A mind powerful enough to breach space and time, past and future, who can help us into a better future. We think he is very close now. Some believe he is here
Reverend Mother Mohiam, Dune (the movie), 2021
«Mundus vult decipi»
– Sebastian Brant, 1494 (1)
«Den regner kun i sandsynligheder. Når du spørger den om noget, går den igennem sit datasæt og svarer: «Er det sandsynligt, at dette er sandt, ud fra de mønstre, jeg kan finde her?» Det er det eneste, den kan.»
– Nikolaj Nottelmann, PhD. 2023 (2)
«People believe it really can solve a lot of things that it can’t. I mean, the unfortunate thing is that OpenAI was amazing. But it was useless. It can’t really do anything.»
– Bern Elliot, 2024 (3)
«The problem that crops up over and over again in this field is that people anthropomorphize these computers, ascribing all sorts of desires, plans, emotions, and the like. They are machines, running code. They don’t need anything, love or hate anyone, have goals or desires. They are not conscious. They don’t care if they’re replaced by a newer version. They don’t act covertly. They are machines, running code.»
– wsf, 2024 (4)
«If you know the answer, you don’t need to ask an LLM; if you don’t know the answer, you can’t trust an LLM.»
– Professor Gary N. Smith, 2025 (5)
«In LRMs, the term “reasoning” seems to be equated with generating plausible-sounding natural-language steps to solving a problem, and the extent to which this provides general and interpretable problem-solving abilities is still an open question.»
– Professor Melanie Mitchell, 2025 (6)
«Computer programs have plenty of speed and memory but their abilities correspond to the intellectual mechanisms that program designers understand well enough to put in programs. Some abilities that children normally don’t develop till they are teenagers may be in, and some abilities possessed by two year olds are still out.»
– Professor John McCarthy, 2007 (7)
«ChatGPT is being heralded as a breakthrough technology, but chatbots are in fact a stale idea. Our attachment to the fantasy of a sentient AI is what makes this a big news story, while the user experience is glossed over and the hype train keeps rolling.»
– Skyler Schain, 2023 (8)
«Så lenge KI ikkje tenkjer logisk, er den ikkje eigentleg intelligent»
– Professor Trung Tuyen Truong, 2024 (9)
«A core problem with using LLMs and expecting these to answer questions truthfully is that this is not possible, due to how language models work. What these act on is the likelihood of certain words and phrases occurring in sequence, but there is no ‘truth’ or ‘falsehood’ embedded in their parameter weights. This often leads to jarring situations with chatbots such as ChatGPT where it can appear that the system is lying, changing its mind and generally playing it fast and loose with factual statements. The way that this is generally dealt with by LLM companies such as OpenAI is by acting on a negative response by the human user to the query by essentially running the same query through the LLM again, with a few alterations to hopefully get a response that the inquisitive user will find more pleasing. It could hereby be argued that in order to know what ‘true’ and ‘false’ is some level of intelligence is required, which is something that LLMs by design are completely incapable of.»
– Maya Posch, 2024 (10)
«There has been a ton of experimentation, but relatively few well-documented success stories, and some fairly negative stories like a recent one at Business Insider on GPT-powered CoPilot, headlined “Microsoft is betting big on AI. Company insiders have serious doubts”, quoting a source there as saying “I really feel like I’m living in a group delusion here at Microsoft … [the company touts that] AI is going to revolutionize everything … but the support isn’t there for AI to do 75% of what Microsoft claims it’ll do.»
– Professor Gary Marcus, 2024 (11)
Utgangspunktet for denne «bloggboken» var et enkelt blogginnlegg fra 5. januar 2023 med tittelen «ChatGPT – et taleført eksempel på kunstig intelligens». Innlegget var basert på en første uttesting av ChatGPT i desember 2022 og januar 2023.
Mine tanker basert på de første uttestingene ble også formidlet via følgende avisinnlegg:
- Chat GPT – En mer talefør slektning av ELIZA, Trønderdebatt, 10.01.2023
- Chat GPT – Et artig verktøy men ingen pålitelig eksamensløser, Avisa Nordland, nettutgave – debatt, 12.01.2023
Etter hvert som jeg testet ulike samtaleroboter gjennom hele året 2023, og deretter ytterligere tester utført i perioden januar til september 2024 og deretter i desember 2024 og videre i 2025, ble innlegget større og større, og det ble nødvendig å dele det opp i ulike kapitler for enklere leseopplevelse. Tittelen ble også noe endret, for å understreke at man ikke uten videre kan kalle ChatGPT (og andre samtaleroboter) for KI.
