Q: Hva må jeg se på når det gjelder å få best mulige endelige besvarelser?
A: Dersom du har levert til veiledning vil du ha fått forslag til videre arbeid. Bruk disse, samt de generelle veiledningsdokumentene og «Retningslinjer for mappevurdering».
Siden IKT og læring 1 og 2 er EVU-studier spesifikt organisert for profesjonelle undervisere/ instruktører og kursholdere, er den individuelle veiledningen lagt opp med fokus på den enkelte student og dennes vei mot høyere karakter. Det betyr at den veiledning du har fått har relevans kun for deg, og veiledning gitt dine medstudenter er totalt irrelevant for deg. Kast derfor ikke bort tid med å lure på hvorfor andre har fått andre kommentarer enn det du har fått.
Har du ikke levert til individuell veiledning bruker du de generelle veiledningsdokumentene, samt retningslinjene, som støtte. Se særlig på formalkravene.
De skriftlige besvarelsene bør vise din evne til å sette egen fagpraksis og egne faglige refleksjoner inn i en fagteoretisk sammenheng, med solide forankringer i form av kildehenvisninger i tekst (APA-stil) til relevante fagressurser. I IKT og læringsstudiene vil det enkelte Canvasrom inneholde pensumlitteratur spesifikt utviklet, eller utvalgt, for å gi grunnleggende støtte til det enkelte arbeidskrav.
Men en viktig del av læringskonseptet er at du også skal finne frem til ytterligere fagressurser du, i egenskap av å være lærer/ instruktør/ opplæringsansvarlig, mener vil være nyttig for å understreke dine faglige refleksjoner. Dette er arbeidskrevende, men som en en nettstudent skrev:
«Innretningen med at studentene selv må søke relevant informasjon, og tenke selv gjør at jeg har vært nødt til å bruke, hva jeg vil anse som mye tid på emnet. Dette har vært krevende i en jobbhverdag som har vært mer krevende enn normalt dette halvåret, men samtidig har det gitt eierskap til pensumstoffet. Og det gir en grundigere læring enn når man som student sitter og mottar informasjon».
Q: Hva skal omfanget på en endelig besvarelse være i forhold til sideantall – minimum og maksimum?
A: Ved IKT og læringsstudiene er vi ikke opptatt av sideantallet i en teoretisk besvarelse, men av innholdet. Det finnes mer enn en måte å skrive en besvarelse på, og sideantallet vil jo kunne avhenge av hvor konsis og poengtert man formulerer seg. Som regel er det satt opp et maks antall sider teoribesvarelsen ikke bør overstige i oppgavetekstene. Men minimum antall sider blir ikke oppgitt. Samtidig gir jo både «Retningslinjer for mappevurdering», kapitlene «Kvalitetskriterier» og «Refleksjonsnotat – Utkast til veiledning«, de generelle veiledningene til det enkelte arbeidskrav og eventuelle utlagte eksempler på A-besvarelser, klare pekere mot forventningene til en god besvarelse. Og «Walkthrough for IKT og Læringsstudiene» peker jo også mot hva som forventes for å kunne levere til de tre høyeste karakterene (C – A)
Skal du få til gode drøftinger og analyser, forankret både i mer enn en fagkilde og i egen yrkeserfaring, samt utføre et godt refleksjonsnotat, vil det nok være vanskelig å komme så veldig mye under 14 – 17 sider i de mest omfattende teoretiske oppgavene. I noen arbeidskrav kan det være krav til korte og mer konsise analyser. Men, som sagt, det er innholdet som teller i en teoribesvarelse (i tillegg selvsagt til formalkrav som korrekt oppsatte kildehenvisninger i tekst og korrekt oppsatt litteraturliste til slutt i besvarelsen).
Q: Hvordan foregår eksamen i IKT og Læring?
A: Eksamen i IKT og Læring kalles mappeevaluering og siste dag for innlevering av endelige besvarelser kalles mappestenging. Dato for mappestengingen finner du i fremdriftsplanen, som ligger under overskriften «Obligatoriske arbeidskrav» i det enkelte emnerom i Canvas, samt i infoboksen «Mappestenging (eksamen) i IKTxx».
- Innen en fast dato skal du laste opp dine endelige besvarelser i det enkelte emne i form av separate filer i eksamenssystemet Inspera. Hvilket navn du gir filene bestemmer du, men det vanlige er å ha samme navn som da du leverte til veiledning.
