Mer arbeidslivsrelevans i utdanningene. Hvorfor? Hvordan?

På denne nettsamlingen presenterte vi Arbeidslivsrelevansmeldingen, relevant forskning på feltet og konkrete eksempler på hvordan man kan jobbe for å tilføre mer arbeidslivsrelevans til studiene. Se opptak fra samlingen her og program nedenfor.

Program for nettsamlingen:

Del 1. Presentasjoner

Del 2. Paneldebatt med innlederne

Se forhåndsinnsendte spørsmål til panelet via denne Padlet’en. 

Stadig raskere samfunnsendringer forutsetter at framtidens arbeidstakere har den riktige kunnskapen og kompetansen til å løse de utfordringene samfunnet framover vil stå overfor. Universiteter og høyskoler har et viktig ansvar i å utvikle ulike studieprogram slik at studentene tilegner seg den kompetansen arbeidsmarkedet framover vil ha behov for og at koplingene mellom studie og arbeidsliv skjer allerede under studieforløpet. Begrepet arbeidslivsrelevans har blitt en sentral del av diskusjonen om kvalitet i høyere utdanning, og denne våren ble en egen stortingsmelding viet til temaet.

For mange studenter er det viktig å se sammenhengen mellom utdanning og arbeidsliv allerede tidlig i studietiden. Dette kan fungere som en viktig motivasjonskilde og bidra til studenters suksess i høyere utdanning. Det å bli bevisst sin egen kompetanse og hvordan man kan bruke kompetansen sin i arbeids- og samfunnsliv er en del av dannelseprosessen høyere utdanning skal bidra til. Gjennom å integrere karrierelæring i studiene, vil studentene settes i stand til å ta selvstendige, bevisste og opplyste valg i både studieliv og arbeidsliv.

Under kan du lese litt mer om hvert av innleggene og de som holdt dem.

1. Arbeidslivsmeldingen 

Tove Lyngra presenterte meldingen og vi ba henne svare på spørsmål av typen «Hvorfor denne meldingen?», «Hva forventer man av høyere utdanning gjennom denne meldingen?» og «Hva inneholder meldingen som ansatte og tillitsvalgte studenter kan dra nytte av i sitt arbeid?»

Tove Lyngra
Seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet, avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonal arbeid. Tove jobber med høyere utdanning, bl.a. innenfor områdene livslang læring, arbeidslivsrelevans og det grønne skiftet.
Var prosjektleder for arbeidet med Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling — Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning

2. Forskning på feltet

Ragnhild  Wiik ga oss en rask innføring i forskningen innen feltet arbeidslivsrelevans.
Hun har gitt oss sitatet fra Krugman øverst på siden og skriver:
I 2015 fikk vi svar fra hundrevis av 3. klassinger i videregående skole samt mange bedrifter på følgende spørsmål: Hva tenker du er en viktig personlig egenskap å ha i arbeidslivet? Det viste seg å være et gap mellom elevenes og bedriftenes svar. Elevene trakk fram sosiale egenskaper som det mest sentrale. Bedriftene poengterte «stå-på-vilje» og evne til å overføre utdanning til praksis. Bedriftene skilte seg fra elevene ved å legge klart mer vekt på selve arbeidskompetansen.

Både elevene og bedriftene «hadde rett». Internasjonal forskning viser at karriereforståelsen er i endring. Tidligere dreide karriere seg hovedsakelig om arbeidsoppgaver og stillingstitler. Organisasjonen bestemte karrierene. Nå handler karrierebygging mer om en sammenveving av folk og jobb. Individet, mer enn organisasjonen, er karriereeierne. For de fleste av oss er det å konstruere egen karriere, ikke en medfødt ferdighet. Heldigvis kan det læres.

Ragnhild Wiik har bakgrunn som forsker, foreleser og leder. Inntil nylig var hun direktør ved Handelshøyskolen BI – campus Stavanger. Hun har nå en stilling innen forskning og undervisning ved BI. Temaet i et av de pågående forskningsprosjektene er karrierebygging. Ragnhild er også BI sin ressursperson inn i nettverket.

3. Eksempel på kurs i Karrierelæring til studentene (DOTS)

Sammen Karriere har utviklet kurset «Karrierelæring» basert på DOTS-modellen. Rammeverket er utviklet i USA på 1970-tallet for nettopp studenter i høyere utdanning (Law & Watts, 1977), der målet er å forberede studentene på overgangen fra utdanning til arbeidslivet. Gjennom kurset får studenter reflektere rundt hvilke egenskaper, verdier og ferdigheter de har, og slik bli bevisst sin egen formelle og uformelle kompetanse og få øye på mulighetene i arbeidslivet. DOTS står for Decision making (valgkompetanse), Opportunity awareness (mulighetsoppmerksomhet), Transition learning (overgangsferdigheter) og Self awareness (selvinnsikt).

Karrierelæringskurset er basert på øvelser knyttet til teori, og har blitt gjennomført på flere studieprogram på UIB og NLA.

Ingvill Skjold Thorkildsen presenterte kurset for oss. Hun er avdelingsleder for Sammen Karriere. Hun har jobbet med veiledning og kursing av studenter i mange år, både innenfor studiemestring og karriereveiledning.

4. Eksempel på et fagemne som inkluderer karrierelæring

Karrierelæring i praksis – slik styrker vi arbeidslivsrelevans i en disiplinutdanning

Arbeidsmarkedet for nyutdannede geologer har endret seg drastisk de siste ti årene og behovet for et økt samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv har blitt tydeligere. Med praksisemnet GeoIntern inkluderer bachelorutdanningen i geologi ved UiT Norges arktiske universitet karrierelæring som en del av undervisninga for å gjøre utdanninga mer arbeidsrelevant.
I denne presentasjonen delte universitetslektor og prosjektleder Iver Martens og rådgiver Oda Bjørnsdatter hvordan fagmiljø og faggruppe utdanningskvalitet ved UiT har samarbeidet for å utvikle og gjennomføre praksisemnet.

Iver Martens er Universitetslektor ved Institutt for geovitenskap, UiT. Iver er prosjektleder for det nyoppstardede emnet GeoIntern. Prosjektet har fått tildelt midler fra blant annet DIKU og er en del av den nasjonale SFU-en iEarth. Praksisemnet vil bli introdusert på geologiutdanningene på UiO og UiB denne høsten.

Oda Bjørnsdatter er rådgiver innen utdanningskvalitet ved Avdeling for forskning, utdanning og formidling på UiT. Oda har erfaring med karriereveiledning og karrierelæring og jobber med hvordan arbeidslivsrelevans bidrar til økt kvalitet i studiene. Oda er også UiT sin ressursperson inn i nettverket.