Siden ChatGPT (og andre samtaleroboter) er basert på store språkmodeller (LLM), et kjent konsept for oss informasjonsteknologer, var jeg (og er fortsatt) skeptisk til påstandene om hva denne type verktøy kunne utføre. Men siden både media, og etter hvert også ulike fagpersoner, presenterte dette som helt ny «Kunstig Intelligens» som kunne skrive både eksamensbesvarelser og vitenskapelige artikler uansett tema, ble det viktig å studere fenomenet nøyere.
Hva omhandler bloggboken?
Hoveddelen av bloggboken gir en oversikt over hva ChatGPT og lignende samtaleroboter er for noe, og peker på noen sikkerhetsmessige, etiske, juridiske, helsemessige og læringsmessige problemstillinger knyttet til disse verktøyene. Videre beskriver den et sett med tester av ulike samtaleroboter utført i perioden desember 2022 til første halvdel av 2025.
Bokens organisering og bakgrunn
Boken består av tre bestanddeler:
- Sitater i hovedsak fra ulike forskere og teknologer som fremfører et annet budskap enn det de fleste studenter antakelig tidligere har møtt i media.
- Min tekst, med innbyggede lenker til eksterne kilder.
- Leselister tilknyttet hvert kapittel.
Det som fremkommer i denne bloggboken er ikke absolutte sannheter, men mine faglige tolkninger basert på seks utgangspunkt:
- Et sett av tester utført i hovedsak på oppgaver spesifikke for min undervisning. I tillegg er det gjort noen enkle tester knyttet opp mot emner spesifikt for norske forhold (Norsk 70-talls litteratur, Sivilforsvaret, etc.), samt en enkel «gåte-test», test på verktøyenes evne til å finne konkret og korrekt informasjon knyttet til etternavn og et forsøk på gjenskape et konkret resultat beskrevet i Digi.no.
- I alle tilfeller der det fantes både en gratis- og en betalingsversjon, var det gratisversjonen som ble testet, og verktøyene ble testet uten forsøk på grundig «promting».
- Mine krav til akademiske fagtekster levert i mine emner og min holdning til hvilke krav vi kan stille til en EVU-students evne til å kombinere relevant fagstoff med egen yrkeserfaring, samt evne til refleksjon over egen læring.
- Min hovedfagsutdannelse i informasjonsvitenskap
- Over 30 års erfaring med faglig og underholdningsmessig bruk av informasjonsteknologi – både som IT-sjef, gamer, underviser og undervisningsforsker.
- Gjennomgang av vitenskapelige og populærvitenskapelige kilder som omhandler ChatGPT og lignende samtaleroboter.
Som nevnt over er det gjennom hele boken benyttet sitater fra ulike forskere og teknologer som fremfører et annet budskap enn det de fleste antakelig har møtt i media. Sitatene underbygger mine påpekninger, og dermed har jeg foretatt det vi kaller «kirsebærplukking». Det er helt bevisst og er ikke gjort for at leseren skal ta sitatene som bevis for at jeg har rett, men for å vise at både begrepet «KI» og ideen om at samtaleroboter er intelligente faktisk er kontroversielt. Samtlige sitat har selvsagt lenker til artikkelen/innlegget de er hentet fra, slik at leseren kan se sitatene i sin opprinnelige sammenheng.
Denne «boken» er altså ikke et strengt vitenskapelig verk, men en personlig gjennomgang av mine tanker knyttet til samtaleroboter og begrepet «KI», og de fokus jeg synes er interessant i denne sammenhengen.
Kunstig intelligens – Et begrep til besvær
«Is artificial intelligence going to take over the world? Have big tech scientists created an artificial lifeform that can think on its own? Is it going to put authors, artists, and others out of business? Are we about to enter an age where computers are better than humans at everything?
The answer to these questions, linguist Emily M. Bender and sociologist Alex Hanna make clear, are “no,” “they wish,” “LOL,” and “definitely not.»
– THE AI CON, 2025 (6)
«… unravelling the vagueness around AI is important in a broad sense, as there is also something quite dangerous about the futuristic mystique of the term AI when it blinds us to the banal and oppressive realities of certain technologies.»
– AI Myths (Project), u.å. (7)
«So let’s not continue down this path by referring to these problem-solving, pattern-recognizing machines “artificial intelligence.” We’re just building tools like we’ve always done, and acting as agents in the exciting process of cognitive evolution.»
