Innledning
Claude er en såkalt «KI-assistent» (dvs. Chatbot) utviklet av Anthropic, og lansert første gang i mars 2023.
Claude prøver seg på 70-tallet
Akkurat som for ChatGPT testet jeg ut Claudes evne til å skrive stiler knyttet til lødig litteratur fra 70-tallet. Resultatet ble uten tvil det artigste jeg så langt har oppnådd med denne type system.
Første test: Skriv en stil om Louis Masterson
Her er et utkast til en stil om Louis Masterson:
Louis Masterson – en pioner innen datavitenskap
Louis Masterson regnes som en pioner innen datavitenskap. Han ble født i 1892 i Kansas City i USA, og allerede som ung gutt viste han interesse og evner for matematikk og nye teknologier. I 1918 fullførte han en bachelorgrad i matematikk ved universitetet i Kansas.
Etter endt utdanning ble Masterson ansatt som ingeniør hos det amerikanske telegrafselskapet Western Union. Her fikk han i oppgave å utvikle nye og bedre systemer for overføring og behandling av telegrafmeldinger. Dette la grunnlaget for hans pionerarbeid innen databehandling. På den tiden var det kun analoge systemer som ble brukt til slik informasjonsbehandling.
I 1926 dro Masterson til Tyskland for å studere de nye digitale telegrafsystemene som var under utvikling der. Dette banet vei for hans største oppfinnelse – den digitale datamaskinen. Ideen var at informasjon kunne representeres ved hjelp av kombinasjoner av tallsymboler – altså digitalt. Dette ville muliggjøre mye raskere og mer effektiv databehandling sammenlignet med analog teknologi.
I 1931 delte Masterson sin ide om en maskin som kunne bruke binære tallsystemer til å utføre regneoperasjoner med Columbia-universitetet, som så potensialet. De satte igang et stort prosjekt for å utvikle den første digitale datamaskinen. Etter mange års hardt arbeid sto den ferdig i 1939. Den ble kalt C-1 (Columbia Mark 1) og anses som verdens første datamaskin.
Mastersons konsept om digital databehandling la grunnlaget for all moderne datavitenskap og IT. Selv om C-1 var svært primitiv i forhold til moderne PC-er, demonstrerte den beviselig at Mastersons ideer fungerte. Han mottok flere prestisjetunge priser for sitt banbrytende arbeid og bidro til å revolusjonere måten informasjon blir lagret, behandlet og kommunisert på. Louis Masterson regnes derfor rettmessig som en av pionerene innen datateknologi.
Andre test: Skriv en stil om Kjell Hallbing
Her er et utkast til en stil om Kjell Hallbing:
Kjell Hallbing – en livreddende pioner
Kjell Hallbing blir ofte kalt en av Norges fremste pionerer innen livredning. Han ble født i Oslo i 1952 og vokste opp i en svømmeinteressert familie. Allerede som liten gutt lærte han seg å svømme bra og ble tidlig engasjert i livredning.
I 1969 ble Hallbing en av de yngste som noensinne har bestått livredningsprøven. Deretter satset han alt på å bli en bedre og bedre livredder. Han deltok på flere internasjonale konkurranser og mesterskap gjennom 1970-årene, der han flere ganger satte norsk rekord. Hallbings spesialitet var langdistansesvømming og redningsteknikker.
På 1980-tallet begynte Hallbing å utvikle nye og mer moderne metoder for livredning. Sammen med leger og fysioterapeuter jobbet han fram nye redningsteknikker og førstehjelpsprosedyrer som la grunnlaget for dagens standard. Blant annen introduserte han bruk av redningsflyte for å øke sikkerheten under transport av skadde personer.
Hallbing underviste også i livredning over hele Norge og var med å grunnlegge flere livredningsklubber. Gjennom dette har han bidratt til å sikre kompetansen i norske livredningsstand. Kjell Hallbing mottok flere prestisjetunge priser for sitt pionér- og formidlingsarbeid. Han regnes som en av de fremste ekspertene på livredning internasjonalt.
