Mye har skjedd siden ChatGPT først dukket opp, og samtalerobotene er absolutt kraftigere nå enn de var. Men er størrelsen på treningsdataene, tilgangen til alt som finnes på internett og lynhurtige statistiske analyser blitt bedre til å løse eksamensoppgaver i fagemner der det er smått med fasitsvar?

5. november 2026 lot jeg Copilot igjen prøve seg på AK1 i ORG5005, med valget «Tenk dypere». Dette ble resultatet:

Arbeidskrav 1 ORG5005

Innledning

Denne besvarelsen tar utgangspunkt i en norsk kommune og kommunens rolle som lokal samfunnssikkerhetsaktør. Kommunene er ansvarlige for en rekke kritiske samfunnsfunksjoner, blant annet vannforsyning, helse- og omsorgstjenester, kriseledelse, informasjon til innbyggere og koordinering med nødetater. Scenarioet «Hybride angrep mot Norge» beskriver et sammensatt trusselbilde der cyberangrep, påvirkningsoperasjoner, desinformasjon, GPS-jamming, bortfall av ekomtjenester og fysiske sabotasjehandlinger opptrer samtidig. Dette fører til betydelige utfordringer for kommunens evne til å opprettholde tjenester og utøve ledelse.

Formålet med den foreslåtte øvelsen er å styrke kommunens evne til å håndtere en situasjon hvor digitale tjenester og kommunikasjonsløsninger delvis eller fullstendig faller bort som følge av hybride angrep. Øvelsen skal bidra til økt bevissthet om sårbarheter, styrke samvirkeevnen og teste kommunens beredskapsplanverk.

ØVINGSDIREKTIV

1. Øvelsens navn

Øvelse DIGITAL VINTER 2027

2. Bakgrunn

Kommunen er i økende grad avhengig av digitale løsninger for drift av kritiske tjenester. Scenarioet beskriver omfattende cyberangrep mot norsk infrastruktur, inkludert bortfall av mobilnett og internett, GPS-forstyrrelser, kryptovirusangrep, desinformasjon i sosiale medier og svikt i kritiske samfunnsfunksjoner. Kommunen må derfor være i stand til å opprettholde ledelse og tjenesteleveranse også ved bortfall av digitale systemer.

3. Hensikt

Øvelsen skal styrke kommunens evne til å lede, koordinere og gjennomføre kommunale oppgaver under en alvorlig krise der digital infrastruktur er utilgjengelig eller sterkt redusert.

4. Målsettinger

Hovedmål

Kommunen skal kunne opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner i minimum 72 timer ved omfattende bortfall av digitale tjenester.

Delmål

Teste kommunens kriseledelse ved bortfall av internett og mobilkommunikasjon.
Evaluere alternative kommunikasjonsformer.
Trene manuelle rutiner for helse- og omsorgstjenester.
Teste kommunens evne til å håndtere desinformasjon og falske meldinger.
Trene samvirke med politi, helsevesen, brannvesen og Sivilforsvaret.
Vurdere robustheten i kommunens vannforsyning ved mistanke om sabotasje.
Identifisere kritiske avhengigheter til digitale systemer.

5. Øvingsform

Øvelsen gjennomføres som en stabsøvelse kombinert med diskusjonsbaserte elementer.

Varighet

1 dag (6 timer)

Deltakere

Kommunedirektør
Ordfører
Kommunal kriseledelse
IT-avdeling
Virksomhetsledere
Helse- og omsorgsledelse
Teknisk sektor
Informasjonsrådgiver
Beredskapskoordinator

Observatører inviteres fra politiet, Sivilforsvaret og statsforvalteren.

6. Scenario

Fase 1: Cyberangrep

Kommunen opplever kryptovirusangrep mot sentrale datasystemer. Tilgang til fagsystemer, e-post og interne databaser går tapt.

Fase 2: Ekomutfall

Mobilnett og internett faller bort som ledd i et større nasjonalt hybridangrep. Kommunens ansatte mister tilgang til digitale kommunikasjonsverktøy.

Fase 3: Desinformasjon

Innbyggere mottar SMS-er og meldinger i sosiale medier som tilsynelatende kommer fra offentlige myndigheter. Meldingene hevder at kommunen må evakueres grunnet radioaktiv forurensing.

Fase 4: Kritiske samfunnsfunksjoner

Vannverket rapporterer mulige innbrudd og avvik i vannprøver. Hjemmetjenesten mister tilgang til digitale journalsystemer. Flere sykehjem rapporterer utfordringer med velferdsteknologi.

