samtlige hadde klart å utføre arbeidskravene på en god måte. To studenter ønsket seg noe live-forelesninger, gjerne med en gjesteforeleser. Men et asynkront fagemne som er ment å nå det store flertallet som ikke har anledning til å delta på samlinger, ei heller digitale, kan ikke samtidig legge opp til denne type løsninger.

En respondent mente at boken «Beredskapsøving og læring» av Sommer, M., Pollestad, B., Steinnes, T. (2020) burde vært på pensum som støtte for det å utvikle et øvingsdirektiv i arbeidskrav 1, og dette er ikke et dumt forslag. Jeg har imidlertid vurdert det slik at siden studentene er profesjonelle beredskapsutøvere vil de allerede ha ulike egne fagressurser som kan brukes som støtte for utviklingen av et øvingsdirektiv for sin organisasjon, samtidig som DSB sin grunnbok og metodehefter, samt «Håndbok i ØVELSESPLANLEGGING», av Rogaland Redningstjeneste (2014) gir tilstrekkelig faglig støtte for dette arbeidet. Til våren 2023 vil i tillegg «The Science of Training and Development in Organizations: What Matters in Practice» av Eduardo Salas, et. al. (2012) bli lagt til fagstoffet tilknyttet arbeidskrav 1.

Det er vanskelig å vurdere organisering og undervisning kun på bakgrunn av 10 respondenter, men basert på  denne begrensede evalueringen  kan man vel si at min undervisning traff fint for 7 av de 10 respondentene.

Heldigvis var refleksjonsnotatet innført som del av studentenes obligatoriske arbeidskrav denne gangen og dermed  fikk jeg atskillig grundigere tilbakemelding fra hver enkelt student enn det de begrensede emneevalueringene gav. Her følger noen studentkommentarer hovedsakelig fra de endelige refleksjonsnotatene ved mappestenging, men også fra de ytterst få kommentarene fra emneevalueringen:

Om emnets organisering

1. For min egen del er jeg positiv til denne måten å lære på kontra lange forelesninger og passiv læring. (…) At emnet legger opp til mappeinnlevering og en aktiv læringsform opplever jeg som positivt for min egen læring. Dette gjør seg spesielt gjeldende når studiet skal kombineres med full jobb. At studieteknikken kan tilpasses i tid og rom andre forpliktelser er særs positivt og har bidratt positivt til min egen læring.
2. Det å jobbe med asynkron undervisning stiller krav til egendisiplin og systematisk arbeid. Jeg er ikke vant til denne formen for undervisning, ei heller å jobbe med mappeinnlevering slik som i dette faget. Jeg har blitt positivt overrasket over arbeidsformen og fleksibiliteten dette gir i en hektisk jobbhverdag. Jeg liker spesielt godt at egen tidsdisponering gir muligheten for at lærestoffet kan modnes, og forhåpentligvis føre til en mer helhetlig forståelse og et bedre resultat når det kommer til faget.
3. God struktur, relevant fagstoff, god veiledning og en fagleder som er «på» og med god kunnskap
4. Kurset var lagt opp til å være heldigitalt. Det har fungert veldig bra når vi kan studere når det passer meg. Veiledningen vi har fått på oppgavene har vært meget bra.
5. God på bruk av digital formidling! Skulle ønske du kunne lært opp noen av dine kolleger i dette
6. Alt emneansvarlig tilrettela på Canvas av veiledningsdokumenter og fagstoff!! Og tilbakemeldingene på leverte utkast var tydelige og til god hjelp.
7. Det fungerer veldig bra at man kan investere tid, når man har det. Slik at det å gjennomføre er enkelt, samtidig som oppgavene er komplekse!
8. Veldig lett å tilpasse til en uforutsigbar arbeidshverdag. Tillater at man jobber når man selv har tid. Benytter seg av kontinuerlige prosjekter som det arbeides med gjennom semesteret. Dette gir økt læring ved at man faktisk bearbeider produkter som er levert og lærer av sine feil/forbedringspotensial.
9. Avslutningsvis vil jeg si jeg er overraskende fornøyd med studiet og gleder meg til å dele erfaringene med andre kollegaer.
10. Tilbakemeldingene har vært gode og detaljerte, noe som gjør at jeg føler at jeg også har fått med meg den læringen jeg hadde «tapt» i førsteomgang.