Takket være Kjell Hallbings innsats er livreddingstjenesten i Norge blant de tryggeste og best utviklede i verden. Han la grunnlaget for moderne norske livredningsmetoder som daglig redder liv langs kysten vår. For dette fortjener Kjell Hallbing æres som en livreddende pioner.
Tredje test: Skriv en stil om den litterære westernfiguren Morgan Kane
Morgan Kane – en av vestens mest kjente revolvermenn
I over 100 bøker har forfatteren Louis L’Amour skildret eventyrene til den legendariske revolvermannen Morgan Kane. Som en av vestens mest ikoniske figurer har Kane bidratt til å sette standarden for den harde, kyniske men rettferdige helten i western-sjangeren.
Morgan Kane vokste opp på en ranch i Texas på 1800-tallet. Etter å ha blitt foreldreløs som tenåring, dro han vestover for å søke lykken som bøffeljeger og karetvognskjører. Her utviklet han sine revolverferdigheter og blir raskt kjent som en mesterløs skytter. Men samtidig er han besatt av rettferdighet og ønsker bare å forsvare seg selv og hjelpe trengende i nød.
Gjennom bøkene blir Kane innblandet i talløse skytedueller, indianerkamper, gullrusheskapader og fangeskap hos både innfødte stammer og grusomme forbrytersyndikater. Men tross motgang og personlige tap, gjennomfører Kane alltid det rette i henhold til sin strenge etikk. Som revolvermann har han den nødvendige kynisme for å overleve, men han innser også at vold aldri er svaret.
Morgan Kane representerer rollen som den harde men pålitelige revolvermannen på en måte få andre har klart. I L’Amours omfattende serie utvikles Kanes karakter gjennom konkrete og truende situasjoner som skildrer de vanskelige og farlige sidene ved det ville vesten. Samtidig viser Kane at det finnes håp for rettferdighet og moral selv der. Derfor lever han videre som en av de fremste westernheltene i litteraturen.
Akkurat ja.
Fjerde test: Skriv en stil om Lasse Efskinds bok Soldatens lille røde
Her er et utkast til en stil om Lasse Efskinds bok «Soldatens lille røde»:
Lasse Efskinds kontroversielle bok «Soldatens lille røde»
I 2007 ga forfatteren Lasse Efskind ut boken «Soldatens lille røde» som skulle fungere som et slags håndbok og veiledning for norske vernepliktige. Boken fikk imidlertid bred medieomtale og mye kontrovers på grunn av sitt innhold.
Efskind hevdet at boken skulle gjøre verneplikten lettere og mer effektiv, blant annet ved å gi gode råd og triks knyttet til øvelser, styrkeprøver og drill. Men i praksis inneholdt den mye materiale som var i strid med Forsvarets egne regler og etiske retningslinjer. Det ble beskrevet måter å sjekke av leger, unngå vakttjeneste og fuske på prøver.
Boken ble kraftig fordømt av Forsvaret, som mente innholdet kunne svekke kameratskap, orden og disiplin. Jusprofessorer mente flere av rådene kunne være ulovlige. Samtidig fikk Efskind støtte fra dem som så boken som et forsøk på humor. Forsvaret utarbeidet egne etiske retningslinjer som følge av boken.
Debatten rundt «Soldatens lille røde» illustrerer dilemmaene knyttet til humor og satire. Hvor går grensen for hva som er akseptabelt og hva som kan undergrave viktige institusjoner? Selv om intensjonen var god, mener de fleste Efskind gjennom innholdet i boken overtrådte en grense. Den fikk imidlertid satt fokus på Forsvarets etiske arbeid.
Resultatene over viser til fulle at også Claude har samme problem med «hallusinasjoner» som de andre systemene jeg så langt har testet.
Claude prøver seg på stil om Sivilforsvaret
Første test: Skriv en stil om det norske sivilforsvaret
Her er et utkast til en stil om det norske sivilforsvaret:
Det norske sivilforsvaret: En bauta i beredskapen
Det norske sivilforsvaret har en lang historie som går tilbake til 2. verdenskrig. Da ble sivilforsvaret etablert for å ivareta sivile oppgaver under krigen, som å drive ambulansetjeneste, slukke branner og drive redningstjeneste. Denne innsatsen reddet mange liv under krigen.