Fase 5: Samfunnsmessige konsekvenser

Store folkemengder samler seg ved kommunesenteret. Samtidig utvikler det seg trafikale utfordringer og økt press på helse- og omsorgstjenester.

Scenarioet bygger på forhold beskrevet i oppgitt hovedscenario om hybride angrep mot Norge.

7. Planleggingsorganisasjon

Oppdragsgiver

Kommunedirektøren.

Styringsgruppe

Kommunedirektør
Beredskapssjef
IT-sjef

Planleggingsgruppe

Beredskapskoordinator (leder)
Representant fra helse og omsorg
Representant fra teknisk sektor
IT-representant
Kommunikasjonsrådgiver

Evalueringsgruppe

Eksterne observatører fra Statsforvalteren og Sivilforsvaret.

8. Fremdriftsplan

Milepæl	Frist
Oppstart planlegging	1. februar
Første planleggingsmøte	15. februar
Risikoanalyse gjennomført	1. mars
Ferdig scenario	15. mars
Øvingsdirektiv godkjent	1. april
Gjennomføring av øvelse	15. april
Evalueringsseminar	30. april
Sluttrapport	15. mai

9. Rapportering

Det skal gjennomføres:

Umiddelbar muntlig debrief
Skriftlig evalueringsrapport
Tiltaksplan for forbedringsarbeid
Oppdatering av kommunalt beredskapsplanverk

KOMMENTARNOTAT

Innledning

Dette kommentarnotatet begrunner de valg som er gjort i øvingsdirektivet. Øvelsen er utformet med utgangspunkt i moderne samfunnssikkerhetsutfordringer hvor kommunene er sterkt avhengige av digitale systemer for daglig drift og krisehåndtering.

Begrunnelse for valg av kommune som øvingsobjekt

Kommunene utgjør grunnmuren i norsk beredskap. Under kriser vil befolkningen først og fremst forholde seg til kommunen gjennom helse- og omsorgstjenester, vannforsyning, tekniske tjenester og lokal informasjon.

I scenarioet beskrives bortfall av ekomtjenester, angrep på offentlige datasystemer, vannforsyningsutfordringer og spredning av falsk informasjon. Alle disse hendelsene vil direkte påvirke kommunens oppdragsevne.

Begrunnelse for fokus på digital infrastruktur

Samfunnet er i dag sterkt digitalisert. Scenarioet fremhever hvordan både offentlige virksomheter og privatpersoner er avhengige av internettbaserte tjenester, smartteknologi og digitale kommunikasjonsløsninger. Ved bortfall av disse systemene oppstår betydelige utfordringer for ledelse, koordinering og informasjonsdeling.

Kommunen risikerer blant annet:

Manglende tilgang til journalsystemer.
Tap av kommunikasjon med ansatte.
Problemer med lønnsutbetalinger.
Redusert oversikt over pågående hendelser.
Svekket samhandling med eksterne aktører.

Øvelsen skal derfor bevisstgjøre deltakerne på kommunens avhengighet av teknologi.

Begrunnelse for øvingsmålene

Målene er utformet i tråd med prinsippene for beredskapsøvelser om å teste ledelse, koordinering og samhandling.

Kriseledelsen står sentralt fordi kommunens evne til å fatte beslutninger under usikkerhet er avgjørende. Samtidig må alternative kommunikasjonsformer testes fordi scenarioet legger til grunn omfattende bortfall av mobilnett og internett.

Videre er håndteringen av desinformasjon inkludert fordi scenarioet viser hvordan falske meldinger og deepfakes kan påvirke befolkningens handlinger i større grad enn de faktiske hendelsene.

Begrunnelse for scenarioets oppbygning

Scenarioet er bygget opp gradvis for å simulere eskalering av en kompleks krise.

Først rammes organisasjonen av et cyberangrep. Deretter mister den kommunikasjonsevne gjennom bortfall av ekomtjenester. Etter dette introduseres desinformasjon og utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner.

Denne progresjonen følger logikken i hovedscenarioet der ulike hybride virkemidler kombineres for å svekke samfunnets motstandskraft.

Kommunens utfordringer ved bortfall av digital infrastruktur

Dersom kommunens digitale infrastruktur forsvinner, vil flere grunnleggende funksjoner bli utfordret.

Helse og omsorg

Elektroniske pasientjournaler kan bli utilgjengelige. Hjemmetjenesten kan miste tilgang til oppdatert pasientinformasjon og digitale nøkkelsystemer.

Informasjonshåndtering

Kommunen vil få problemer med å nå innbyggerne gjennom ordinære digitale kanaler.

Vannforsyning

Manglende digitale styringssystemer kan gjøre det vanskelig å overvåke vannkvalitet og produksjon.

