Innledning
Da jeg begynte å teste ChatGPT i desember 2022, og fortsatte uttestingen både med dette systemet og noen andre lignende system utover i 2023, var fokuset mitt først på arbeidskrav tilknyttet min undervisning. Gitt en del av mediaståket rundt ChatGPT, tenkte jeg at her kunne min måte å utforme arbeidskrav (eksamensoppgaver) på bli skikkelig utfordret. Som resultatene formidlet så langt viser, ble det smått med faglige utfordringer.
Men jeg testet også ut om systemene klarte å skrive skolestiler om noen særnorske emner. I det følgende gjengir jeg resultatene fra disse testene.
Når statistiske modeller prøver seg på 70-tallet
Jeg hadde stor moro av å spørre ChatGPT ut om populære litterære sjangere i Norge på 70-tallet, og svaret ville nok neppe begeistre en litteraturviter, men helt gale gikk det da jeg spurte om Western-tegneserier og Cowboy-bøker. Her er ChatGPT sitt faglige synspunkt på Cowboy-bokens status i Norge på 70-tallet:
«Cowboy-bøker, det vil si bøker som handler om Vesten i USA eller Vest-Canada på 1800-tallet, var ikke særlig populære i Norge på 1970-tallet. Selv om det ble utgitt noen få cowboy-bøker i Norge på den tiden, var det ikke en særlig populær sjanger blant norske lesere.»
Det overforstående svar er jo unektelig noe overraskende for de av oss som vokste opp på 60- og 70-tallet (her kunne systemet med fordel ha «lært» litt av Willy b) og er samtidig et eksempel på hvor vanskelig det er for digitale system å håndtere spørsmål det har liten eller ingen faktainformasjon om. Her som for alt som har med digitale systemer å gjøre gjelder prinsippet om «Garbage in, Garbage out». Er databasen dårlig, blir svaret dårlig.
Louis Masterson, den kjente svenske forfatter
Siden enkelte lærere i grunn- og videregående skole er bekymret for ChatGPT sin betydning som produsent av stiler, testet jeg ut hvordan systemet ville respondere på en forespørsel om å skrive en stil.
Skriv en stil om Louis Masterson
Resultatet vil nok ikke imponerer noen norsklærer. Ikke bare mente systemet at det var relevant å besvare spørsmålet på svensk, men det har åpenbart ytterst lite informasjon i sin database om Kjell Hallbing, alias Louis Masterson.
Louis Masterson är en av Sveriges mest kända och älskade författare, känd för sin romantiserade skildring av det vilda västern och dess hjältar. Han är mest känd för sin bokserie om den legendariske pistolduellisten Morgan Kane [At Louis Masterson er mest kjent for Morgan Kane er korrekt], som har blivit en av de mest populära karaktärerna inom svensk litteratur.
Masterson föddes och växte upp i en liten by i Sverige, men hans passion för western-genren kom tidigt. Han började skriva om västern som ung, och hans första bok om Morgan Kane publicerades 1955 [Feil. Første Morgan Kane kom i 1965]. Boken blev omedelbart en storsäljare, och har sedan dess sålts i miljontals exemplar världen över.
Masterson har skrivit flera böcker om Morgan Kane, och hans äventyr har fascinerat läsare i över 50 år. Hans böcker har översatts till flera olika språk, och han har vunnit många priser för sin litterära gärning [Feil].
Utöver sin succéserie om Morgan Kane, har Masterson också skrivit en rad andra westernromaner, samt enstaka böcker inom andra genrer. Hans förmåga att skapa komplexa och realistiska karaktärer, kombinerat med hans förmåga att skapa spännande och hållbara historier, har gjort honom till en av Sveriges mest lästa och hyllade författare.
Louis Masterson är en av de mest inflytelserika författarna inom western-genren, och hans böcker kommer säkert att fortsätta att underhålla och inspirera läsare i många år framöver.
Dette var, til tross for at systemet her helt korrekt koblet pseudonymet «Louis Masterson» til western genren og Morgan Kane, såpass fornøyelig at jeg fortsatte uttestingen. Denne gangen ba jeg systemet skrive en stil om Kjell Hallbing. Teoretisk sett skulle jo systemet «vite» at Louis Masterson og Kjell Hallbing var en og samme person.
Skriv en stil om Kjell Hallbing
Kjell Hallbing er en norsk forfatter og journalist, kjent for sine populære krimromaner og faktabøker. Han ble født i 1952 [Feil. Han ble født i 1934] i Tønsberg [Feil. Han ble født i Bærum], og vokste opp i et hjem med en far som var lærer og en mor som var sykepleier [Feil. Faren var tømrer, og moren var laborant].
