Anne Kirkerud er en helt vanlig kvinne i en helt vanlig by i dagens heldigitale nettverksbaserte mediehverdags-norge. Det er mandag morgen og tid for nok en arbeidsdag.
Klokken 07:30
Det er tid for å dra på jobben. Mens kaffen koker sjekker hun kontoene sine på TikTok og Facebook. SMART-mobilen hennes har en rekke apper som alle er installert uten begrensninger, og mobilens stedslokasjon og blåtannfunksjon er selvsagt påslått. Som så mange andre har også Anne tyverialarm. I det hun låser seg ut og slår på alarmen, blir dette registrert hos vaktselskapet hun benytter. Mobiltelefonens lokasjonssignal viser at Anne er på farten, og dette registreres også av de ulike mobilappene som leser av denne type data for innsamling og videresending til leverandørene.
Klokken 08:00
Anne ringer en bekjent fra mobiltelefonen. Det registreres hvem hun ringer til og hvor lenge hun snakker, samt nøyaktig hvor hun befinner seg. Enkelte av mobilappene med tilgang til mobilens mikrofon registrerer også samtalens innhold.
Klokken 08:10
Anne passerer bomringen. Hun har bombrikke på bilen og det registreres at hun passerer og når på dagen det er. Mobilen sender også jevnlig signaler om hvor den (og dermed Anne) befinner seg. Anne har EL-bil av siste modell og bilens eget datasystem sender jevnlig kjøredata ol. til en sentral database.
Klokken 08:20
Anne parkerer bilen i parkeringshuset, som er videoovervåket. Både SMART-telefonen og bilen registrerer at Anne er på plass i parkeringshuset tilhørende hennes arbeidsgiver.
Klokken 08:30
Anne bruker sitt adgangskort for å komme inn på jobben. Tidspunktet blir registrert, i tillegg blir hun videoovervåket ved inngangen.
Klokken 08:35
Anne logger seg på datamaskinen sin. IT-seksjonen kan sjekke tidspunktet hun logget seg på – og kan på ethvert tidspunkt sjekke nøyaktig hva hun holder på med på skjermen sin. Anne har i tillegg til sin private SMART-mobil også en mobil gitt av arbeidsgiver. Denne har Mobile Device Management (MDM) programvare installert, noe som gir arbeidsgiver full kontroll over mobilen. Anne sin arbeidsgiver bruker programvare for GPS-sporing av jobbmobilene, i kombinasjon med programvare som er installert på den enkelte arbeidstakers PC. Dermed kan Anne’s arbeidsgiver se hennes lokasjon, tidligere ruter hun har beveget seg i, tidsstempler som viser hvor hun var på et gitt tidspunkt, samt hvor lenge hun oppholdt seg der.
Klokken 09:00
Anne sjekker jobb-eposten sin – og sender noen grove karakteristikker av arbeidsplassens ledelse til noen venner. Arbeidsgiver har innsynsrett i alle e-poster som sendes og mottas via jobbmail-systemet.
Klokken 09:15
Anne starter opp de programmer hun trenger til jobben sin, og henter frem ulike datafiler. Siden arbeidsgiver logger hvem som til enhver tid er inne på forskjellige programmer og filer, samt kontrollerer hva som gjøres i de ulike dokumentene og hvorvidt den ansatte deler filer med andre, kan alt Anne gjør på jobb følges.
Klokken 10:20
Anne tar en runde på ulike nettsider. Nettsidene hun er innom lagrer informasjon om maskinen hennes. Denne informasjonen kan IT-seksjonen sjekke, samt politiet dersom sidene hadde vært ulovlige. I tillegg samler selskapene bak de ulike nettsidene alle data de trenger for å danne en profil av Anne, enten for å kunne vise henne relevant reklame eller selge dataprofilen videre til andre selskaper.
Klokken 11:30
I lunsjen pleier Anne å ta seg en tur ned i kiosken for å spille Lotto. Spillkortet hennes avslører hvor hun spiller fra, når og for hvor mye. Kortet inneholder også opplysninger om hvor mye hun har spilt for siden kortet ble kjøpt, og hvilke spill det er spilt på. Siden Anne alltid har med seg både privat- og jobbmobilen, kartlegges ruten hennes av en rekke system.
Klokken 11:35
Anne tenker det kan være greit å ha noen kontanter og rusler en tur i minibanken. Der registreres uttaket hennes, og hun blir videofilmet mens hun er der.
Klokken 11:40
Anne benytter også lunsjpausen til å ta seg en tur på Polet og kjøpe noen flasker rødvin. Visa-kortet hun betaler med viser hvor hun har vært, samtidig blir hun videoovervåket.
Klokken 12:15
Anne blir registrert når hun går inn på jobben igjen – hun har brukt 15 minutter for mye på lunsjpausen.
Klokken 15:55
Anne drar fra jobben fem minutter for tidlig, noe som registreres.
Klokken 16:10
Mens Anne sitter i bilen blir hun overvåket både med fjernsynskameraer og ulike sensorer, i regi av veimeldingssentralen. I tillegg registrerer bilen alt om både hvor hun er og hennes kjørestil. Anne har alltid blåtann påslått på sin private mobil og denne er selvsagt synkronisert med bilen. Dette gjør at bilen får tilgang til både Anne sine kontakter, telefonnumre og epostadresser, samt bilder og andre personlige elementer. Alt dette samles inn og sendes til bilprodusenten, som er kinesisk.
Klokken 16:30
Anne stopper ved nærmeste dagligvarebutikk for å handle. Hun bruker selvsagt både visa-kort og butikkens eget kundekort, så hvor hun handler og for hvor mye registreres. Bilens data registrerer hvor hun parkerer, og når hun går inn og ut av bilen. Dermed kan bilens data estimere Anne sitt transportmønsteret, som for eksempel om hun bruker tog, t-bane, buss og fly.
Klokken 17:00
Anne kommer hjem og slår av alarmen. Dette registreres av vaktselskapet, og kan bekreftes av både SMART-mobilen og Anne sin bil om noen skulle ønske det.
Resten av ettermiddagen og kvelden
Anne har hjemmet sitt fullt av smarte digitale løsninger knyttet til Internett, og som alle registrer det meste av det hun gjør. I garasjen kobler bilen hennes seg opp via internett for å motta siste programvareoppdatering. Anne sjekker sine ulike sosiale medier og installerer noen apper hun synes virker artig, men uten å sjekke nærmere hva de egentlig gjør eller foreta begrensninger i bruken deres på hennes SMART-mobil.
I mens ute på nettet…
Leseliste
- Everyday Life in the Culture of Surveillance, 2023
- Avslørt av mobilen, 2020
- A New Discipline of Intelligence: Social Media, 2015