Kriseledelse

Situasjonsforståelsen blir svekket når informasjonsflyten reduseres.

Befolkningsadferd

Frykt og usikkerhet kan føre til hamstring, trafikkaos og redusert tillit til myndighetene.

Disse konsekvensene fremgår direkte eller indirekte av scenarioet.

Samvirke og totalforsvarsperspektivet

Et sentralt element i norsk beredskapsarbeid er samvirkeprinsippet. Kommunene må samarbeide med politi, helsevesen, Sivilforsvaret, Statsforvalteren og frivillige organisasjoner.

I scenariet beskrives en situasjon hvor både politi, helsevesen og kommuner blir belastet samtidig. Dette understreker behovet for samordning og felles situasjonsforståelse.

Øvelsen legger derfor stor vekt på samvirke mellom ulike aktører.

Evaluering og læring

Formålet med evalueringen er å identifisere svakheter og forbedringspunkter i kommunens beredskap.

Fokus skal være på:

Organisatoriske sårbarheter.
Digitale avhengigheter.
Kommunikasjon under krise.
Ledelsesprosesser.
Samhandling mellom aktører.

Erfaringene skal brukes til revisjon av beredskapsplaner og videre kompetanseutvikling.

LITTERATURLISTE

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2019). Analyser av krisescenarioer 2019. DSB.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2016). Veileder i kommunal beredskapsplikt. DSB.

Forsvarsdepartementet & Justis- og beredskapsdepartementet. (2020). Støtte og samarbeid: En beskrivelse av totalforsvaret i dag.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet. (2024). Risiko 2024.

NOU 2000: 24. Et sårbart samfunn. Justis- og politidepartementet.

NOU 2023: 17. Nå er det alvor. Forsvarsdepartementet.

Scenarioet «Hybride angrep mot Norge». Kursressurs i ORG5005.

Merk: Til endelig innlevering må du i tråd med oppgaveteksten legge inn et eget kapittel med tittelen«Refleksjonsnotat» etter litteraturlisten. Dette skal først utarbeides etter veiledning og egen læringsprosess.

Etter dette har studenten følgende valg for videre arbeid med samtaleroboten

Mine kommentarer

Resultat 1

Det er mange måter å skrive et øvingsdirektiv på, men det Copilot har skissert her blir for tynt til å gi «bestått». Og kommentarnotatet er jo milevis unna både oppgavens krav og kravene til en akademisk tekst innen samfunnsvitenskapen. Her er rett og slett ikke noe faglig innhold.

Litteraturlisten er ytterst begrenset og burde vært mer omfattende.

Det copilot her leverer er altså ikke et ferdig svar på det oppgaven etterspør, men en skisse til svar. Dette er jo greit nok, og vil nok kunne være til hjelp for en student med skrivesperre. Og studenten kan selvsagt benytte seg av valgene vist til i illustrasjonen over.

Karakter: F

Kun øvingsdirektiv

La oss fokusere kun på øvingsdirektivet og gi Copilot følgende oppgave: Lag et øvingsdirektiv for en øvelse som skal fokusere på digiale angrep og bortfall av all digital kommunikasjon. Direktivet må være for en kommune og basere seg på DSBs øvingsveileder – grunnbok og metodehefter. Øvelsen skal være en diskusjonsøvelse

Resultat 2

ØVINGSDIREKTIV

Diskusjonsøvelse – Digitalt angrep og bortfall av elektronisk kommunikasjon

Kommune: [Kommunenavn]
Øvingsnavn: Øvelse Mørklagt kommune 202X
Øvingsform: Diskusjonsøvelse (table-top)
Dato: [dd.mm.åååå]
Tid: [kl.]
Sted: [lokasjon]
Øvingsleder: [navn]
Godkjent av: Kommunedirektør

1. Bakgrunn

Kommunen er i stadig større grad avhengig av digitale systemer for å ivareta sine samfunnskritiske tjenester. Både cybersikkerhetshendelser og langvarig bortfall av elektronisk kommunikasjon kan få store konsekvenser for kommunens evne til å yte tjenester, utøve kriseledelse og kommunisere med innbyggere og samarbeidspartnere.

Denne øvelsen er utviklet i tråd med prinsippene i DSBs Grunnbok – Introduksjon og prinsipper og Metodehefte: Diskusjonsøvelse. Diskusjonsøvelsen skal bidra til læring, refleksjon og økt forståelse for kommunens beredskapsplanverk, roller og ansvar ved en alvorlig IKT-hendelse. [dsb.no], [dsb.no]

2. Hensikt

Øvelsens hensikt er å styrke kommunens evne til å håndtere et omfattende digitalt angrep kombinert med bortfall av all ordinær digital kommunikasjon.