Hallbing begynte sin karriere som journalist i 1970-årene [Feil. Han var bankmann], og har siden den tid skrevet for flere av landets største aviser og magasiner [Feil]. Han har også jobbet som korrespondent i utlandet, blant annet i USA og Latin-Amerika [Feil].
Som forfatter har Hallbing skrevet en rekke krimromaner, mange av dem med politietterforsker Frank Frolich i hovedrollen [Her ser vi hvordan de statistiske beregningene har «grepet fatt i» navnet «Kjell» og deretter knyttet dette til forfatteren Kjell Ola Dahl sine bøker om politimannen Frank Frølich]. Han har også skrevet en rekke faktabøker om ulike emner, blant annet kriminalitet og samfunnsproblemer. Hans bøker er populære for sin grundige research og realistiske skildringer av menneskelige relasjoner og konflikter.
Hallbing har mottatt flere priser for sin forfattervirksomhet, blant annet Rivertonprisen for beste norske kriminallitterære verk i 2002 for boken «Svarte får». Han er også kjent for sin engasjement for samfunnsproblemer, og har gjennom årene bidratt med kronikker og debattinnlegg om ulike saker.
Kjell Hallbing er en anerkjent og respektert forfatter i Norge, og hans bøker har gledet mange lesere gjennom årene. Han er en dyktig forteller med et skarpt blikk for menneskelige relasjoner, og hans bøker vil fortsette å underholde og informere leserne i mange år fremover.
Et enkelt søk i Google vil jo vise at det overforstående er det rene vrøvl. Her passer det å stoppe opp litt og minne om at selv om OpenAI sin ChatGPT er blitt løftet opp av media, finnes det andre AI-systemer. Og ett av dem er samme selskap sitt GPT-3 Playground, som påstås å være enda kraftigere enn den varianten de har kalt ChatGPT. Jeg ba også dette systemet om å skrive en stil om Kjell Hallbing og det svarte følgende (på dansk):
Kjell Hallbing var en norsk forfatter, komponist og sangskriver som blev født i 1929 og døde i 1993. Han er mest kendt for sine sange, der blev udgivet i 1960’erne og 70’erne, som «Sola skinner» og «Du ser på meg».
Hans musik blev ofte beskrevet som «sommerlig, glad og optimistisk». Hallbing skrev og komponerede over 300 sange, mange af dem var kendt for at indeholde en følelse af lethed og optimisme. Hans musik blev ofte spillet på radioer og koncerter i Norge og det nærliggende Skandinavien. Hans musik har også været en stor del af norsk TV og film, og mange af hans sange er nu klassikere.
Udover sin musik, skrev Hallbing også digte og romaner, der ofte behandlede emner som kærlighed og håb. Hans evne til at skrive lette, optimistiske tekster, gjorde ham til en af de mest populære forfattere i Norge.
Kjell Hallbing var en stor del af den norske kultur og samfund. Hans musik og tekster har inspireret mange, og hans sange vil fortsætte med at leve videre, i både Norge og andre steder. Hallbing vil altid blive husket som en af de mest elskede norske forfattere og komponister.
Dette resultatet var uten tvil det mest fornøyelige, og understreker til fulle at ChatGPT, i denne versjonen, ikke en gang fungerer som et søkeverktøy. Jeg bestemte meg så for å gjøre ytterligere en test knyttet til Kjell Hallbing og ba det ordinære ChatGPT om å:
Skriv en stil om hvordan Kjell Hallbings bøker påvirket norske gutters leselyst i 60- og 70-årene
ChatGPT leverte følgende:
Kjell Hallbing var en av de mest kjente og elskede forfatterne i Norge på 60- og 70-tallet [Her ser vi hvordan ChatGPT gjenbruker fra spørsmålet]. Hans bøker hadde en stor påvirkning på norske gutters leselyst og bidro til å gjøre lesing til en populær aktivitet [Dette kan nok sies å være korrekt, men er ikke en følge av kunnskap, men en statistisk følge av ord i mitt spørsmål].
Hallbing skrev bøker som var rettet mot gutter og unge menn, og hans historier var ofte fylt med spenning, eventyr og action. Han skrev om øyene i Oslofjorden [Kjell Hallbing har aldri skrevet om øyene i Oslofjorden], om kriminalitet [Kjell Hallbing skrev en krimnovelle i hele sitt forfatterskap – «Rottenes time»] og om unge menn som kjempet for rettferdighet [Feil]. Hans bøker var svært populære blant gutter og unge menn [Korrekt], og hans skrivestil var lett å lese og engasjerende [Må vel sies å være korrekt].
