Innledning
Den 1 august 2023 vil det være nøyaktig 30 år siden jeg begynte å jobbe i staten, basert på min utdannelse innen Informasjonsvitenskap.
Da våren 1991 opprant, kunne jeg lett omtåket konstatere at jeg hadde kommet meg helskinnet igjennom et hovedfag ved Institutt for Informasjonsvitenskap, UiB, på bare tre semestre. Hurra! tenkte jeg og konstaterte at jobbmarkedet var elendig.
En jobbmulighet dukket riktignok opp i Berlevåg, men selv for en som drømte om jakt, fiske og hundekjøring ble Berlevåg for øde og stusselig. Så da ble det å ta Ped.Sem, jobbe på hagesenter og som dørselger innen sikkerhetslåser. Salget gikk bra, og jeg klarte sågar å selge meg selv da en bedriftseier åpnet døren og lurte på om jeg ikke heller ville jobbe som kontorbasert selger. I tillegg begynte jeg på grunnfag i Datalingvistikk ved UiB.
Men så, en dag i mars/april 1993, ble jeg kalt inn til intervju ved Nesna Lærerhøgskole om en jobb som systemansvarlig. Og noe tid etter kom brevet om at jobben var min, og dermed var det bare å forberede flytting av seg selv og to Alaska Malamuter til Helgelandskysten.
Nuki sin reaksjon på nyheten om å flytte til Nesna. (Foto: privat).
Ut i bushen
I starten på mai 1993 var altså min status som følger: -student, gartneriarbeider, selger og arbeidssøkende. .
Det var følgelig en gledens dag da daværende Nesna Lærerhøgskole den 3.mai informerte meg om at jeg var innstilt som nr.1 i stilling som konsulent med ansvar for AV- og datautstyr. Den 11.mai fikk jeg jobben, takket ja og begynte å forberede meg på turen nordover, straks sommerferien begynte.
Så opprant endelig juli måned og jeg satte meg i min trofaste, men svært så nedslitte Subaru kassebil med en tvilsom 1 liters motor. Første stopp etter avgang Fantoft studentby var villmarken i vossatraktene der en onkel av meg hadde hytte. Stoppet kunne blitt permanent hadde det ikke vært for min onkel og mine to fettere, samt diverse andre slektninger, viste seg å ha et eget lag med nødreparasjoner av motorer. Med bevende hjerte og hodet halvveis ut av vinduet for å høre etter merkelige motorlyder fortsatte ferden over diverse fjelloverganger, gjennom ymse tunneler og frem til en øde fjellvei i Lesja. Der stoppet bilen for andre gang.
Et par dagers opphold, og en ny nødreparasjon senere, og jeg var nok en gang på vei mot Nesna. Nå var det slutt på stoppene og med sammenbitt ro kjørte jeg på for å nå det forjettede sted, der ukjent maskineri og ltr. 12 ventet meg. Jeg kom frem i øsende regnvær og følte meg straks hjemme. Vestlendinger og regn er jo ingen ukjent kombinasjon. En vennlig sauebonde med familie tok vel imot både meg og mine to polarhunder og lot meg leie et tilbygg. Livet var deilig. Jeg var klar og fylt av angst og forventning.
Bush-piloter og Bush-doktorer i Australia og Canadas villmarker har alltid appellert til meg. Nå var jeg selv en Bush-konsulent, riktignok uten landrover og småfly.
Til gjengjeld var Subaru’en 4-hjuls dreven.
Man var blitt Bush-konsulent innen det digitale. (Illustrasjon: PAG)
Unnskyld, kan du ordne radiatoren? Den suser sånn
Første dag på arbeid var et faktum og man fikk eget kontor, ja dvs. ikke sånn med en gang da. Man måtte først rydde et gammelt av/edb-lager for skrot og hyller, og så kunne man sette inn møbler og få et kontor. Og datamaskin. Og hvilken maskin! En flunkende ny 486 dx2 med 8 MbRam og 15″ skjerm.
O du himmerike for en forskjell fra Institutt for Informasjonsvitenskap sine Visual 200 terminaler eller ens egen gamle Amstrad. Så var det bare å brette opp skjorteermene og sette i gang.
Plutselig var man oppført i Norges statskalender
En grunn til at Nesna Lærerhøgskole hadde funnet ut at den ville ansette en systemansvarlig, var at skolen nå planla å sette opp et datanettverk som skulle knytte samtlige ansatte sammen, ja dvs. samtlige ansatte med datamaskin da og det var slett ikke alle. Den andre grunnen var at man ønsket å opprette en administrativ IT-tjeneste og det ble min jobb å organisere og lede en slik enhet.
