Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere hvordan høyere utdanning påvirkes av utviklingen av kunstig intelligente teknologier. Utvalget har invitert til innspill og den 04.09.25 sendte jeg inn mine tanker.
Hei,
Først: Utvalgets mandat og arbeid vil uten tvil være nyttig og det er på tide at det spennende fagfeltet KI løftes frem.
Men en av utfordringene i det som legges frem i invitasjonen, er at det er lagt opp til en illusjon om at KI er et klart begrep og et faktisk digitalt superverktøy. Men det vitenskapelige faktum er at KI ikke er en teknologi, men et kontroversielt sekkebegrep som omfatter en rekke systemer/ verktøy. Det som virker å ha satt utvalget i gang er mediefantasiene knyttet til samtaleroboter av typen ChatGPT, Microsoft Copilot osv.
Det er ingen universell enighet om at disse verktøyene er å regne som KI, og det er lite forskningsmessig støtte for de mange påstandene om hva de ulike samtalerobotene er i stand til. Samtaleroboter og store språkmodeller er nyttige i konkrete arbeidssammenhenger, men de er ikke universelt nyttige verktøy i alle virksomheter.
Ideen om at «KI» (som oftest i uspesifisert form) er noe som i alvorlig grad vil påvirke den enkelte, f.eks. som at KI vil gjøre programmere og en rekke andre jobbtyper, unødvendige, er gjerne argument benyttet for at «KI» må inn i både skole, høyere utdanning, helseforetak osv. Det er jo en interessant idé, men hva er den egentlige virkeligheten ute i f.eks. det private næringsliv?
Ser vi på meldingene fra næringslivet i USA, så er interessen for disse verktøyene dalende, i takt med at ingen av de ulike løftene fra OpenAI og lignende virksomheter har slått til.
Så hvis samtaleroboter og store språkmodeller er på vei ut, hva skal vi da egentlig lære våre studenter om? Skal dette være større kursrekker av typen «Elements of AI»? Eller mindre kurs av typen «Introduction to AI»? Eller rene verktøykurs? Og skal disse kursene være helt frakoblet de studieprogram studentene er en del av, eller skal det lages ulike kurs som er en integrert del av f.eks. et emne i en økonomibachelor?
Det hadde utvilsomt vært ønskelig med både et høyere presisjonsnivå og større kunnskap om virkeligheten, når politikere og andre snakker om «KI-kurs», men vi kan vel dessverre regne med at kursingen vi ender opp med utelukkende handler om samtaleroboter og hvordan disse spesifikke verktøyene kan brukes rent generelt.
Selv er jeg skeptisk til å utvikle egne kurs utelukkende med fokus på et spesifikt verktøy, og løfte opp denne verktøytypen som «KI». Skal man få til økt forståelse for, og kunnskap om, KI bør en heller søke å inkludere tematikken – selve begrepet KI – i eksisterende fagemner/ kurs slik at studentene får se konkret og reell bruk av f.eks. store språkmodeller innen økonomi eller helsefag.
Selv har jeg inkludert tematikken i tre av mine fagemner. Og da er det først og fremst problemstillinger knyttet til det etiske, juridiske, sikkerhetsmessig, helsemessige og det kognitive som er av interesse.
Jeg gir ingen opplæring for mine studenter i konkret bruk av samtaleroboter. Disse verktøyene er tross alt utviklet for at de skal kunne benyttes av alle på en enkel måte.
Samtalerobotene kan gi oss som forelesere en glimrende anledning til å la våre studenter utforske nok et (tilsynelatende) «nytt» verktøy, og samtidig sørge for at fokuset deres er på faglige arbeid knyttet til utfordrende oppgaver. Og siden utvikling av denne type program har potensiale til å påvirke oss som borgere og dermed hele samfunnet innenfor klart avgrensede områder, er det også viktig å knytte disse verktøyene til etiske, juridiske, helsemessige, sikkerhetsmessige og læringsmessige vurderinger.
I tillegg gir dette oss en god anledning til å trene våre studenter i forskjellen på medieskapte fantasier, tro og håp knyttet til mulige teoretiske fremtidsutsikter og evidensbasert fakta.
Hva så med eksamensformen i høyere utdanning? Det vil i stor grad avhenge av fagområde og eksamensform.
Både egne tester av samtaleroboter fra desember 2022 til august d.å, og internasjonal forskning på hvordan samtaleroboter behandler eksamensoppgaver knyttet til høyere nivå i Blooms taksonomi, viser at mediehistoriene om at dette var verktøy som lett kunne skrive gode universitetsbesvarelser ikke stemmer.
Undersøkelser utført av forskere i USA av påstander om at ChatGPT, og lignende verktøy, klarte bachelor og mastereksamener viser at også dette var «sannheter» med store modifikasjoner.
Det finnes ingen forskningsbaserte grunner til å tro at samtaleroboter på mystisk vis vil utgjøre en alvorlig «trussel» mot norske bachelor – og masteravhandlinger innen samfunnsvitenskap og humaniora, der analyse og vurdering er sentrale element. Dermed finnes det heller ingen forskningsbaserte grunner for å kreve spesielle tiltak knyttet til veiledning og eksaminasjon av disse. Det samme vil gjelde for ordinære hjemmeeksamener eller mappeevaluering av veiledete besvarelser der eksamensoppgavene/ arbeidskravene er konstruert i tråd med høyere nivå i Blooms taksonomi.
Oppsummert:
Samtaleroboter er nyttige verktøy innenfor begrensede områder – men ikke mer enn det. De kan brukes til oversettelser, oppsummeringer og idéutkast. Men de kan ikke tenke, forstå eller lære. Store språkmodeller har vært nyttige lenge, og vil sikkert fortsatt være nyttige, i sine spesifikke kontekster. Men dette er ikke KI, og dette er jo en mening jeg ikke er alene om verken nasjonalt eller internasjonalt.
Det er derfor på tide å legge bort både frykten og euforien, og møte teknologien med nøkternhet og faglig dømmekraft. Og kanskje hente frem Carl Sagen sitt «baloney detection kit»?
Lykke til med utvalgsarbeidet!
Per Arne Godejord
Førstelektor i informatikk
Handelshøyskolen Nord