Om emnets undervisningsmetode

1. Måten dette emnet er lagt opp på er helt optimalt for min egen læring. Jeg har tidligere savnet denne undervisningsformen, og ser nå at jeg får jobbet mye jevnere enn ved de tradisjonelle måtene å organisere emner på.
2. Jeg opplever at ved å koble fagteori til spillteori, kriseledelse og studentaktiv undervisning så har læringen i faget vært meget god. Det har lært meg at å tenke utenfor «boksen» når det gjelder sårbarhet og sikkerhet. Man kan med relativt enkle håndgrep styrke bedriftens sikkerhetskultur mot ytre farer.
3. For min del har læringsutbytte aldri vært så høyt i et fagemne noen gang som i dette. Jeg har tilegnet meg mye mer kunnskap av å jobbe etter denne metoden, og jeg opplever økt refleksjonsevne og har utviklet en bedre kritisk sans. Jeg sitter igjen med økt mestringsfølelse og en motivasjon for å ta nye studier med bruk av denne metoden.
4. Fagansvarlig har tilrettelagt en plattform med relevant fagstoff, støtteverktøy og veiledningsdokumenter for å løse arbeidskravene. Her lå det meste servert, og det var til stor hjelp. Samtidig skal en finne ut av metode og skriveprosess, og tilegne seg fagstoffet på egen hånd. Uten hint fra foreleser og uten fisking fra medstudenter og meg selv, har jeg denne gangen måttet finne ut hva som er relevant selv. Det har ført til at jeg har tilegnet meg langt mer kunnskap enn jeg ville ved ordinær undervisningsmetode.
5. Jeg synes også kombinasjonen av teoretisk oppgave og praktisk oppgave som å spille spill har vært en morsom, annerledes og motiverende vri som jeg tenker dette MASIK-studiet kan implementere i større grad fremover.
6. Det å lese faglitteratur samtidig som jeg leste artikler, trusselvurderinger og spilte spill, førte til at jeg så emnet mer i sammenheng. Digital beredskap var et forholdsvis ukjent fagfelt for meg, og jeg har kjent på et stort læringsutbytte.
7. Vil likevel rose foreleserne for å ha gitt gode videoforelesninger som er lagt opp på en god og informativ måte slik at de er enkle å følge. Samt at det er koblinger til godt fagstoff.
8. Jeg er derfor ikke i tvil om at emnet og arbeidskravet har tilført meg innsikt i temaet digital beredskap som jeg vil dra nytte av i mitt virke i Forsvaret og totalforsvaret

Om bruken av generelle veiledningsdokument (som også er sensorveiledninger og legges ut samtidig med det enkelte arbeidskrav):

1. Dessuten vil jeg avslutningsvis understreke at det generelle veiledningsdokumentet tilknyttet arbeidskravet i stor grad har bidratt til eget læringsutbytte. Etter mitt syn er det et godt pedagogisk grep å gjøre dette tilgjengelig for studenter ved denne typen oppgaver. Selv om det ikke representerer en fasit, så bidro det i hvert fall for min del til at jeg ble pekt i riktig retning, samt i større grad forsto hensikten med læringsmålet og læringsutbyttet.
2. Jeg synes generell veiledning til arbeidskrav 1 har vært nyttig i forhold til det veileder Per Arne Godejord har skrevet.
3. Jeg synes den generelle veiledningen til arbeidskrav 2 har vært veldig nyttig og jeg har gjennom hele prosessen hatt en god forståelse av hvordan arbeidskravet skal utføres.

