Den komplette leselisten – Didaktiske betraktninger

Til hvert kapittel i denne bloggboken følger det en leseliste. Her er alle listene samlet til en liste. Leselisten er naturlig nok omfattende og løsrevet fra sine opprinnelige plasseringer i det enkelte kapittel kan den virke både overveldende og forvirrende. Listen dekker et bredt spekter av temaer der fokuset er på:

KI‑filosofi og bevissthet
Teknologihistorie
LLM‑forståelse og tekniske forklaringer
Kritikk av KI‑systemer (hallusinasjoner, bias, begrensninger)
Etikk, jus og personvern
KI i utdanning og vurdering
Psykologi og mental helse
Sikkerhet og falske nyheter
Samfunnskritiske og politiske perspektiver

Innledning

Som informasjonsviter i den samfunnsinformatiske tradisjon etter Rob Kling og Tom Jewett, ser jeg teknologi ikke som nøytral, men som sosialt formet og politisk ladet. «KI» er ikke bare et sekkebegrep som omfatter en rekke ulike digitale system, men også en kulturell kraft som gir ly til kommersielle aktørers påvirkning av hvordan vi lærer, vurderer og forstår verden.

Men digital teknologi, i likhet med all annen teknologi, er ikke i seg selv verken god eller dårlig. Det meste av de system som i flere tiår er utviklet og tatt i bruk som følge av forskningen på kunstig intelligens, og som vi nå ser på som ordinær teknologi, har stor nytteverdi. Når det oppstår negative konsekvenser skyldes dette ikke det enkelte program eller system, men vår bruk av den.

Og vår bruk av digital teknologi er blant annet formet både av media, kommersielle aktørers påstander, hva våre venner, familie og bekjente mener og forskning. Ideelt sett bør all bruk av teknologi iverksatt av det offentlige og som dermed berører samtlige borgere enten de vil eller ikke, være basert på forskning. Og ideelt sett; være basert på digital egenkompetanse som igjen er fundert på en god allmennutdanning der alle kan både lese og skrive, og der alle kjenner forskjellen på evidensbasert fakta og mediefantasier, og ikke minst – der alle har kunnskap om hva som foregår «under panseret» på en app, et system eller en datamaskin.

Skal demokratiet fungere i en digital tid, kan ikke teknologien være en «svart boks» som vi bare passivt mottar og bruker (konsumenter); den må være gjenstand for kritisk debatt og kunnskapsbaserte valg.

En stor utfordring er at den digitale teknologien ofte utvikler seg raskere enn forskningen klarer å evaluere den. Og er det realistisk at alle skal forstå hva som skjer «under panseret»? Her må kanskje samfunnet balansere mellom individuelt ansvar og systemkrav (f.eks. gjennom streng regulering som GDPR).

Det store spørsmålet (slik jeg ser det) er om befolkningen som helhet fortsatt kan være digitale analfabeter når våre politikere har som uttalt mål at Norge skal være verdens mest digitalisert land i 2030.

Hva tror du?

Den leselisten som følger nå består både av populærvitenskapelige og vitenskapelige innlegg, både av teknologer, journalister og forskere.

I akademia er vi opptatt av vitenskapelige artikler. Disse er fagfellevurderte og er gjerne det dere studenter får beskjed om å bruke. Men innen samfunnsinformatikken, der vi både er interessert i det vitenskapelige og i det menneskelige, er meningsinnlegg og nyhetsartikler like interessante som de rene forskningsartiklene. Mens de vitenskapelige artiklene representerer forskningen, er kronikker, leserinnlegg og nyheter eksempler på det vi kan kalle «de levende historiene» og disse er like viktige som fagfellevurderte artikler når vi skal forstå teknologien og dens bruk i den virkelige verden.

Sekkebegrepet «KI» – og for den del alt som har med digital teknologi å gjøre – er som en stor mosaikk der flere enn ett sett med biter er viktig.

Men denne leselisten har en stor mangel; her er nesten ingen teknologioptimister. Og disse er like viktig som de mer skeptiske! Men siden du gjennom media først og fremst møter optimistene og de kommersielle aktørene, er bloggboken (og dermed dennes leselister) viet motstemmene.

God lesing!

Leseliste

< Tilbake