Undervisningsfilosofi

“Education is that which remains, if one has forgotten everything one learned in school.”
— Albert Einstein

Min undervisningsfilosofi er utviklet gjennom mange års undervisningserfaring i høyere utdanning. De første spede tanker begynte allerede da jeg som fersk IT-sjef ved tidligere Høgskolen i Nesna oppdaget at beste måten å øke de ansattes IT-kunnskaper på var ved individuell veiledning, ikke via plenumsforelesninger. Da jeg i et par års tid var lærer i videregående skole oppdaget jeg mulighetene som lå i det å flytte deler av undervisningen ut av klasserommet og inn på internett, og hvordan dataspill kunne være et læringsverktøy. Disse første tankene ble ikke satt skikkelig i system før jeg i 2002 endret samfunnsinformatikkemnet (bachelor i informatikk og informasjonssystemer) fra et forelesersentrert til et studentsentrert kurs og fokuserte på praktiske prosjekt og ikke «pensumforelesninger». Da hadde jeg året før (2001) gjennomført samfunnsinformatikk i klassisk ex cathedra-stil og med fokus på pensumboken. De erfaringer jeg gjorde her var at forelesning som undervisningsform var uengasjerende og lite spennende både for studentene og foreleser, og man kan si jeg foretok et paradigmeskifte (Barr et al, 1995) som førte til en søken etter alternative undervisningsformer.

Slik jeg ser det er min oppgave som foreleser firedelt:

  • å fremme den enkelte students individuelle læring;
  • å vekke studentens entusiasme for studiet;
  • å oppøve den enkelte students evne til kritisk refleksjon;
  • å gi et sterkt individuelt fundament for livslang læring.

Ut fra dette har jeg forsøkt å fokusere på hvordan mine studenter kan dras aktivt inn i undervisningen, i stede for å sitte som passive tilskuere. Det betyr både at studentene må jobbe med teamoppgaver/ prosjekt og benytte ulike verktøy. Det siste har vært særlig viktig i de 100% nettbaserte og asynkrone modulene i IKT og Læring. Her har studentene måtte sette seg inn, og benytte, verktøy tilknyttet Moodle som Wiki, forum, innliming (embedding) av video i nettside, innlegging av lenker, mapper og informasjonsfelt, Quiz og Gallup. Etter utviklingen av andre LMS-systemer har studentene ved IKT og Læring måtte sette opp egne undervisningsrom i Canvas. Hensikten med en slik verktøybruk har vært å gi studentene kunnskap om hvordan man kan skape et digitalt læringsrom i et LMS. Studentene har også måttet bevege seg ut av LMSet og benytte verktøy som blogg og Dvolver Moviemaker for å produsere egne læringsressurser. Men også studenter ved campusbaserte moduler har måttet benytte verktøy som Freenet, BitTorrent og tracker-program, Newssystemer, og SecondLife (IFN907 og IN116), Twitter, Paper.li, SoundCloud (SPO1510), blogg (OAL151), samt Pokemon Go, toondo og Kodu (IFT101), for å løse sine oppgaver. Bruken av digitale verktøy for å skape individuelle eller gruppebaserte produkt (Learning through design) er rotfestet i konstruktivismen (Kafai og Resnick, 1996).

I mitt arbeid har jeg støttet meg blant annet på pedagoger som Alison King (1993) og Maureen Lage, Glenn Platt, og Michael Treglia (2000) sine ideer om det å gå fra eksperten på podiet til en veileder og det å skape inkluderende, og derved engasjerende, læringsmiljø. I forhold til det å spesifikt skape engasjement i undervisningen i samfunnsinformatikk var det først og fremst Tom Jewet og Rob Kling (1996) sine tanker som formet mitt arbeid.

I IN116 Samfunnsinformatikk hadde jeg som rettesnor at det vesentlige med modulen var å trene studentene i kritisk tenkning. Dannelse ble et viktig begrep for min undervisning, slik jeg beskriver det i min blogpost «Social Informatics, a basis for bildung»

I mitt arbeid med studenter som tok det rene nettbaserte studiet i IKT og Læring var det også fokus på den individuelle student som var hovedsaken og fra 2006 ble utviklingen av Web 2.0, eller det vi i dag kaller sosiale medier, viktig for å se på hvordan det var mulig å skape engasjement og interaktivitet både ved  asynkron (nettbasert undervisning) og synkron (campusundervisning) kontakt.

Fokuset på den enkelte students vei til læring har også vært fremtredende i min undervisning innen IT som ledelsesverktøy (2013 og 2014) og etikk og dataspill (2014) ved HiNT, Introduksjon til informasjonsteknologi (2015 og 2016),  og ORG5005 – Digital beredskap (2020 -d.d.) der ideene bak flipped classroom og studentfokusert undervisning har vært sentrale i utviklingen av egne undervisningsblogger, fagwiki, YouTube-kanal, SoundCloud-kanal, 4Shared-kanal, SlideShare-kanal og bruk av ulike sosiale medier som Twitter og Paper.li.