– Josh Worth, 2016 (8)
«If it’s a thing that takes an input (image, text, game state, etc.) and makes a prediction (age, sentiment, next move, etc.), then it’s a model.
If it’s a piece of software that uses a model’s predictions to take actions, then it’s likely a bot. For example, a system that uses a text model to create new text might be a chat bot,… .»
– Travis Addair, 2018 (9)
Som leseren raskt vil oppdage er jeg lite begeistret for merkelappen «Kunstig Intelligens», og særlig i forbindelse med samtaleroboter. Dette begrepet er nå så utvannet og upresist at det har, slik jeg ser det, mistet sin betydning.
Sett med mine øyne kan vi snakke om KI når vitenskapen oppnår å utvikle maskiner med en intelligens som lar dem forstå, lære og utføre intellektuelle oppgaver omtrent som mennesker, og som emulerer den menneskelige tanke og atferd og dermed kan løse alle slags komplekse problemer.
Eller, enda bedre, slik noe over 30 forskere i oktober 2025 definerte begrepet AGI (uthevelser av meg):
«AGI is an AI that can match or exceed the cognitive versatility and proficiency of a well-educated adult».
Det er jo synd å si at vi per nå er i nærheten av datasystem med en slik evne.
Så inntil så skjer mener jeg at professor Jan Ketil Arnulf sitt forslag om å heller benytte begrepet «kunstige aktører», er mest fornuftig gitt hvilke typer datasystem/ verktøy vi rent faktisk har utviklet.
Selv om begrepet «kunstig intelligens» og dets historiske bakgrunn er interessant for en samfunnsinformatiker, er det et uheldig begrep når det benyttes i forbindelse med døde ting som datamaskiner og dataprogram. Bruken skaper fort urealistiske forventninger blant ikke-teknologer om hva et datasystem kan utføre, med derpå følgende skuffelse når resultatene ikke er i nærheten av de påstander kommersielle aktører kommer med.
Og når skuffelsen blir stor nok kommer «KI vinteren», dvs. en lengre periode med redusert finansiering av og interesse for kunstig intelligens. Vi har hatt mange slike vintre i historien om menneskenes higen etter å skape datateknologi om til vårt bilde.
Men å forske på, og utvikle, smarte IT-systemer vil alltid være nyttig og vil kreve både statlig og privat finansiering. Og da er det bedre at de som skal stå for finansieringen får et realistisk og kunnskapsbasert bilde av hva informasjonsteknologi kan, og ikke kan, utføre. Og i en usikker tid der hybrid krigføring mot Norge og andre demokratier øker, er det også viktig at vanlige brukere av IKT har en realistisk og kunnskapsbasert forståelse av teknologien de benytter.
Å påstå at ChatGPT og lignende samtaleroboter ikke er eksempler på KI er strengt tatt å slå inn åpne dører innen det informasjonsteknologiske miljøet jeg tilhører, men det er nyttig å ha en klar og tydelig fagvinkling når man skal presentere denne delen av det digitale for studenter (og andre) som ikke selv er informasjonsteknologer og som først og fremst har media som bakgrunn for sine oppfatninger. Helt siden jeg gikk fra klassiske forelesninger til studentaktiv undervisning i 2002, har jeg brukt egne klare standpunkt som utgangspunkt for min presentasjon av fagstoffet (gjerne i opposisjon til det som er regnet som «vanlig») for å trigge refleksjoner hos den enkelte student.
Selv om jeg er skeptisk til å kalle de ulike samtalerobotene for KI, så mener jeg det er vel verdt å prøve å forstå de tekniske egenskapene til disse verktøyene, inkludert deres begrensninger.
Håpet er at denne bloggboken gir grunnlag for kunnskapsbaserte refleksjoner, som igjen kan danne grunnlag for en jordnær og kritisk tilnærming til KI-feltet (særlig den ytterst begrensede delen vi per nå er blitt presentert for – samtalerobotene), og ikke minst føre til at vi baserer våre meninger på vitenskapelige fakta og ikke hype.
Stjørdal, 2025
Per Arne Godejord, Cand.Polit
Førstelektor Informatikk
Handelshøyskolen Nord
Før du går videre til neste kapittel, bør du lese gjennom fagressursene under. Dette vil kunne gi deg et sett med første refleksjoner som kan være greie å ta med seg videre gjennom denne bloggboken.
Leseliste
- There is no such thing as conscious artificial intelligence
- AI as Normal Technology
- Silicon Valley Is Investing in the Wrong A.I.
- Fem paradokser ved kunstig intelligens
- Who and What comprise AI Skepticism?