Her var mye nytt for en stakkars informasjonsviter rett fra universitetet, men heldigvis hadde to informatikk-lærere begynt planleggingsarbeidet og den ene av disse to som var igjen på Nesna, hjalp meg i det videre arbeidet. Men det som først og fremst var den daglige dont i de første ukene og månedene var å hjelpe de ansatte med små og store problemer med datamaskiner, videospillere, overheads og lysbildefremvisere. Maskinparken, både for studenter og ansatte var en blanding av gamle IBM, Microsoft og Apple maskiner. Takket være tålmodige og overbærende informatikk-lærere lærte jeg meg både Dos og Mac sånn noenlunde, slik at jeg kunne legge an en tenksom mine og fikse de ulike problemene som oppstod.
Mens noen problemer kunne la seg ordne ved hjelp av koderedigering i AUTOEXEC.BAT og CONFIG.SYS, var det noen feil som absolutt ikke lot seg fikse, så da var reformatering godt å ty til. Med bevende hjerte skrev man FORMAT C:\S i Dos vinduet og håpet det beste. Deretter var det å legge inn Dos på nytt, og deretter Windows 3.1 (for Microsoft PCer) eller OS/2 (IBM PCer).
Apple var mer lumsk når det gjaldt alvorlige feil. Der var det kun to muligheter; enten å legge inn systemet på nytt eller å sende maskinen inn til leverandøren. Den gang var det ikke snakk om å bare sette i en CD, nå nei da, man måtte pent gå igjennom en stabel på 6 – 7 disketter.
Ledninger spilte også en aktiv rolle i denne første tiden. Disse ledningene lå som regel under brukerens skrivebord og var tvinnet flere ganger rundt et bordbein eller to. Snart var jeg fullbefaren «smyger» og kunne, i likhet med James Bond, sno meg i de trangeste pasasjer uten å få uorden i hårsveis og klesdrakt.
Og det ble ikke mindre av ledninger og kabler når de ansatte sine datamaskiner skulle kobles til det nye Novell-nettverket. Og med nytt nettverk tilknyttet intern server, kom det også en bortgjemt SAMSON-server for dagen. Den ble i hovedsak styrt av UNINETT og skulle gi universitets- og høgskolesektoren tilgang til Internett. Og Internett var først og fremst e-post i form av programmet PINE. Det var da jeg begynte å ane at individuell veiledning var veien å gå for å øke de ansattes digitale kunnskap, fremfor forelesning i auditorium.
Og jeg kunne sannelig trenge litt individuell veiledning selv, for det å få hver enkelt maskin tilkoblet Internett var ikke bare-bare. Apple sine maskiner gikk greit, men å få de andre PCene til å «snakke» med Internett betød manuell innlegging av en rekke koder i de før omtalte AUTOEXEC.BAT og CONFIG.SYS.
Kabler opp og i mente..(Illustrasjon: PAG).
Videospillere, Tv og lysbildefremvisere hørte også under mitt område, noe som gav meg en del urolige netter da jeg ikke hadde det ringeste peiling på slikt utstyr. Det samme gjaldt de elektriske skrivemaskinene som noen enda satt med.
Men de ansatte var ukuelig i sin tro på at en med IT-utdannelse kunne alt om tekniske ting. En dag da jeg stod ved kaffetrakteren på personalrommet kom en liten, gråhåret kvinnelig pedagog bort til meg og lurte på om jeg kunne fikse radiatoren på kontoret hennes. Den suste nemlig sånn. Min høflige medfølelse for damens ubehag og min egen sårede forfengelighet kjempet om å få svare, og kom frem til et kompromiss. Jeg svarte høflig at dette dessverre var noe utenfor en Cand.Polits kunnskapsområde.
Unnskyld, kan du fikse radiatoren? (Illustrasjon: PAG)
Fra lærerhøyskole til høyskole – Fra systemansvarlig til IT-sjef
Som følge av Gudmund Hernes sin høyskolereform i 1994, ble Nesna lærerhøgskole til Høgskolen i Nesna og jeg gikk fra å være systemansvarlig til å bli IT-sjef. Og jammen fikk jeg ikke en NK også, som kunne ta over arbeidet med AV-utstyret og ellers være til ypperlig hjelp og støtte. Og nå kunne arbeidet med å forme en administrativ IT-drift ta til for alvor, ikke minst med å få på plass en omfattende IT-strategi, samt mål og mening for den administrative IT-enheten. I samme periode ble det også igangsatt en rekke nye utviklinger innen IT-bruken i høyere utdanning, og departementet satt krav om at hver institusjon skulle ha en IT-sjef. Prosjektene kom på løpende bånd utover siste del av 90-tallet og omfattet både nye internettservere og sentralbord.
Forfatteren som ung IT-sjef ved HiNe (Foto: Privat)
Og et av prosjektene som dukket opp var å få universitet og høyskoler opp å gå med egne websider.