Hallbings bøker bidro til å øke leselysten hos norske gutter på flere måter. For det første, hans bøker var svært relevante for målgruppen hans, og historiene han skrev var relaterbare for gutter og unge menn. De kunne kjenne seg igjen i hovedpersonene og deres opplevelser, noe som gjorde bøkene mer interessante og engasjerende å lese. [Å si at Kjell Hallbings bøker var «relevante» og «relaterbare» er vel å ta godt i.]
For det andre, Hallbing skrev om temaer som var spennende og actionfylte. Han skapte en verden av eventyr og spenning, noe som fanget guttenes interesse og fikk dem til å ønske å lese mer.
For det tredje, Hallbing skrev i en enkel og forståelig stil, noe som gjorde at gutter lett kunne forstå og nyte historiene hans. Han skrev på en måte som gjorde at leserne kunne følge med i historien og kjenne seg igjen i personene og situasjonene.
I tillegg til å øke leselysten hos norske gutter, bidro Hallbing også til å øke interessen for skriving og litteratur hos mange unge menn. Hans bøker var et viktig bidrag til å gjøre lesing til en viktig og populær aktivitet i Norge, og hans innflytelse kan fortsatt sees i dag i form av flere unge forfattere som skriver for gutter og unge menn.
I samtlige av svarene over er det mildt sagt atskillige å sette rød strek under, men jeg overlater til den enkelte leser å finne alle feilene (utenom de smakebitene jeg har uthevet i de ulike eksemplene). Legg særlig merke til hvordan systemet presenterer det reneste tøv på en tilforlatelig måte.
Jeg testet også ut Chatsonic, et system tilsvarende ChatGPT og som skal benytte seg av dagsaktuell informasjon. På spørsmålet om å skrive en stil om Kjell Hallbing, presenterte systemet følgende gullkorn:
Kjell Hallbing: En norsk pioner
Kjell Hallbing er en norsk pioner som har hatt stor betydning for norsk litteratur. Han ble født i Skien i 1945 og vokste opp i et lite samfunn som man måtte kjempe for å overleve. Kjell utviklet tidlig en sterk lidenskap for litteratur og begynte å skrive som en tenåring.
Etter å ha fullført universitetet i 1970 begynte Kjell å jobbe som journalist. Han dekket store begivenheter som norsk-sovjetiske samtaler, norske kunstnere som reiste rundt i verden og sosiale endringer som skjedde i landet. Dessuten skrev han flere artikler og essayer om norsk kultur og historie.
På midten av 70-tallet begynte Kjell å jobbe som lærer på et gymnas. Han var et populært medlem av lærerteamet, og studentene hans elsket ham. De samlet seg rundt ham og lytte entusiastisk til hans verdifulle ord.
Kjell begynte deretter å skrive en rekke bøker, inkludert «Helse i Norge» og «Aktiv samfunnsdeltakelse». De to bøkene har vært uunnværlige for mange nordmenn som driver samfunnsutvikling.
Kjell fortsetter å forfølge sin lidenskap for litteratur og skriver jevnlig for norske magasiner og aviser. Han er fortsatt en stor inspirasjonskilde for ny norsk litteratur og en stor motivator for flere unge skribenter som ønsker å gjøre det samme.
Nuvel…
Den lille røde
Siden jeg har en særskilt interesse for 70-tallet, testet jeg også ut Sikt KI-chat med et spørsmål fra samme periode, men da om noe helt annet enn Kjell Hallbing:
Skriv et essay om Soldatens lille røde bok
Jeg skal ikke gjengi alt dette systemet lirte av seg, men nøye meg med innledningen, som er fornøyelig nok:
«Soldatens Lille Røde Bok» er en betydelig del av historien om det 20. århundres politiske og militære ideologi. Dette dokumentet, også kjent som «Quotations from Chairman Mao Tse-tung», spilte en viktig rolle i formingen av den kinesiske kulturelle revolusjonen på 1960-tallet.
Sikt presenterer seg som «Kunnskapssektorens tjenesteleverandør», men «kunnskapen» i deres egenutviklede KI-Chat er ikke spesielt imponerende. Systemet foretar sine statistiske beregninger og kommer til at selv om den får en konkret tittel, må dette likevel gjelde den berømmelige «Mao’s lille røde». At det faktisk finnes en bok med tittelen «Soldatens lille røde bok», skrevet av Lasse Efskind (Pax-forlag, 1970) finner systemets statistiske analyse ikke ut av.
Ut fra eksemplene over burde det være åpenbart at denne type systemer ikke uten videre er pålitelig verktøy for å produsere skolestiler, i alle fall ikke om temaområder knyttet til spesifikke norske norske forfattere og litterære sjangere av det mer lødige slaget.
