ORG5005 – Digital beredskap

Våren 2020 startet jeg opp for første gang emnet ORG5005, som del av MASIK. Emnet ble utviklet av meg på oppdrag fra HHN og var i utgangspunktet satt som samlingsbasert i Bodø, deretter utviklet til et rent asynkront nettbasert emne. Mitt arbeid med dette fagemnet, og studentenes tilbakemeldinger i perioden 2020 til 2022, er behandlet i en egen bloggpost og kan leses her. Evalueringer etter 2022 er behandlet under.

Vårsemesteret 2023

Scoren for vårsemesteret 2023 er som følger:

– Formidling av fagstoffet = 3,65
– Undervisningens organisering = 3,64
– Veiledning = 3,45
– Fornøydhet = 3,82

Både organisering og fornøydhet er høyere enn for vårsemesteret 2022, mens formidling og veiledning er lavere.

Går vi noe dypere inn i undersøkelsen og ser på responsdataene ser vi at:

• 5 av studentene setter verdien 5 på formidling.
• 6 studenter setter verdier mellom 5 og 4 på organisering.
• 8 studenter setter verdier mellom 5 og 4 på veiledning.
• 7 studenter setter verdier mellom 5 og 4 på fornøydhet.
  _____
• 3 studenter setter verdien 3 på formidling.
• 3 studenter setter verdien 3 på organisering.
• 4 studenter setter verdier mellom 3 og 2 på fornøydhet
  _____
• 3 studenter setter verdier mellom 2 og 1 på formidling.
• 2 studenter setter verdier mellom 2 og 1 på organisering.
• 3 studenter setter verdier mellom 2 og 1 på veiledning.

En av studentene som inngår i oversikten over satte verdien 1 på formidling, organisering og veiledning, men verdien 5 på fornøydhet med emnet. I kommentarfeltet for «Hva som fungerer bra i emnet» skriver studenten: «Undervisningsformen er god. Veiledning fra faglærer er meget god og gjør at man lett får oversikt over arbeidskravet.» Studenten har ingen kommentarer til spørsmålet om forslag til forbedringer. Ut fra dette blir verdien 1 på formidling (undervisningsformen er god), organisering og veiledning (Veiledning fra faglærer er meget god) interessant, men totalt sett blir det vanskelig å vurdere hva denne ene studenten egentlig vil formidle.

En student kommenterte at «faglig innhold er noe helt annet enn pensum. kurs kunne like gjerne vært øvelses planlegging. faget gir helt andre forventninger. 100% digitalt kunne vært ok, men her henger det ikke sammen, blir en overfladisk greie.»

I refleksjonsnotatet til AK2 påpekes det samme (og jeg antar derfor at dette er samme student) og motforestillingene er poengterte og helt i tråd med den kritiske tenkning vi skal oppøve i akademia. Men som påpekt i gjennomgangen av utviklingen av ORG5005 i «ORG5005 – Fra synkront samlingsbasert til asynkront nettbasert», må fagemnet rigges for å treffe flertallets behov. Pensum er fagmaterialet som ligger i Canvasrommet, samt frivillig pensum i form av boken «Datasikkerhet ikke bli svindlerens neste offer». Begge arbeidskrav, samt videoforelesningene, er basert på fagstoffet og det er derfor vanskelig å se på hvilken måte faginnholdet ikke er i tråd med pensum.

En av respondentene savnet det å kunne diskutere med sine medstudenter.

Emneevalueringen gir ingen opplysning om hvorvidt de som setter verdier mellom 2 og 1 på veiledning faktisk har levert arbeidskrav til veiledning og er misfornøyd med den individuelle veiledningen, eller om disse tallene er resultat av at respondentene ikke leverte inn sitt arbeid til veiledning og dermed ikke hadde noe grunnlag for å vurdere dette.

Ut fra disse begrensede tallene kan man vel si at min undervisning, herunder organiseringen, traff flertallet av respondentene. Dette underbygges av refleksjonsnotatene fra de innleverte besvarelsene til eksamen.