Om emnets eksamensmetode (mappeevaluering):

1. Det at jeg også her, som i AK1, føler at jeg sitter igjen med kunnskap som har festet seg, mener jeg uten tvil skyldes eksamensformen. Også her tenker jeg MASIK-studiet kan se på muligheter for liknende eksamensform i andre emner i andre semestre.
2. Oppsummert opplever jeg hele mappeinnleveringen som en positiv prosess som har gitt meg selvtillit rundt eksisterende sikkerhetskompetanses tette tilknytning til datasikkerhet.
3. ORG 5005 er mitt første møte med mappevurdering. Og jeg vil starte med at jeg opplever det som en veldig lærerik prosess. (…) Nå i avslutningsfasen vil jeg si at jeg sitter igjen med en veldig god erfaring etter denne mappevurderingen. Jeg tror hele denne læringsprosessen har gjort meg bedre forberedt for arbeidet med masteroppgaven som skal gjennomføres neste år
   

Om bruk av dataspill

1. Jeg valgte å ha en kritisk tilnærming til spill som metode og konteksten de skal brukes i. Jeg vil allikevel poengtere at jeg for min egen del hadde stort utbytte av å spille. Ved å spille satt jeg igjen med økt overvåkenhet, med tanke på metoder som kan benyttes for å avdekke forsøk på svindel.
2. Det har også vært befriende å jobbe med en helt «ny» tilnærming til undervisning av et slikt tema. Å anvende spill i undervisning er kanskje noe man burde forvente å ha opplevd i 2022, men dette er første gang jeg møter denne tilnærmingen i en utdanningsinstitusjon. Dette har vært et friskt pust innenfor metoder for formidling av kunnskap.
3. Å få spille spill som del av en eksamen må vel for de fleste anses som en drømmeoppgave. Dessverre var det ikke Football Manager og Call of Duty denne gangen, men jeg må innrømme at det allikevel var en positiv opplevelse å gjennomføre arbeidskravet.
4. Spill gir på en enkel måte søkelys på beredskap og sikkerhet innenfor digitale trusler og bidrar å modne bevisstheten. Sammenhengen digital fagteori, spill og øvelser er en fin måte å oppnå sikkerhetskultur på.
5. Da jeg kom til gjennomføring av selve spillene erfarte jeg dette som et positivt avbrekk, samtidig som jeg lærte en god del av egne feil. At spillene var koblet til teori innenfor sosial manipulasjon forsterket læringen.
6. …en forfriskende «pause» i den akademiske undervisningen og et friskt pust som har gjort at faget har opplevdes som morsomt.
7. Spille seg til kunnskap syns jeg er et pedagogisk virkemiddel som virkelig treffer godt i forbindelse med bevissthet rundt digital sikkerhet. Jeg har opplevd som sikkerhetsoffiser at det kan være utfordrende nok å få personell i organisasjonen til å lese, sette seg inn i og følge opp instrukser og regelverk.
8. Å ta i bruk spill som opplæringsmetode er en smart måte å øke motivasjonen for kursdeltakerne.
9. Når det pedagogiske grunnlaget var koblet mellom fysiske spill og dataspill var det vesentlig enklere å se det enorme mulighetsrommet som ligger innenfor spill for læring og oppfriskning innen datasikkerhet.
10. Bruk av spill og tester for å øke bevisstheten rundt digital sikkerhet er noe jeg syntes er veldig interessant

Om refleksjonsnotatet

Våren 2022 var altså første gang refleksjonsnotatet ble en obligatorisk del av studentenes besvarelser. I dette notatet, som er et eget obligatorisk kapittel i de skriftlige besvarelsene, skal studenten reflektere over egen arbeids- og læringsprosess med de to arbeidskravene.

Å reflektere over egen læring er ikke noe nytt i universitetsstudier, og vi kan også finne dette ved f.eks. HV-skolens veilederkurs. For egen del har jeg benyttet refleksjonsnotat tilknyttet arbeidskrav i over 20 år i de to nettbaserte studiene IKT og Læring 1 og 2, som i likhet med ORG5005, retter seg utelukkende mot profesjonelle yrkesutøvere.