Det hele begynte for min del en sen og stormfull vinterkveld i 1994. Frem til da var det stort sett programmene Gopher og Anarchie som ble benyttet som søkeverktøy på Internett ved HiNe, og da først og fremst av oss på IT-drift og informatikk-lærerne. Dette gjaldt nok også mange andre institusjoner, selv om nettleseren Mosaic var klar i 1993. På denne tiden var informasjonshenting fra Internett forbeholdt et fåtall innen utdannings- og statlig virksomhet eller deler av det private næringsliv. Enda var ikke «Internett» som begrep innarbeidet hos folk flest, inkludert mange høgskole- og universitetsansatte.
Mosaic var den første webleseren jeg tok i bruk, og for å lage de første websidene ble programmet EnkelTekst for Macintosh benyttet. Programmet MacHTTP sørget for at sidene kom opp og kunne leses på nett. Selvsagt var websidene svært primitive etter dagens standard, og noen av dem var rett og slett elendige.
Web-tjeneren fikk navnet oter.hinesna.no og ble offisielt satt i full drift februar 1995 . At navnet ble Oter var helt tilfeldig, og skyldes rett og slett at man allerede hadde navngitt flere maskiner med dyrenavn som passet til området høyskolen lå i. Dette var altså før prefikset WWW kom i alminnelig bruk som del av internettadressen til en webserver.
De første årene med web var en spennende pionertid med en rekke hjemmesnekrede løsninger. Og det var godt om plassen i cyber space, i alle fall nordpå. 6. mars 1995 kom Brønnøysund Avis ut på web, som første ordinære avis i Norge. Av utdanningsinstitusjoner utenom HiNe i Nord-Norge var det bare Universitetet i Tromsø som hadde fullt utviklede websider, mens Høgskolen i Tromsø hadde en enkel webside med «Velkommen til Høgskolen i Tromsø» og ikke noe mer. Så en liten stund fremover fikk HiNe og UiTø råde grunnen alene med strukturerte websider i regionen, sammen med Brønnøysund Avis. I 1996 kom Høgskolen i Narvik på web, og en god del senere dukket også Høgskolen i Bodø opp, og resten er for lengst blitt historie. I dag er det vel vanskelig å tenke seg en statlig institusjon uten webside.
Og med websider kom de første tanker om fjernundervisning. I 1996 ble jeg en del av et arbeid der websider og videokonferansesystemet CuSeeMe ble testet ut bl.a. som del av Informatikkseksjonen ved HiNe sitt første e-læringstilbud.
Og siden gikk det slag i slag, med stadig nye systemer og gradvis oppgradering av maskinparken, både for ansatte og studenter. En gjesteopptreden som foreleser i nettverk for IT-studentene ble det også tid til.
Websidene til HiNe ble stadig pusset på. Her et eksempel på min egen side ca. 1996 eller 97
Det var en artig tid med mye spennende og utfordrende arbeid. Men ikke alt var like artig. Når økonomisystemet plutselig sa takk for seg etter en sentral oppdatering (via tilsendte disketter), ble det straks litt for spennende. I de dager var det ikke bare å ringe til leverandøren å få hjelp, og ikke var systemet oppsatt med visuelt grensesnitt for problemsøking. Nei, her måtte man inn i et Dos-lignende grensesnitt og søke gjennom utallige programlinjer. «Om nødvendig sender vi deg til USA for å finne svaret» sa ledelsen, men så drastiske tiltak ble ikke nødvendig. En kveld jeg satt grublende og så på værmeldingen på NRK kom ideen til mulige kommandoer, og det ble å hive seg i bilen og kjøre til kontoret. Til alles, og ikke minst min egen, lettelse fungerte programkommandoene og alt var igjen fryd og gammen.
Fryd og gammen var det slett ikke alltid rent budsjettmessig, og selv om jeg personlig mente at de ansatte burde få det IT-utstyret de mente de hadde behov for, uansett produsent, ble det fort først og fremst praktisk-økonomiske hensyn som ble bestemmende. Det betød at det i økende grad ble PC-er med Microsoft Windows som ble innkjøp, og Apple sine PC-er ble forbeholdt informatikk- og musikk sine laboratorier. Som de fleste andre IT-ansvarlige opp gjennom tidene og ved de fleste institusjoner, fikk jeg ofte høre at «ja, du er jo en sånn Windows-mann du». At IT-fagfolk, særlig de med ledelses- og budsjettansvar, som regel er fullstendig ikke-troende og kun opptatt av hvorvidt en maskin eller et system løser oppgavene (fortrinnsvis innenfor budsjettrammen) eller ikke, virket å være vanskelig for en legperson å forstå.