Refleksjonsnotatene – samtlige studenters synspunkter

44 studenter leverte til eksamen, og av disse sees følgende fra refleksjonsnotatene:

• 1 student var misfornøyd med fagemnets fokus.
• 1 student fant arbeidskrav 2 lite lærerikt
• 42 studenter var fornøyd med fagemnet, både fokus, arbeidskrav og veiledning.

I år var det for første gang ingen studenter som brukte forumet til å engasjere faglærer og medstudenter i diskusjon. To studenter benyttet forumet til å stille konkrete spørsmål knyttet til arbeidskravene.

• 3 studenter savnet synkron dialog med faglærer og medstudenter

At det er utfordrende å få studenter til å delta i diskusjoner når fagemnet er asynkront og nettbasert er velkjent for alle som har drevet med e-læring, og er godt behandlet i internasjonal forskning. Løsningen på dette (som påpekt i flere forskningsartikler) er å ha bruk av diskusjonsforumet til faglig debatt obligatorisk, noe vi har i et av fagemnene i studieprogrammet IKT og Læring 2. Men der er digital faglig debatt et av læringsmålene og er inkludert som del av et arbeidskrav. Å legge opp til faglig synkron debatt (f.eks. via webinar eller en digital samling via Teams eller Zoom) har kun relevans dersom dette er nødvendig for at den enkelte student skal oppnå emnets læringsmål.

I ORG5005 er det den grundige individuelle veiledningen av studentenes to arbeider frem mot mappestenging (eksamen) som er vesentlig og som dekker opp de konkrete behov den enkelte student har for å diskutere faglige spørsmål med foreleser og som løfter studenten opp til total måloppnåelse. Stikkordet her er «grundige individuelle veiledninger» og en av studentene skriver det slik i sitt refleksjonsnotat:

Eg vart noko overraska over omfanget på tilbakemeldingane, men når eg las den siste samanfatta kommentaren forstod eg at rettleiinga vart gitt med slik omfang nettopp fordi eg hadde levert ei ganske fullstendig oppgåve i utgangspunktet, og at difor forbetringspunkta var for å løfte oppgåva til det høgaste karakternivå.

Det er ingen ting som tyder på at de 1 til 3 studenter som siden våren 2021 har ønsket muligheten for digital samling, ikke har oppnådd de oppsatte læringsmål og derigjennom gode karakterer på eksamen som følge av manglende synkron debatt med faglærer og medstudenter. Dermed har synkrone møter ingen faglig relevans for ORG5005. Det betyr ikke at følelsen til de få dette gjelder, av at direkte synkron diskusjon hadde vært nyttig er uvesentlig. Men her, som for alle fagemner ved universitetet, må det være de definerte læringsmål og flertallets behov og evne til å nå målene som bestemmer emnets organisering og innretning.

Analyse av de samlede refleksjonsnotater viser at fagemnets innretning når flertallets behov. Her er noen av synspunktene:

• Jeg er nå inne i det siste ordinære semesteret i studiet «Master i beredskap og kriseledelse». Hittil i studiet har læringsprosessen vært mer «faglig og lineær». I det legger jeg at man deltar i undervisning, leser seg opp på pensum, skriver faglige arbeidskrav for så å gå opp til eksamen. I dette arbeidskravet har jeg opplevd en helt annen form for dybdeforståelse, danning og kompetanse. Arbeidskravet har startet en tankeprosess og en tankerekke som har gitt med en dypere læring, som høyst trolig også har påvirket mine holdninger.
• Gjennom ulike fagfelt fra tidligere i Forsvaret var mye av stoffet i faget kjent fra før, men pensum gjort tilgjengelig og undervisningsformen gav overraskende god læring.
• Fagemnene i studiet har mer direkte relevans for den jobben jeg gjør som nestkommanderende i et heimevernsdistrikt, enn det mange av emnene på stabsskolen ga.
• Fokuset som faglærer satte på sin første forelesning, gir stor mening.
• Det er svært motiverende, og utrolig godt for læringsutbyttet, at vi kan levere og få tilbakemelding før endelig mappestenging. Det skulle vært slik i flere av fagene på dette studiet, uten tvil!
• Jeg opplever faget som relevant ved at det presenterer de største digitale utfordringene i dagens samfunn, for deretter å introdusere effektive måter å lære om slike utfordringer på og på den måten kunne redusere eller avverge digitale trusler.
• Ved å ha full frihet slik som dette faget legger opp til er en styrke. Opplegget er fleksibelt og ryddig, med all informasjon tilgjengelig.
• Jeg har blitt veldig positiv til måten dette fagemnet er lagt opp. Det at man har konkrete arbeidskrav å jobbe med har gjort det mye mer motiverende å lese og finne egen litteratur.
• Måten fagemnet ORG 5005 Digital beredskap er innrettet på krever høy grad av involvering av studentene. For å klare å besvare arbeidskravene har det vært nødvendig for meg å drive selvstendig jobbing med emnet. Innretningen med at studentene selv må søke relevant informasjon, og tenke selv gjør at jeg har vært nødt til å bruke, hva jeg vil anse som mye tid på emnet. Dette har vært krevende i en jobbhverdag som har vært mer krevende enn normalt dette halvåret, men samtidig har det gitt eierskap til pensumstoffet. Og det gir en grundigere læring enn når man som student sitter og mottar informasjon.
• Arbeidsformen arbeidskrav med veiledning syntes jeg har vært en veldig god arbeidsmåte. Det har krevd endel av meg både i tid og energi, men jeg tror likevel læringsutbyttet har vært deretter større en andre vurderingssituasjoner og arbeidsmetoder.
• Jeg har gjennomført delemner innen digital beredskap/ cybersikkerhet tidligere, og jeg opplever at dette faget fordyper seg mer i faget enn det undervisningen på eksempelvis stabsskolen gjorde. Strengt tatt så opplever jeg vel å ha oppnår en mye bredere læring enn det læringsmålet for arbeidskrav 2 tilsier.
• Når det gjelder utarbeidelsen av selve oppgaven har dokumentet «Retningslinjer for mappevurdering» vært til stor hjelp og jeg har aldri hatt spørsmål om hvordan selve oppgaven skal struktureres.
• Den individuelle veiledningen var faktisk uvant for meg, ikke fått en slik tilbakemelding på noe akademisk arbeid før. Det er bra at det også var fokus på det som var positivt med oppgaven, og ikke bare hva som bør forbedres. Slik tilbakemelding liker jeg, og det gjør at jeg utvikler meg bedre. Det gir selvtillit å få positive tilbakemeldinger. Hadde det kun vært forbedringspunkter kunne jeg ha oppfattet det som en dårlig oppgave.
• Veiledningskommentaren har gitt meg mulighet til å lære å gå i dybden på enkelte temaer, noe jeg syns var en fin tilbakemelding å få og ikke minst jobbe med.

I tillegg kom det også tre meldinger direkte til faglærer:

• …fag, rigg og relevans er fremdragende og av ypperste klasse.
• Takk for et genialt digitalt opplegg med maksimal fleksibilitet.
• Jeg vil bare takke for ett fantastisk lærerikt fag og ikke minst ett strålende gjennomtenkt pedagogisk opplegg, som gjorde studiehverdagen veldig enkel for meg som student!

At det store flertallet av studentene er fornøyd betyr ikke at det ikke er utviklings- og forbedringspotensiale, og de kritiske kommentarene som fremkom vil bli tatt med i den videre utvikling av fagemnet.

Resultatet fra endelig sensur ble som følger:

• 44 studenter leverte sine besvarelser i Inspera, og resultatet ble
  • 20 A
  • 19 B
  • 5 C

[Tilbake til Undervisningsfilosofi – Effekt]