Hensikten med å få studentene til å utforme et personlige refleksjonsnotat til hvert av de to arbeidskravene, er å stimulere til refleksjon over egen lærings- og arbeidsprosess med fagemnet.

En vanlig utfordring med refleksjonslæring er at det finnes mange ulike forståelser av refleksjonsbegrepet i seg selv (Strivens og Ward, 2013), og studenter har derfor som regel behov for noe støtte i starten for å forstå hva de skal gjøre. Denne støtten kommer i ORG5005 dels i form av dokumentet «Retningslinjer for mappevurdering» der refleksjonsnotatets momenter er beskrevet, og dels i form av den individuelle veiledningen.

Her er noen av kommentarene på denne delen av arbeidskravene:

1. Å bli mer bevisst på egen læringsprosess har vært nyttig, og jeg tror også at det vil bidra at kunnskapen sitter bedre. Dessuten er det relevant bevisstgjøring for meg som kursholder og prosessleder, som jeg vil ta med meg videre inn i mitt arbeid.
2. Det å skrive refleksjonsnotat har vært nyttig. For meg har det fungert som en mulighet til å få et prosessuelt fugleperspektiv på det arbeidet som jeg har utført. Jeg har reflektert på hva jeg har lært og hvordan jeg har lært. Refleksjonsnotatet har også fått meg til å stille spørsmål om politiets kompetanse på emnet. Selv om min kunnskap på feltet fortsatt er begrenset, sitter jeg igjen med en større forståelse av emnet. Den nyervervede kunnskapen håper jeg å få delt med min egen organisasjon.
3. Det å reflektere over egen studieteknikk og læringsprosess bidrar positivt i fagene man jobber med, men det bidrar også til en bevisstgjøring omkring egne sterke og svake sider.
4. Refleksjon over eget arbeid gir en viktig faktor til kandidaten og medfører at man får en god evaluering av hva man har lært i faget. Man tvinges til å gå inn i stoffet på en annen måte og erkjenne at det man har vært gjennom bare er toppen av «isfjellet». Man aksepterer og ønsker å lære mer om temaet og at man blir bedre i å utføre egen jobb.
5. Jeg vil også påpeke at det å faktisk reflektere over egen arbeids -og læringsprosess også har gitt et læringsutbytte. Jeg har vært nødt til å strukturere tankene mine, samle trådene og bli bevisst på hva jeg faktisk har lært. Sånn sett har det fungert litt som en god evaluering etter en øvelse.
6. Men refleksjonsnotatet har utvilsomt økt dybdeforståelsen på hva jeg faktisk leser på og hvorfor jeg tenker det jeg gjør. Og denne prosessen opplever jeg helt klart som nyttig.
7. Når det kommer til refleksjonsnotatet har det vært den mest utfordrende prosessen i oppgaveskrivingen. Faget har vært en modningsprosess, hvor min tilnærming har blitt modulbasert med tid til refleksjon mellom skriveperiodene. (…) Med bakgrunn i det, har jeg derfor også valgt å legge fokus på den pedagogiske tilnærmingen til øving, selv om dette kanskje går på tvers med læringsmålene for faget. Disse prosessene tror jeg ikke hadde vært like synlig for meg selv dersom vi ikke hadde måtte skrive ett avsluttende refleksjonsnotat. Noe som gjør at jeg med trygghet kan konkludere at kapittelet har gitt økt læringseffekt.
8. Når det kommer til det å måtte reflektere over egen arbeids- og læringsprosesser jeg sikker på at dette bidrar positivt til økt læringsutbytte. Denne måten å tilnærme seg på krever at man virkelig tar et dypdykk inn i, og evaluerer, egen arbeidsmetodikk. Gjør man dette grundig vil man sitte igjen med mange nye erfaringer og mye læring.
   