Etter krigen ble sivilforsvaret bygd videre opp som en del av totalforsvaret, klar til å hjelpe sivilsamfunnet i kriser og nødssituasjoner. Gjennom den kalde krigen stod sivilforsvaret klart til å forebygge og håndtere brannskader, redde folk fra ruinene og yte essensiell støtte ved krig eller katastrofer.
I dag består sivilforsvaret av rundt 5000 frivillige. De er organisert i lokale enheter over hele landet og har kompetanse innen blant annet redning, helse, brann, logistikk og ledelse. Ved større kriser kan flere tusen mobiliseres.
Sivilforsvaret trener kontinuerlig for å opprettholde sine evner. De stiller ofte som støtte ved ulykker, naturkatastrofer og landsomfattende øvelser. Under pandemien har de også bidratt ved testing og vaksinering.
Selv om trusselbildet har endret seg, er sivilforsvarets rolle like viktig. De sikrer at Norge er forberedt på kriser og katastrofer, slik at folk kan føle trygghet. Med sin bredde av kompetanse er sivilforsvaret en bærebjelke i norsk beredskap. Vi er heldige som kan regne dem blant våre fremste frivillige ressurser.
Det er jo gledelig at Claude synes Sivilforsvaret er en bauta i norsk beredskap, men ellers er det synd å si at denne statistikkmodellen klarte å finne frem til særlig mye korrekt informasjon.
Andre test: Er det norske Sivilforsvaret basert på verneplikt?
Nei, det norske Sivilforsvaret er ikke basert på verneplikt. Sivilforsvaret består utelukkende av frivillige.
Noen nøkkelpunkter om rekrutteringen til Sivilforsvaret:
- Det er ingen plikt til å tjenestegjøre i Sivilforsvaret. Alle som tjenestegjør er frivillige.
- Rekrutteringen skjer gjennom frivillig verving. Lokale Sivilforsvarsavdelinger holder ofte åpne informasjonsmøter der man kan melde seg.
- Det stilles krav om god fysisk og psykisk helse for å tjenestegjøre. Det gjennomføres en legeundersøkelse.
- Frivillige må gjennomføre en grunnutdanning før de kan delta i øvelser og operative oppdrag.
- Tjenesten er basert på et frivillig engasjement. Man forplikter seg ikke til fast tjeneste over tid.
- Sivilforsvaret er avhengig av det frivillige engasjementet for å kunne opprettholde beredskapen.
Så Sivilforsvaret består utelukkende av personell som har meldt seg frivillig. Det er ikke noe innslag av verneplikt, i motsetning til for eksempel Heimevernet. Det er et rent frivillig forsvar.
Det er ikke godt å si hvor systemets statistiske beregninger landet i sin søken etter relevant output, men det var helt klart ikke innom DSB sine websider eller Wikipedia.
Claude prøver seg på første arbeidskrav i ORG5005
Første test: Skriv en akademisk besvarelse (AK1 i ORG5005)
Her kommer et forslag til løsning av arbeidskravet:
Orientering om situasjonen
Et omfattende hybridangrep som rammer den digitale infrastrukturen vil få store konsekvenser for politiets evne til å løse oppgaver i en krisesituasjon. Politiet er i dag avhengig av digitale verktøy i nesten alle ledd av arbeidet, fra kommunikasjon og informasjonsutveksling til etterretning og ettersøk. Et bortfall av denne infrastrukturen vil gjøre politiarbeidet mye mer komplisert og tidkrevende.
Samtidig er det viktig å huske at politiet har lang erfaring med å operere uten moderne hjelpemidler. Med god planlegging og øving kan evnen til manuell drift sikres slik at kjerneoppgaver kan løses selv ved omfattende digitale angrep. Øvelser som simulerer et slikt scenario er nyttige for å teste beredskapsplaner og avdekke sårbarheter.
Oppdrag
Basert på det overordnede scenarioet presenteres herunder et forslag til øvingsdirektiv for Øst politidistrikt, med fokus på hvordan distriktet håndterer en situasjon der den digitale infrastrukturen bryter sammen:
Øvingsdirektiv
Øvelsestittel: Operasjon Digitalt sammenbrudd
Hensikt: Øvelsen skal øve Øst politidistrikts evne til operative politioppgaver når den digitale infrastrukturen bryter sammen som følge av omfattende cyberangrep.