Min undervisningsfilosofi er altså i stor grad bygget på kognitiv konstruktivisme, og jeg ønsker at de moduler jeg har ansvaret for skal kunne være en plattform for studentene til å utvikle evne til å gjøre nye ting, oppøve kreativitet og oppfinnsomhet, gi lyst til å utforske, og ikke minst bli kritiske og reflekterende fagpersoner som ikke aksepterer alt de blir fortalt. For å få til dette er det nødvendig å få den enkelte student til å forstå at komfortsonen ikke er en læringssone, og at universitetsstudier ikke handler om å gjøre ting man har gjort før.

Når jeg ser tilbake på mine år som underviser mener jeg å kunne beskrive min utvikling ut fra følgende faglige spørsmål jeg har stilt meg selv:

  • Hvordan bruke prosjekt som didaktisk verktøy for å øke informatikkstudentenes involvering i samfunnsinformatikk (Fundert på teorier publisert av bl.a. E.L. Deci og R.M. Ryan 1985, Phyllis C. Blumenfeld, Elliot Soloway, Ronald W. Marx, Joseph S. Krajcik, Mark Guzdial & Annemarie Palincsar 1991, Alison King 1993, Tom Jewet og Rob Kling 1996, Maureen Lage, Glenn Platt, og Michael Treglia 2000, Marcia C. Linn 2001)
  • Hvordan bruke prosjekt som didaktisk verktøy for å skape etisk bevissthet hos den enkelte informatikkstudent (Fundert på teorier publisert av bl.a. de overnevnte, men også T.W. Bynum 1998, T.F. Kirkwood 2001)
  • Hvordan utvikle gode læringsmiljø ved hjelp av prosjektbasert læring, flipped classroom og sosiale medier i både campus,-samlingsbaserte- og nettstudier (Fundert på teorier publisert av bla.a. D.A. Kolb 1981 og 1984, Alison King 1993, F. Mayadas 1997, MD Roblyer og L Ekhaml 2000, D. Lemire 2002, J.B. Mandernach 2006, R. Mason og F. Rennie 2007, D. Wu, M. Bieber, og S. Hiltz 2008, Marco Ronchetti 2010, Bergmann, J., & Sams, A. 2012)

Jeg har, og har hatt, et særlig fokus på utvikling av læringsmiljø i asynkrone nettbasert studier, og har tidligere også sett på hvordan flipped classroom kan benyttes for å hindre førsteårsstudenters frafall fra bachelorstudier innen IKT. Fokuset på læringsmiljø og frafallsproblematikk har ført til at jeg er særlig opptatt av individet, og det å nå den enkelte students «hearts and minds» er min  hovedinteresse.

Siden vi mennesker er forskjellige og fungerer ulikt i ulike situasjoner, finnes det ingen fasit for hva som er «korrekt» undervisningsmetode, og som passer for alle. Undervisningen må så langt det lar seg gjøre tilpasses individet, situasjonen og det enkelte fagområdets egenhet. Selv har jeg i hele mitt undervisningsvirke stort sett hatt ansvar for emner innen informatikk/informasjonsvitenskap-feltet der tradisjonen har vært å kombinere teori med praktisk arbeid (Learning by doing), og der bruk av digitale verktøy (eller mer presist; digitale medier) i undervisningen har vært sentralt. Jeg er også sterkt influert av amerikanske undervisere bl.a. innen samfunnsinformatikk-feltet, og dette farger selvsagt mine holdninger. Min måte å tenke undervisning på er derfor ikke nødvendigvis ideelt for andre fagområder og emner.

En av de store utfordringer med det å ha et sterkt fokus på individet er å vite når man rett og slett må la en student «bli igjen». Mens man i grunn- og videregående skole jobber etter prinsippet om at «alle skal med», er det i høyere utdanning – slik jeg ser det – ikke alle men «de best egnede» som skal med. Poenget for meg er at gruppen «best egnede» kan være ganske stor, gitt at man legger opp undervisning og veiledning slik at man kan motivere og løfte flest mulig.

Et eksempel på min undervisningsfilosofi er hvordan jeg la opp kurset IN116 – Samfunnsinformatikk og kurset IFT101 – Innføring i informasjonsteknologi.
Gjennomgang av bruken av reelle prosjekt som undervisningsmetode i samfunnsinformatikk er gitt i rapporten «Gå inn i din tid – fra ide til handling«. En god beskrivelse av mine tanker og arbeid med samfunnsinformatikk, både for informatikkstudenter og for studenter ved IKT og Læring, gir også min undervisningsblogg «Kids Digital World – Exploring Didactics in Social Informatics and Distance Learning.»

Når det gjelder IFT101 går første del av forelesningsfilmen (forelesningen ble også gitt i plenum for studentene) under gjennom mine tanker og min bruk av flipped classroom.