- De endelige besvarelsene skal skrives i samme obligatoriske Wordmal som oppgitt i arbeidskravet, herunder den oppsatte forsiden. Du skal IKKE legge til en ny forside, f.eks. Nord universitet sin forsidemal for hjemmeeksamen ol.
- I refleksjonsnotatdelens underkapittel «Endring etter råd/ veiledning» lister du opp, punktvis, hvilke endringer du har gjort etter veiledning, jfr. «Retningslinjer for mappevurdering». Har du ikke levert til veiledning skal du her skrive «Jeg leverte ikke dette arbeidskravet til individuell veiledning».
- Du skal skrive fullt navn på besvarelsens forside. IKT og Læring har fokus på evaluering av hele arbeidsprosessen fra start til slutt, og den individuelle veiledningen av arbeidskravsbesvarelsene og ditt videre arbeid ut fra denne er en vesentlig del av den totale vurdering. Dette kravet gjelder også de som leverer til mappestenging uten å ha bedt om individuell veiledning. Å skrive fullt navn på besvarelsen, både til veiledning og til endelig innlevering (eksamen) er altså et formalkrav og det trekkes karaktermessig for alle formelle feil.
- Hvert fagemne i IKT og læring 1 og 2 har sitt eget innleveringsrom i eksamenssystemet Inspera. Laster du opp besvarelser fra f.eks. IKT1021 i Insperarommet for IKT1022 resulterer dette i stryk.
- Hvert fagrom i Canvas har grundig info om eksamen og den informasjonen som der blir gitt skal følges til punkt og prikke. Avvik vil kunne medføre stryk.
- Inspera sine opplastingsvindu gir deg instruksjoner om hva som skal lastes opp for det enkelte arbeidskrav i det enkelte fagemne. Instruksjonene gitt i det enklte innleveringsvindu i Inspera skal følges til punkt og prikke. Avvik kan medføre stryk.
Q: Hvis jeg ikke leverte arbeidskrav til formell veiledning, skal jeg da vise til eventuell veiledning fra kollegaer, medstudenter eller andre i underkapittelet «Endring etter råd/ veiledning»?
A: Nei. Med «veiledning» menes alltid den formelle veiledning som foretas av faglærer og det er alltid dette som skal henvises til. Veiledning fra personer ikke tilhørende IKT og læringsstudienes fagstab skal ikke henvises til i underkapittelet «Endring etter råd/ veiledning». Har du ikke levert til formell veiledning skriver du ganske enkelt at «Jeg leverte ikke dette arbeidskravet til individuell veiledning».
Q: Når er eksamen og hvor skal jeg laste opp endelige besvarelser?
A: I hvert Canvasrom ligger en fremdriftsplan under overskriften «Obligatoriske arbeidskrav», samt en egen infomodul med tittel «Mappestenging (eksamen) i IKTxx» og begge steder finner du datoen for mappestenging (eksamen) i det aktuelle semester. Endelig innlevering (mappestenging) skal skje i et eget eksamenssystem som heter Inspera. Eksamenskontoret er ansvarlig for tilgang til dette. Du skal altså ikke bruke innleveringssystemet i Canvas.
Q: Hva skal vi laste opp til eksamen/ mappestenging?
A: Det som skal lastes opp er den endelige besvarelsen på hvert enkelt arbeidskrav i det enkelte fagemne. Hvert fagemne i IKT og læring 1 og 2 har to obligatoriske arbeidskrav og for å få karakter i et fagemne må begge arbeidskrav ha fått minimum karakteren E.
Hver besvarelse som er i form av et skriftlig dokument skal inneholde et refleksjonsnotat, markert med overskriften «Refleksjonsnotat» og med deloverskrift «Endring etter råd/ veiledning». Hovedfokuset i refleksjonsnotatet er på egen læringsprosess og læringsutbytte.
Hvert arbeidskrav lastes opp i form av separate filer, slik at dersom et arbeidskrav består både av f.eks. et spill og en fagtekst vil Inspera vise et opplastingsvindu for hver fil – ett vindu for spillfilen og ett vindu for fagteksten.
Q: Hvorfor skal de endelige besvarelsene leveres med fullt navn til eksamen. Dette er da ikke i tråd med forskriften?
