Epilog

Et par måneder senere, på en av Cubas uttallige strender, satt en mann og nøt solen. Han var en lang og senete herre med velpleid hakeskjegg.

Mannen hevet glasset mot horisonten og mumlet for seg selv «Skål for nok et vellykket kupp»

Han kikket ned på en bunke med norske aviser han hadde liggende i fanget og lo stille. «Akk ja» mumlet han igjen «Når skal de lære at all verdens overvåking av Internett ikke kan avsløre hemmelig informasjon lagret i bilder av søte kattunger eller av julebildene som tilsynelatende sendes til gamle tante Agathe?»

Han smilte svakt mens han tenkte på de siste uker og måneders hendelser. Det hadde vært nære på flere ganger, ikke minst da han ble narret ut i villaen med de biometriske vokterne. Men med en blanding av flaks og dyktighet hadde han klart å finne frem til en av Helgas medhjelpere, og fra ham fått vite hvordan han kunne få tilgang til Helga sin PC. Dermed hadde det vært såre enkelt å finne frem til de filene hun hadde stjålet fra ingeniør Berg og skipsreder Gyldenvik, for så å slette alle spor etter dem og seg selv.

Smilet sluknet da blikket nok en gang falt på en av avisens overskrifter. ”Pokker så synd at det skulle gå slik med Asbjørn Falk” mumlet han og sukket svakt. Helt siden Asbjørn Falk skaffet seg PC hadde han sørget for å overvåke ham hver gang Falk var på Internett. Det hadde vært et lite sjokk å oppdage hvor mye informasjon Falk hadde samlet om ham selv og Helga, helt ned til Helga sine planer om å stjele ingeniør Berg og skipsreder Gyldenvik sine hemmelige dokumenter.

Han hadde fundert mye på hvorfor Falk ikke hadde gått til politiet med all informasjonen han satt inne med, særlig hentydningene til at det eksisterte et mystisk og hemmelig nettverk kalt Den femte kolonne. Svarene på dette hadde imidlertid Asbjørn Falk tatt med seg i graven, og Christopher Sjule hadde unngått å henvise til dette nettverket i sin e-post til Harry Hansen. Han hadde en mistanke om at det var penger å tjene på akkurat den informasjonen.

Han lo litt da han tenkte på all viraken rundt de datastyrte bombene. De hadde gitt ham det pusterommet han trengte for å komme seg vekk. En liten e-post til VG gjorde det hele bare mer mystisk.

Christopher Sjule la fra seg avisen og reiste seg. Helga var i alle fall ute av veien for en stund og med det han hadde tjent på å selge dokumentfilene trengte han ikke å reise noe sted på svært lenge. Dessuten, hvem trengte vel å reise så lenge man hadde tilgang til Internett, og tusenvis av PC`er med BackOrrifice og tilsvarende program logget seg på hver dag?

I det han gikk oppover mot hotellet reiste en uanselig mann av middels høyde seg fra en benk like ved, og fulgte etter.