Det store spørsmålet enhver underviser antakelig har stilt seg selv siden tidenes morgen er «Har min måte å undervise på noen effekt på studentens motivasjon til å lære?» For egen del har jeg forsøkt å finne ut av dette via ulike emneevalueringer og refleksjonsnotat, og dette er nærmere behandlet i «Undervisningsfilosofi – Effekt.»

Litteratur

Dette er noe av andres vitenskapelige arbeider jeg har benyttet/ fortsatt benytter som støtte for mitt utviklingsarbeid som foreleser.

  1. A. Rao. (2013). 22 Ways to use Twitter with Bloom’s Taxonomy [Weblog]. Retrieved from teachbytes.com/2013/03/25/22-ways-to-use-twitter-with-blooms-taxonomy/
  2. Anderson, L.W. & Krathwohl, D.R. (Eds.). (2001). A Taxonomy for Learning, Teaching, and Assessing. New York, NY: Longman.
  3. Atkins, D. E., Brown, J. S., and Hammond, A. L. 2007. A Review of the Open Educational Resources (OER ) Movement : Achievements, Challenges, and New Opportunities. Report to The William and Flora Hewlett Foundation, http://www.hewlett.org/uploads/files/Hewlett_OER_report.pdf Ball, S. J. 1990.
  4. Anderson, T., L. Rourke, D. Garrison and W. Archer. 2001. «Assessing teaching presence in a computer conferencing context.» Journal of Asynchronous Learning Networks 5(2):1-17.
  5. Arbaugh, J. B. and Alvin Hwang. 2006. «Does “teaching presence” exist in online MBA courses?» The Internet and Higher Education 9(1):9-21.
  6. Arnone, Marilyn, Ruth Small, Sarah Chauncey and H. McKenna. 2011. «Curiosity, interest and engagement in technology – pervasive learning environments: a new research agenda.» Educational Technology Research and Development 59(2):181
  7. Barr, R.B & Tagg, J. (1995). From teaching to learning – A New Paradigm for Undergraduate Education.   The Magazine of Higher Learning, 27(6)
  8. Biesta, G. (2009). Good Education: What it is and why we need it. Inaugural Lecture at the StirlingInstitute of Education, University of Stirling. http://www.ioe.stir.ac.uk/documents/GOODEDUCATIONWHATITISANDWHYWENEEDITInauguralLectureProfGertBiesta.pdf
  9. Bloom, B.J., Hastings, J. T., & Madaus, G.F. (1994). Bloom’s Taxonomy: A Forty-Year Retrospective. L.A. Anderson & L.A. Sosniak (Ed.). Chicago, IL: The National Society for the Study of Education.
  10. Boncuore, C., & Reinke, A.D. (2013). Twitter: Microblogging to Increase Engagement [PowerPoint slides]. Retrieved from http://cherylbonc.net/
  11. Boulos, M.N., Maramba, I., Wheeler, S., (2006), Wikis, blogs and podcasts: a new generation of Web-based tools for virtual collaborative clinical practice and education, in BMC Med. Educ. 6, 41, (pp. 1-8)
  12. Bower, M.; Hedberg, J.G.; Kuswara, A. (2010), A framework for Web 2.0 learning design, In Educational Media International, 47:3, (pp. 177-198)
  13. Bower, M; Kenney, J.; Dalgarno, B.; Lee, M.J.W; et.al. (2014),Patterns and principles for blended synchronous learning: Engaging remote and face-to-face learners in rich-media real-time collaborative activities, in Australasian Journal of Educational Technology, (pp.261-272)
  14. Bourne, JR (1998). Net-learning: strategies for on-campus and off-campus networkenabled learning, Journal of Asynchronous Learning Networks
  15. Brown, John S., and Adler, R. P. 2008. Minds On Fire: Open Education, the long tail, and Learning2.0. EDUCAUSE Review, 43(1): 16 –32.
  16. Caswell, T., Henson, S., Jensen, M., and Wiley, D. 2008. Open Educational Resources : Enabling universal education. International Review of Research in Open and Distance Learning, 9(1): 1-11.
  17. Churchill, D., 2009, Educational applications of Web 2.0: Using blogs to support teaching and learning, British Journal of Educational Technology Volume 40, Issue 1, pages 179–183
  18. Kafai, Yasmin B., Resnick, Mitchel, 1996, Constructionism in Practice: Designing, Thinking, and Learning in A Digital World

Forfatter: pagodejord

Førstelektor i IKT ved Handelshøyskolen Nord, utdannet i IKT/ IKT-sikkerhet og Jus med spesialisering i Politirett og Arbeidsrett, tidligere lokalpolitiker for Høyre, tjenestepliktig befal i Sivilforsvaret (pensjonert), over 20 års erfaring med digital distribuering av undervisning og studentaktiv undervisning.