A: Anonym innlevering av eksamen er noe man skal tilstrebe så fremt det er mulig, men det er ikke et absolutt påbud om at enhver eksamensform skal ha anonymiserte besvarelser til sensur. Besvarelser som er resultat av individuell veiledning, så som f.eks. bachelor-, masteroppgaver og fagemner med mappeevaluering, har ikke krav om anonymisert sensur.
Ved mappeevaluering, basert på arbeidskrav og individuell veiledning, er det viktig å ha studentens fulle navn også på de endelige besvarelsene, slik at begge sensorene kan vurdere den enkeltes arbeidsprosess fra start, via den individuelle veiledningen, og frem til endelig resultat.
Mappeevaluering er altså en eksamensform som ikke er anonym, slik dere er vant med fra andre typer eksamen.
Det finnes flere begrunnelser for hvorfor man ikke anonymiserer besvarelser der individuell veiledning er sentralt, men for oss er det følgende vesentlig:
- Evaluering av studentenes utvikling: Veiledning har som formål å hjelpe studentene med å forstå stoffet og utvikle ferdigheter i løpet av studieprosessen. Ved å følge studentenes fremgang gjennom veiledningen, kan veileder og sensor, bedre vurdere hvordan studentene har utviklet seg og lært over tid. Dette kan gi en mer nyansert vurdering av studentens evner og kunnskap.
- Vurdering av selvstendig arbeid: Mappeevaluering, slik det utføres ved IKT og læring 1 og 2, er designet for å evaluere studentenes evne til å arbeide selvstendig og anvende kunnskapen de har opparbeidet seg. Ved å vurdere oppgaver som er utarbeidet gjennom veiledning, kan veileder og sensor, få innsikt i hvor godt studentene kan overføre veiledet kunnskap til uavhengig problemløsning.
- Helhetsvurdering: Ved å få inn studentenes besvarelser til individuell veiledning, får veileder en mer helhetlig forståelse av hver enkelt students styrker og utfordringer (knyttet til de to arbeidskravene). Dette gjør det mulig for veileder og sensor å gi en mer rettferdig og grundig vurdering av studentenes helhetlige prestasjoner ved mappestenging (eksamen).
- Forebygging av fusk: Ved å identifisere kjennetegn ved studentens arbeid og skrivestil gjennom veiledning, kan veileder og sensor lettere oppdage avvikende mønstre som kan indikere fusk. Å kjenne igjen studentenes unike måte å tenke og uttrykke seg på, bidrar dermed til å opprettholde integriteten til vurderingsprosessen. Dette er viktig i en eksamensform der studentene jobber over lengre tid og med alle hjelpemidler tilgjengelig, og der ulike samtaleroboter (som ChatGPT) kan gi fullstendige tekstforslag.
Q: Får vi karakter på hvert enkelt arbeidskrav eller er det en samlet karakter for hvert emne?
A: Du får en samlet karakter pr. fagemne.
Q: Hva om vi stryker på et arbeidskrav i et emne?
A: For å bestå et fagemne må begge arbeidskrav få bestått (minimum E). Dersom du stryker i et arbeidskrav, stryker du også i fagemnet.
Q: Hvilke formelle feil kan trekke ned karakteren på eksamen?
A: I oppgaveteksten til det enkelte arbeidskrav oppgis alltid et sett med formalia og det trekkes en karakter ned for brudd på disse. Å levere besvarelser med fullt navn er for øvrig også et formalkrav.
Q: Hva om jeg ikke leverer til mappestenging innen fristen?
A: Å ikke levere er det samme som å ikke møte opp på en «fysisk» eksamen. Du må da vente til modulen starter på nytt neste studieår, før du kan gjøre et nytt forsøk.
Kontakt studieadministrasjonen, og/eller sjekk Nord sine websider, for å få rede på eksamensreglementet. Du kan ikke levere inn via e-post eller på andre måter. Det er kun innlevering via Inspera innen gitte frister som godkjennes.
Q: Når foretas vurderingen av besvarelsene og når får vi vite resultatet?
A: Sensur starter første arbeidsdag etter mappestengingdato og du får sensurresultatet innen tre uker etter mappestenging. Hvis sensurfristen utløper en lørdag, søndag eller helligdag forlenges fristen til neste arbeidsdag.