Kun en student fant refleksjonsnotatet lite nyttig som konsept, og fremla sitt standpunkt både velbegrunnet og velformulert. Men refleksjonsnotatet, slik det er utformet ved ORG5005 er godt forankret i praksis ved andre norske universitet og igjen blir det et spørsmål om å ha fokus på hva som er nyttig for flertallet av studentene. Videre gir refleksjonsnotatene viktig informasjon om den enkelte students læringsprosess og derigjennom et godt grunnlag for vurdering om fagemnets organisering treffer flertallet.

I siste instans er det sensuren av studentenes endelige produkter som viser om faglærers organisering av emnet har vært vellykket, og våren 2022 leverte 49 av 56 studenter sine «mapper» til eksamen. Resultatet ble 18 A, 19 B og 12 C. I motsetning til våren 2021 var det denne gang ingen lavere karakter enn C. 37 studenter oppnådde altså de to høyeste karakterer for sine arbeider, og siden karakteren C er det vi før i tiden benevnte som «laud» støtter dette antakelsen om at organiseringen av ORG5005 i det alt vesentlige treffer målgruppen.

4. Veien videre frem mot 2023-24 og 2024-25

Siden ORG5005 per 2022-2023 er godt plassert blant de asynkrone nettbaserte tilbud vil videre utvikling og forskning fokusere på å sikre mest mulig studentaktivitet gjennom utfordrende og aktuelle arbeidskrav, fulgt av individuell veiledning.

På veiledningssiden er det et forbedringspotensiale når det gjelder å være enda tydeligere, og kanskje mer kritisk (?), i forslagene til videre arbeid. Videre vil de to generelle veiledningsdokumentene bli videreutviklet for å gi enda tydeligere informasjon om hva som vurderes ved sensur. Dette vil dels kunne sikre at studenter som ligger å vipper mellom B og C lander på en B i sin endelige besvarelse, men også kunne være med å lette ekstern sensor (og de to sensorene i klagekommisjonen) sitt arbeid med å skille mellom A, B og C under sensur.

Refleksjonsnotatene vil bli benyttet til å samle data om studentens oppfatninger av emnets organisering og egen læringsprosess, og danne grunnlaget for videre utvikling av emnet, samt egen undervisningsforskning.

Studentevalueringer og kommentarer gitt via refleksjonsnotatene våren 2023, behandles i innlegget Effekten av min undervisningsmåte – ORG5005.

Videre er det nødvendig og rydde litt i emnebeskrivelsen og beskrivelse av læringsutbytte, slik at de behov som flertallet av studentene så langt har hatt kommer til uttrykk. F.eks. har erfaringene vist at ledelses-, rapporterings- og analyseverktøy har passet dårlig inn i emnets totale fokus, og vil bli fjernet (vil tre i kraft fra studieåret 2024-25). Videre vil fokuset på viktigheten av egen bevissthet inn mot egen organisasjon og kunnskap og evne til å bidra inn i øvelser knyttet til digital sikkerhet bli understreket.

Bruken av dataspill vil fortsette, og det vil søkes å finne frem til spill som er lett tilgjengelig, kan spilles uten at studenten må bruke uforholdsmessig mye tid og samtidig er i bruk som bevisstgjøringstiltak nasjonalt og internasjonalt. Imidlertid er det utfordringer knyttet til å finne gode og relevante dataspill, noe som er gjennomgått i «Fra enkeltverktøy til helhetlig digital mediehverdag – Historie, statistikk og angrepsscenarioer som del av studentaktiv læring» under kapittel 2 «Det praktiske arbeidet».

Litteratur

1. HVSKS (2012). Rødboka, Taktisk Evaluering og Veiledning, HVSKS.
2. Yurcik, W. og Doss, D. (2001). Different Approaches in the Teaching
   of Information Systems Security. In: Proceedings of the Information Systems Education Conference. 2001. p. 32-33.
3. Strivens, J., & Ward, R. (2013). Reflection as a strategy to enhance students’ engagement in their learning (kap. 19). I E. Dunne & D. Owen, Student engagement handbook: Practice in higher education. Bingley UK: Emerald Group Publishing Limited.