Microsoft Copilot oppsummerer sitatene – Forsiden og prolog

I det følgende vil Microsoft Copilot oppsummere sitatene fra forskere og teknologer gjengitt på forsiden og i prologen. Teksten er kopiert direkte fra Copilot og limt inn her «as is».

Forsiden

Disse sitatene reflekterer en rekke perspektiver og kritiske innvendinger rundt kunstig intelligens (KI), samtaleroboter og store språkmodeller (LLM). Her er en oppsummering:

  1. «Mundus vult decipi» (Sebastian Brant, 1494): Dette latinske uttrykket betyr «Verden vil bedrages» og setter tonen for ideen om hvordan mennesker kanskje lett lar seg fascinere eller lure av ny teknologi uten å forstå dens begrensninger.
  2. KI som en sannsynlighetsmaskin (Nikolaj Nottelmann, 2023): KI regnes her som en modell basert på sannsynlighet, som søker mønstre i datasett for å svare på spørsmål. Dette fremhever dens begrensninger som kun mønstergjenkjennende fremfor forstående.
  3. Overdrevne forventninger til KI (Bern Elliot, 2024): Elliot hevder at selv imponerende teknologier som OpenAI kan være ineffektive i praktisk problemløsning, med en advarsel mot å tillegge slike modeller mer dyktighet enn de faktisk har.
  4. Avmystifisering av KI (wsf, 2024): Denne uttalelsen advarer mot å antropomorfisere KI, altså å tillegge den menneskelige trekk som følelser, intensjoner eller bevissthet. Det understrekes at KI er maskiner som følger kode, uten behov, ønsker eller mål.
  5. Manglende pålitelighet hos LLMs (Professor Gary N. Smith, 2025): Smith setter spørsmålstegn ved LLMs nytteverdi, med påstanden om at de verken er nødvendige når svaret allerede er kjent, eller til å stole på når det ikke er kjent.
  6. Grenser for «resonnering» i KI (Professor Melanie Mitchell, 2025): Mitchell problematiserer hvordan KI tolker begrepet resonnering som å generere plausibel naturlig språkflyt, men spørsmålet om hvorvidt dette gir reell og tolkningsbar problemløsningskapasitet, forblir uavklart.

Helhetlig syn: Forskernes og teknologenes sitater peker på at selv om KI og LLM er kraftige verktøy, har de betydelige begrensninger. Det advares mot overtro, misbruk eller feilantagelser om deres evner, samtidig som det understrekes at de i bunn og grunn er programmerte systemer som mangler ekte forståelse eller menneskelige kvaliteter. Dette kaster lys over behovet for kritisk tenkning og forsvarlig bruk av KI.

Prolog

Disse sitatene representerer ulike syn på kunstig intelligens (KI), samtaleroboter og store språkmodeller (LLM), og fokuserer særlig på deres evner, begrensninger og rollen de spiller i dagens samfunn. Her er en oppsummering av de fremhevede synene:

  1. Futuristisk visjon av KI (Reverend Mother Mohiam, Dune, 2021): En dramatisk og mystisk beskrivelse av KI som en kraft med potensial til å transcendere tid og rom og skape en bedre fremtid, selv om dette først og fremst er en fiksjonell fremstilling.
  2. Begrensninger i KI-evner (Professor John McCarthy, 2007): McCarthy påpeker at KI kun kan utføre oppgaver som er godt nok forstått av programmerere til å inkluderes i koden. Dermed er det store variasjoner i hva KI kan oppnå sammenlignet med menneskelige evner.
  3. Hype rundt samtaleroboter (Skyler Schain, 2023): Schain problematiserer hvordan sentient AI fremstilles som sensasjonelt, mens reelle brukeropplevelser ofte overses. Det antydes at oppmerksomheten skyldes fantasien om KI som bevisst.
  4. Logisk tenkning og intelligens (Professor Trung Tuyen Truong, 2024): Truong hevder at uten evne til logisk tenkning kan KI ikke regnes som ekte intelligens, hvilket understreker en grunnleggende teknologisk begrensning.
  5. Problemet med sannferdige svar (Maya Posch, 2024): Posch belyser hvordan LLMs opererer basert på sannsynlighetsberegninger og mangler en innebygd forståelse av sannhet eller falskhet. Dette fører til misforståelser der LLMs kan virke som de «lyver».
  6. Eksperimentering og resultater (Professor Gary Marcus, 2024): Marcus peker på få suksesshistorier med KI, og fremhever hvordan urealistiske forventninger kan skape frustrasjon hos brukere og investorer.
  7. Myteavsløring rundt KI (AI Myths Project, u.å.): Det advares mot å romantisere begrepet KI, da dette kan skjule de mer prosaiske og potensielt undertrykkende aspektene ved teknologien.
  8. KI som verktøy, ikke intelligens (Josh Worth, 2016): Worth oppfordrer til å se KI som praktiske verktøy og ikke som intelligens, og plasserer utviklingen som en del av kognitiv evolusjon.
  9. Definisjon av KI og bots (Travis Addair, 2018): Addair definerer modeller og bots pragmatisk som systemer for prediksjoner og handlinger, og beskriver samtaleroboter som en av mange slike implementeringer.

Helhetlig syn: Sitatene understreker KI og samtaleroboters teknologiske begrensninger, særlig med tanke på sannferdighet, logisk resonnering og brukeropplevelse. Mens noen ser fremtiden til KI som revolusjonerende, fremhever andre hvordan misforståelser, hype og urealistiske forventninger kan føre til skuffelser. Det er også en bred oppfatning av at KI, i sin nåværende form, bør betraktes som verktøy snarere enn ekte intelligens. Dette fremhever viktigheten av kritisk tenkning og realistiske forventninger til KI.

Er du enig i Copilot her har foretatt en grei og presis oppsummering av det de ulike sitatene peker på?