Deltakerne skal gjennom diskusjon identifisere styrker, svakheter og forbedringsområder knyttet til:

Kriseledelse ved cyberhendelser.
Samordning mellom kommunale enheter.
Opprettholdelse av kritiske tjenester.
Alternative kommunikasjonsformer.
Informasjonshåndtering og befolkningsvarsling.
Samvirke med eksterne aktører.

3. Mål for øvelsen

Hovedmål

Kommunens kriseledelse skal gjennom diskusjon vurdere hvordan kommunen håndterer en situasjon der et omfattende digitalt angrep medfører bortfall av sentrale IKT-systemer og all digital kommunikasjon.

Delmål

Etter øvelsen skal deltakerne ha:

Drøftet kriterier for etablering av kommunal kriseledelse.
Drøftet hvordan kommunens beredskapsplanverk anvendes ved alvorlige cyberhendelser.
Vurdert kommunens evne til å opprettholde kritiske tjenester uten digitale hjelpemidler.
Drøftet alternative kommunikasjonsløsninger internt og eksternt.
Identifisert utfordringer knyttet til informasjon til innbyggere, ansatte og media.
Avklart roller, ansvar og myndighet mellom aktørene.
Identifisert forbedringspunkter for videre beredskapsarbeid.

4. Øvingsdeltakere

Primære deltakere

Kommunedirektør
Ordfører
Kommunal kriseledelse
Beredskapskoordinator
IKT-ledelse
Kommunikasjon/informasjonsansvarlig
Helse- og omsorgsledelse
Oppvekst- og utdanningsledelse
Teknisk sektor
Servicetorg

Observatører

Statsforvalteren
Politiet
Nabokommuner
Andre relevante samarbeidspartnere

5. Scenario

Forhistorie

De siste ukene har nasjonale myndigheter varslet økt digital trusselaktivitet mot offentlig sektor. Flere kommuner har opplevd datainnbrudd, løsepengevirus og tjenestenektangrep.

Kommunen har nylig registrert økende mengder mistenkelig aktivitet i sine systemer, men uten at det er identifisert konkrete sikkerhetsbrudd.

Situasjonsbeskrivelse

Kl. 07.15 en mandag morgen oppdager IKT-avdelingen alvorlige driftsproblemer.

I løpet av kort tid blir følgende systemer utilgjengelige:

E-post
Teams
Telefoni
Internett
Fagsystemer innen helse og omsorg
Sak- og arkivsystem
Kommunens nettsider
Digitale tilgangs- og varslingssystemer

Det fremkommer indikasjoner på et koordinert cyberangrep.

Samtidig oppstår omfattende feil i eksterne telekommunikasjonsnett som gjør mobiltelefoner og datakommunikasjon ustabile eller utilgjengelige.

Kommunen står dermed uten ordinære digitale kommunikasjonsmuligheter.

6. Problemstillinger til diskusjon

Fase 1 – Varsling og situasjonsforståelse

Diskusjonsspørsmål:

Hvordan oppdages og bekreftes hendelsen?
Hvem varsles først?
Når etableres kommunal kriseledelse?
Hvilket beslutningsgrunnlag har ledelsen innledningsvis?
Hvordan etableres situasjonsforståelse når digitale systemer ikke er tilgjengelige?

Fase 2 – Kriseledelse uten digitale verktøy

Diskusjonsspørsmål:

Hvordan gjennomføres ledelse uten e-post, Teams og telefoni?
Hvilke alternative kommunikasjonsløsninger finnes?
Hvordan dokumenteres beslutninger?
Hvordan opprettholdes samhandling mellom tjenesteområder?

Fase 3 – Opprettholdelse av kritiske tjenester

Diskusjonsspørsmål:

Hvilke tjenester må prioriteres?
Hvordan ivaretas helse- og omsorgstjenestene?
Hvordan håndteres skoler og barnehager?
Hvordan påvirkes vannforsyning, avløp og tekniske tjenester?
Hvilke manuelle rutiner kan benyttes?

Fase 4 – Informasjon og kommunikasjon

Diskusjonsspørsmål:

Hvordan informeres ansatte?
Hvordan informeres innbyggere?
Hvordan håndteres mediehenvendelser?
Hvilke alternative kanaler kan brukes?
Hvordan forebygges ryktespredning og feilinformasjon?

Fase 5 – Langvarig hendelse

Øvingsinnspill:

Etter 48 timer foreligger det ingen prognose for når systemene vil være tilbake i drift.