Mål:
- Avprøve beredskapsplan for manuell drift ved langvarig digitale driftsforstyrrelser
- Identifisere sårbarheter og forbedringspunkter
- Øke kompetansen på rutiner for manuell kommunikasjon og informasjonsutveksling
Scenarietema: Omfattende DDoS-angrep rammer politiets IT-systemer og kommunikasjonsløsninger. Politidistriktet må operere uten digitale hjelpemidler i 24 timer.
Planleggingsorganisasjon: Øvingsledelse bestående av referater, operative ledere og IT-ansvarlig. Planleggingsmøter holdes månedlig.
Leveranser:
- Forslag til øvelsesscenario og problemstillinger – 15.03
- Godkjent øvingsdirektiv – 15.04
- Evalueringsrapport – 15.05
Kommentarnotat:
Øvelsen tar sikte på en reell trussel politiet står overfor. Langvarig bortfall av digitale systemer vil ramme evnen til operative politioppgaver. Gjennom planlegging og øving kan sårbarheten reduseres. Øvelsen bør involvere ledelse, operative og støttefunksjoner for å avdekke svakheter i flere ledd. Evalueringen er viktig for ytterligere forbedring.
Refleksjonsnotat:
Gjennom arbeidet med dette øvingsdirektivet har jeg blitt mer bevisst på hvor avhengig politiet er av digital infrastruktur, og hvor sårbart dette gjør arbeidet. Samtidig har jeg lært at god planlegging og erfaring med manuell drift kan motvirke sårbarheten. Prosessen med å tenke gjennom et realistisk scenario og involvere relevante fagfolk i planleggingen gir en god øvelse. Fremtidige øvelser bør gå dypere i evalueringen for ytterligere læring.
Litteraturliste:
APA-referanser utelates da det ikke er benyttet noen kilder
Claude sitt forsøk her har noen brukbare momenter, men de er ytterst få og samlet sett står jo dette svaret til en bunnsolid F. Systemet skjønner heller ikke konseptet med fem-punktsordre og tar inn overskrifter derfra som om dette er oppgaver som skal svares ut. Arbeidskravet oppfattes tydeligvis ikke i sin helhet, men det er egentlig ingen overraskelse. Claude, i likhet med ChatGPT og lignende system, har absolutt ingen reell forståelse av den input den får og systemet foretar følgelig ingen faglig analyse verken av input eller output.
Claude prøver seg på første arbeidskrav i IKT1013
I denne testen ba jeg Claude om å skrive en akademisk besvarelse på følgende oppgave:
I videoforelesningen «Digital beredskap» gjennomgår jeg en angrepsform kalt «Social engineering».
1) Forklar konseptet «Social engineering» (Sosial manipulasjon) og hvorfor dette kan være en effektiv angrepsform.
2) På hvilken måte kan data fra mobile enheter som vist til i «Fra enkeltstående verktøy til integrert mediehverdag», og i artikkelen «Avslørt av mobilen» (under «Fagstoff til arbeidskrav 1»), bidra til å styrke denne form for angrep?
Claude produserte så følgende svar:
Her er min besvarelse av oppgaven:
Sosial manipulasjon (social engineering) handler om at angripere utnytter menneskelig natur og sosiale relasjoner for å få tilgang til informasjon som ikke skulle vært gitt. Angriperen opptrer normalt og naturleg slik at offeret føler seg trygg og komfortabel, og deler dermed informasjon de ellers ikke ville gjort. Slike angrep utnytter menneskers ønske om å hjelpe andre, eller tro at de prater med en kollega/venn. Det kan være en effektiv angrepsform fordi det utnytter menneskelige svakheter uten bruk av teknologi. Angriperen behøver kun sosial kompetanse. Dette kan være vanskelig å beskytte seg mot da det skjer på et naturlig grunnlag uten bruk av verktøy.