Hva er sivilforsvaret?
Nå kan en jo påpeke at hverken Kjell Hallbing eller Lasse Efskind’s «Soldatens lille røde bok» er aktuelle emner for en skolestil i vår tid. Men hva med Forsvaret og Sivilforsvaret? Både under korona-epidemien og nå under den pågående krigen i Ukraina, har Sivilforsvaret vært fremme i media. For å se hvordan ChatGPT håndterte dette emnet, spurte jeg
Hvordan gjøre tjeneste i Sivilforsvaret?
For å gjøre tjeneste i Sivilforsvaret, må du først melde deg som frivillig ved å fylle ut et skjema på nettet eller ved å kontakte din lokale Sivilforsvarskontor. Du må også ha fylt 18 år og ha norsk statsborgerskap eller gyldig oppholdstillatelse i Norge.
Etter at du har meldt deg som frivillig, vil du få en innkalling til oppstartsmøte og informasjonskveld. På oppstartsmøtet vil du få mer informasjon om Sivilforsvaret og hva som kreves av deg som frivillig. Du vil også få mulighet til å velge hvilken avdeling du ønsker å tilhøre, for eksempel brannvesen, sanitet eller beredskap.
Sivilforsvaret har ulike tjenesteplikter, avhengig av avdelingen du tilhører. Noen avdelinger har faste tjenesteplikter en gang i måneden, mens andre avdelinger kun har tjeneste ved spesielle hendelser. Tjenestepliktene kan også variere i lengde, fra et par timer til flere dager. Du vil få mer informasjon om tjenestepliktene når du melder deg som frivillig.
Som vi ser har ChatGPT ingen data i sin database om at det norske Sivilforsvaret er basert på verneplikt, og det virker å forveksle dette med tjeneste i frivillige organisasjoner. Jeg forsøkte dette spørsmålet flere ganger og i et tilfelle virket det som om systemet definerte «Sivilforsvaret» som «totalforsvaret» og nevnte blant annet frivillige i Røde Kors.
Jeg ba så ChatGPT om å skrive en stil om sivilforsvaret.
Skriv en stil om det Norske Sivilforsvaret
Sivilforsvaret i Norge er en viktig del av landets beredskap og sikkerhet. Dette er en organisasjon som består av frivillige mennesker som ønsker å bidra til å hjelpe andre i nød og ulykker. Sivilforsvaret har mange ulike avdelinger, som brannvesen, sanitet og beredskap, og hver avdeling har sine egne spesielle oppgaver og ansvarsområder.
Sivilforsvaret er kanskje mest kjent for sine store innsatser ved ulykker og kriser, som skred, flom og brann, men deres bidrag er viktig i mange andre sammenhenger også. De hjelper for eksempel til med å organisere store arrangementer, som idrettsstevner og konserter, og de bidrar også til å øke bevisstheten om sikkerhet og beredskap i befolkningen gjennom ulike kampanjer og informasjonsarbeid.
Sivilforsvaret er en organisasjon som er bygget på frivillighet og dugnad. Alle som ønsker å bidra kan melde seg som frivillig, og de får da muligheten til å delta på ulike kurs og treninger for å utvikle sine ferdigheter og kunnskaper. Dette er en unik mulighet for mennesker fra alle aldre og ulike bakgrunner til å bidra til noe positivt i samfunnet og gjøre en forskjell.
Sivilforsvaret er en viktig del av vårt samfunn, og deres innsats setter et viktig preg på vår beredskap og sikkerhet. De frivillige som bidrar i Sivilforsvaret er en viktig kilde til hjelp og støtte når det trengs mest, og de fortjener all mulig anerkjennelse og respekt for den viktige jobben de gjør.
Det er jo trivelig at ChatGPT synes at de som deltar i Sivilforsvaret fortjener all mulig anerkjennelse, men igjen ser vi at systemet feiler fullstendig når det gjelder faktagrunnlaget. Det presenterer noe ytterst få korrekte informasjonsbiter her og der, men i så liten grad at dette totalt sett blir ren feilinformasjon. Også her ser vi at ChatGPT ikke uten videre egner seg noe særlig som stilskriver. I tillegg til faktafeilene er selve skrivestilen blottet for liv og personlighet, i alle fall sett med mine øyne. Denne flate skrivestilen går igjen i samtlige av mine forsøk og dette burde gjøre ChatGPT-genererte stiler lette å oppdage for en erfaren skolelærer som kjenner sine elever og deres skrivestiler (tror jeg).
[Tilbake til kapittel 3]