Diskusjonsspørsmål:

Hvordan organiseres videre drift?
Hvilke ressurser må tilføres?
Hvordan håndteres personellbelastning?
Hvordan samarbeider kommunen med eksterne aktører?
Når vurderes behov for bistand fra Statsforvalter, politi eller andre?

7. Gjennomføring

Øvelsen gjennomføres som en moderert diskusjonsøvelse hvor alle deltakerne befinner seg i samme rom og diskuterer scenarioet og de tilhørende problemstillingene. Innspill presenteres fortløpende av øvingsleder i tråd med DSBs anbefalte metode for diskusjonsøvelser. [dsb.no], [digdir.no]

Tidsplan

Tid	Aktivitet
08:30	Registrering
09:00	Velkommen og introduksjon
09:15	Presentasjon av scenario
09:30	Fase 1
10:00	Fase 2
10:45	Pause
11:00	Fase 3
11:45	Lunsj
12:30	Fase 4
13:15	Fase 5
14:00	Felles oppsummering
14:30	Slutt

8. Evalueringsfokus

Det skal særlig observeres og vurderes:

Rolle- og ansvarsforståelse.
Beslutningstaking under usikkerhet.
Kunnskap om planverk.
Evne til samordning.
Håndtering av informasjon og kommunikasjon.
Evne til å opprettholde kritiske tjenester.
Kunnskap om alternative kommunikasjonsløsninger.

9. Evaluering og oppfølging

Umiddelbart etter øvelsen gjennomføres en strukturert muntlig oppsummering.

Evalueringen skal minimum besvare:

Hva fungerte godt?
Hvilke utfordringer ble identifisert?
Hvilke tiltak må gjennomføres?
Hvem har ansvar for oppfølging?
Når skal tiltakene være gjennomført?

Det utarbeides en evalueringsrapport med anbefalte forbedringstiltak og frister for lukking av avvik og forbedringspunkter, i samsvar med DSBs anbefalinger for erfaringslæring etter øvelser. [dsb.no], [dsb.no]

Øvingsregel

Dette er en læringsarena, ikke en kontrollarena. Formålet er å identifisere forbedringsområder og styrke kommunens samlede beredskap ved alvorlige cyberhendelser og bortfall av digital kommunikasjon. Alle deltakere oppfordres til å diskutere åpent og konstruktivt.

Mine kommentarer

Det er mange måter å skrive et øvingsdirektiv på og dette er slett ikke dårlig. Men her mangler noen momenter som oppgaveteksten spesifikt ber om, men dette var ikke del av teksten gitt Copilot.

Dersom en student aldri har laget et øvingsdirektiv før kan en slik skisse være et godt utgangspunkt. Men nå begynner jo selve arbeidet. For studentens kommentarnotat må begrunne direktivet både i relevant litteratur – både det som er tilgjengelig i Canvasrommet til ORG5005 og det studenten skal finne selv (gjerne pensum studenten har benyttet i andre fagemner i MASIK) – og i egen yrkespraksis.

Studenten slipper ikke unna å studere fagstoffet og reflektere over egen yrkeshverdag i relasjon både til bakgrunnsscenariet for oppgaven og relevant pensum.

Studenter i EVU-studier er ofte i full jobb, arbeidsgiver gir sjelden studiefri, og det blir kvelds- og helgejobbing med oppgavene frem mot veiledning, og videre mot endelig levering. Alt blir med andre ord et spørsmål om tid, og hvor mye tid skal en student bruke på å fore en samtalerobot med oppgaver og «kommandoer» for å «slippe unna» det å lese pensum? Og hvor mange studenter er 100% fokusert på å fuske for å unngå arbeid?

Min erfaring etter over 20 år med EVU-studenter (fagfolk i jobb) er at studentgruppen i all overveiende grad ønsker å levere et så godt som mulig egenprodusert resultat. Hendelser på jobb og i privatlivet kan selvsagt kaste om på de beste planer, og gi mindre tid til å levere en god besvarelse. Men det er ytterst sjelden at denne gruppen prøver seg på en ren samtalerobot-besvarelse, og så langt har ingen MASIK-student gjort dette. Eneste sannsynlige eksempler på dette var et par studenter ved EVU-programmene IKT og læring 1 og 2 for et par år siden. Og disse besvarelsene var så svake faglig at de stod til E og F.

Konklusjon

Selv nå i 2026 er min konklusjon at dersom en student ønsker å kun levere en ren samtalerobot-generert tekst innen den type oppgaver som benyttes i ORG5005 (og i IKT og læring 1 og 2), så vil dette maks gi en E.

[Tilbake]