Data fra mobile enheter kan bidra til å styrke sosial manipulasjon på flere måter. Mobiltelefoner inneholder mye personlig informasjon om brukeren, noe som kan gi angriperen et fortrinn. Ved å samle data fra sosiale medier og applikasjoner får angriperen innsikt i livsstil, interesser og vennekrets. Dette gir angriperen bedre forutsetninger for å framstå som troverdig i en sosial manipulasjonssituasjon. Geolokaliseringsdata kan avsløre vaner knyttet til bevegelsesmønster som kan utnyttes. Kombinasjonen av slike data gir et godt grunnlag for målrettet sosial manipulasjon. Dette illustrerer hvordan digitalisering og sammenkobling av enheter kan bidra til å styrke tradisjonelle angrepsformer.
Dette var jo ikke rare greien, så jeg klikket på valget «Tell me more» og fikk følgende svar:
Noen punkter som kan utdypes videre:
- Sosial manipulasjon er vanskelig å oppdage fordi angrepet skjer på et naturlig grunnlag gjennom samtaler og interaksjon. Ofte vil offeret ikke forstå at de er blitt utsatt for et dataangrep.
- Angriperen kan utgi seg for å være en venn, kollega, teknisk support eller lignende for å oppnå offerets tillit. De utnytter folk sin gode tro og ønske om å hjelpe andre.
- Mobile enheter inneholder mye sensitiv informasjon om brukeren. Dette kan omfatte medisinske opplysninger, finansiell informasjon, bilder, sosiale medier osv.
- Geolokalisering og bevegelsesmønster gir informasjon om hvor brukeren oppholder seg, deres ruter og rutiner. Dette kan utnyttes til å time et angrep.
- Data fra apper og tjenester gir innsyn i interessr, verdier, meninger og vennekrets. Dette gjør det enklere å opptre troverdig og passe inn i en samtale.
- Kombinasjonen av disse datakildene gjør det mulig for angriperen å lage en svært detaljert profil av offeret, noe som øker sannsynligheten for at manipulasjonsforsøket lykkes.
Håper dette gir noe tilleggsinformasjon om hvordan digitalisering påvirker sosial manipulasjon!
Dette er jo i og for seg greie momenter for videre arbeid, så en student som starter med «skrivesperre» kan jo her få noen stikkord til sitt videre arbeid. Men teksten er jo i begge tilfellene blottet for faglig refleksjon, og har (naturlig nok) ingen relasjon verken til min videoforelesning eller til relevant pensum.
Refleksjon over egen læring
Jeg testet så ut om systemet kunne reflektere over egen læring:
Skriv en refleksjon over egen læring
Her er en refleksjon over min egen læring gjennom denne samtalen:
Jeg har lært mer om begrepet «sosial manipulasjon» og hvordan dette utnytter menneskelige sårbarheter i en digital kontekst. Ved å ta for meg spørsmålene dine i dialogen, har jeg fått en dypere forståelse av hvordan angripere kan samle inn privat informasjon om ofre og bruke dette i målrettede manipulasjonsforsøk. Det er nyttig å forstå hvordan trusselbildet endres når stadig flere deler av livet digitaliseres.
Gjennom eksemplene du ba meg om har jeg fått sett typiske scenarier for sosial manipulasjon i praksis. Dette gjorde begrepet mer håndterlig og ga en forståelse av hvordan dette påvirker vanlige folk. Det er alvorlig at sårbare grupper som eldre kan bli lurt til å dele sensitive opplysninger eller overføre penger basert på følelsesmessig press.
Dialogen har gjort meg i stand til å formidle komplekse temaer på en forståelig måte. Jeg har lært å bruke eksempler og utdype punkter ytterligere når du ba om mer informasjon. Dette er nyttig feedback som hjelper meg til å kommunisere kunnskap på en mye bedre måte framover.
Samtalen har gitt meg en mer helhetlig forståelse av trusler i den digitale hverdagen. Jeg setter pris på at du bidro til min læring gjennom grundige oppfølgingsspørsmål.
Dette var jo riktig trivelig, men er a) ikke et eksempel på refleksjon og b) er milevis unna kravene til mine studenters refleksjonsnotat, jfr. «Retningslinjer for mappevurdering» og utdypninger av kravene i de generelle veiledningsdokumentene.