IT-sikkerhet var også mitt ansvarsområde. Å sikre den interne Novell-serveren viste seg å være grei skuring, men SAMSON-serveren var en kilde til konstant hodepine. Her fantes ingen system for automatisk passordskifte satt opp etter gode regler for passord, og hver enkelt ansatt måtte innom mitt kontor og (under veiledning) sette passordet sitt manuelt. Det er vel ingen som blir overrasket over at passordene var enklest mulig og dermed var veien åpen for hackere. Til slutt måtte jeg sette mer avanserte passord for hver bruker, noe som igjen – selvsagt – førte til den klassiske situasjonen med passord på gule lapper på den enkeltes maskin eller korktavle. Ah, Those were the days!
Å ha hovedfag med fokus på digital sikkerhet, samt eksamen i Politirett (4. avd. Jus spesialfag), var en god bakgrunn for praktisk sikkerhetsarbeid. Like nyttig var det å ha utdanning i Offentlig Rett med mellomfagsspesialisering i Arbeidsrett, for å sikre en god balanse mellom de ansattes rettigheter ved innføring av ny teknologi og arbeidsgivers styringsrett. Og personverndelen av min hovedfagsoppgave (der jeg var så heldig å få selveste professor Jon Bing som sideveileder), gav et godt grunnlag for å sikre de ansattes personvern ved utlegging av ansatteprofiler på HiNes hjemmesider.
Det var aldri en kjedelig dag i livet som IT-sjef!
Nye utfordringer
For en som er interessert i friluftsliv er Helgeland et ideelt sted, og særlig når man var heldig nok til å få kjøpt en hytte i skogen bare 10 km fra arbeidsplassen. Men våren 1999 syntes jeg at det var på tide å gjøre noe nytt og høsten samme år begynte jeg som systemansvarlig og lærer i IT-linjefag ved Hitra videregående skole. Det ble to interessante år med blant annet uttesting av omvendt klasserom og nettstøttet undervisning (ICQ, samt bruk av dataspill), oppretting og drift av IT-huset – et nettsted for IT-lærere i videregående skole – under Kunnskapsnettet, samt et engasjement som kursholder ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (IKT i formgivingsfaget).
Høsten 2001 vendte jeg så tilbake tilbake til Nesna og en statlig jobb. Men denne gangen var det som lektor i informatikk/ stipendiat og med undervisning både på Nesna og i Mo i Rana.
Og resten er historie som man sier; fra lektor til førstelektor, deretter dekanjobb ved HiNe og HiNT, og tilbake til førstelektor igjen – først ved HiNT, så HiNE og deretter Nord universitet.
Og sånn går nu dagan, og plutselig er det altså snart 30 år siden jeg tok mine første famlende steg som statsansatt.
Forfatteren sammen med sin gode venn, og NK ved IT-drift HiNE, Kristen Kjenstad (ca. 1997/ Foto: Privat)
Tidslinje (utvalg)
- 1991: Hovedfag i informasjonsvitenskap (IKT-sikkerhet), Ped.Sem.
- 1993: Ansatt som system- og AV-ansvarlig Nesna Lærerhøgskole
- 1994: IT-sjef Høgskolen i Nesna
- 1994/1995: Utvikler HiNe sine første websider. Operative februar 95.
- 1996: Første forsøk med websider og CuSeeMe-video knyttet til e-læring
- 1999: Første internasjonale artikkel om nettbasert undervisning, publisert på alt.education.distance
- 1999: Ansatt som systemansvarl. og lektor i Informatikk linjefag, Hitra vgs.
- 2000: Første forsøk med «flipped classroom» og bruk av Internett (ICQ) som «klasserom», samt bruk av kommersielt dataspill (multiplayer) for å illustrere poeng knyttet til nettverk, Hitra vgs.
- 2000: Starter opp og drifter IT-huset, et nettsted under Kunnskapsnettet.
- 2001: Ansatt som lektor i informatikk, deretter som stipendiat, Informatikkseksjonen, Høgskolen i Nesna
- 2001: Leder forsøk, som del av stipendiatarbeidet, med bruk av pedagogiske dataspill for matematikkundervisning, Fillan skole, Hitra
- 2002: Første eksperimentering med LMS (Moodle), HiNe.
- 2002: Legger om fra ordinære forelesninger til «flipped classroom» med fokus på studentaktivitet og prosjektbasert undervisning, HiNe.
- 2003: Alle forelesninger og undervisningsstoff legges åpent på web.
- 2003: Starter opp og leder undervisningsprosjektet «Gå inn i din tid» i samarbeid med Redd Barna og med deltakelse fra KRIPOS. Fokus: Internettbaserte overgrep mot barn og unge. Deltakelse fra Universitetet i Zielona Gora, Polen fra 2006. HiNe.
- 2003: Kommisjonsvurdert til Førstelektor i informatikk (IKT-sikkerhet/ Studentaktiv undervisning), HiNe.
