I Norge er det tradisjon for å lese krimbøker i påsken, men dagens heldigitale nettverksbaserte mediehverdag innbyr til krimstudier hele året.
Sosial manipulering, også kjent som «social engineering», er en teknikk som brukes av kriminelle for å lure folk til å gi fra seg sensitiv informasjon. Denne teknikken bruker menneskelige psykologiske svakheter til å få folk til å utføre handlinger som kan føre til sikkerhetsbrudd.
Selv om det kan virke som om dette er en trussel som bare gjelder store bedrifter eller regjeringer, er det faktisk en risiko for alle som bruker internett eller digitale enheter. Derfor er det viktig å forstå hva sosial manipulering er og hvordan man kan beskytte seg mot det.
Hvordan fungerer sosial manipulering?
Sosial manipulering kan skje på mange forskjellige måter, men alle har til felles at de involverer å manipulere folks følelser og handlinger for å få tilgang til sensitiv informasjon. Her er noen eksempler på teknikker som kan brukes:
- Falsk autoritet: En person utgir seg for å være en autoritet eller en ekspert på et område, og ber om sensitiv informasjon eller adgangskoder. Dette kan være alt fra en «IT-tekniker» som ber om å få fjernstyre datamaskinen din til en person som utgir seg for å være fra banken din og ber om kontoopplysninger.
- Phishing: Dette er når en person sender en e-post eller en melding som ser ut som om den kommer fra en legitim kilde, som banken din eller en populær nettside. Meldingen vil vanligvis be deg om å klikke på en lenke eller å gi fra deg sensitiv informasjon.
- Preteksting: Dette er når en person skaper en falsk situasjon eller historie for å lure deg til å gi fra deg sensitiv informasjon. For eksempel kan noen utgi seg for å være fra en veldedig organisasjon og be om kredittkortopplysningene dine for en donasjon.
- Trusler: En person kan true med fysisk eller økonomisk skade hvis du ikke gir fra deg informasjonen de ber om. Dette kan være alt fra en person som truer med å slette dataene dine til en person som truer med å publisere private bilder eller videoer.
Hvordan kan du beskytte deg mot sosial manipulering?
Det er noen enkle trinn du kan ta for å beskytte deg mot sosial manipulering:
a) Vær skeptisk til alle forespørsler om sensitiv informasjon. Hvis noen ber om kredittkortopplysningene dine eller passordene dine, bør du alltid være forsiktig.
b) Verifiser alltid at den som ber om informasjonen faktisk er en legitim kilde. Hvis noen ber om informasjon på vegne av banken din eller en annen organisasjon, bør du alltid dobbeltsjekke at de faktisk jobber der.
c) Vær forsiktig med å klikke på lenker eller åpne vedlegg i e-poster eller meldinger. Dette kan være en måte å spre skadelig programvare eller å få tilgang til sensitiv informasjon.
d) Bruk sterke passord og endre dem jevnlig. Dette vil gjøre det vanskeligere for en angriper å få tilgang til kontoene dine selv om de skulle få tak i passordet ditt.
e) Hold programvaren din oppdatert. Oppdateringer inneholder ofte sikkerhetsfikser som kan beskytte mot kjente sårbarheter og angrep.
f) Bruk tofaktorautentisering der det er mulig. Dette legger til en ekstra sikkerhetsfaktor ved å kreve at du oppgir en kode som sendes til telefonen din i tillegg til passordet ditt.
g) Vær forsiktig med hva du deler på sosiale medier og andre nettsteder. Jo mer informasjon du deler offentlig, jo lettere kan det være for noen å utnytte denne informasjonen til å lage en troverdig pretekst eller phishingsvindel.
Og her passer det å stoppe opp litt.
Fra og med 2008 begynte nordmenn flest å benytte sosiale medier, og fra 57 prosent i 2011 har antallet brukere vokst til 88 prosent i 2022. En undersøkelse fra Ipsos i 2022 viser at blant befolkningen generelt (alle over 18 år) sier 80% at de bruker sosiale medier daglig. 91 % bruker sosiale medier minst ukentlig.
18% av den voksne befolkningen har sosiale medier som sin viktigste nyhetskilde, for 9–18-åringer er sosiale medier og tv de vanligste kanalene for nyhetsoppdatering: 88 prosent får med seg nyheter fra sosiale medier. Snapchat, TikTok og YouTube er de sosiale mediene en høyest andel 9–18-åringer får med seg nyheter fra. Samlet sett får 66 prosent med seg nyheter fra Snapchat, 65 prosent fra TikTok og 62 prosent fra YouTube.
Ut fra statistikken er det lett å skjønne at sosiale medier kan være et godt verktøy for sosial manipulasjon. La oss se litt på dette med TikTok som eksempel.
TikTok er en populær sosial medieplattform som lar brukere dele korte videoer med hverandre. Som med mange andre sosiale medieplattformer, kan TikTok også være sårbar for sosial manipulering.
En av måtene TikTok kan brukes til sosial manipulering er gjennom en teknikk som kalles «influencer impersonation». Dette er når en person oppretter en falsk konto som utgir seg for å være en kjent influencer eller kjendis og sender direktemeldinger til følgere. Disse direktemeldingene kan be om sensitiv informasjon som passord eller personlig informasjon eller oppfordre brukerne til å klikke på en lenke som fører til en ondsinnet nettside.
En annen måte TikTok kan utnyttes til sosial manipulering er gjennom «deepfakes». Dette er når en person bruker kunstig intelligens for å lage en falsk video som kan være vanskelig å skille fra ekte videoinnhold. Disse falske videoene kan brukes til å spre desinformasjon eller for å lage en troverdig pretekst for phishingangrep.
For å beskytte seg mot sosial manipulering på TikTok og andre sosiale medieplattformer, er det viktig å være skeptisk til forespørsler om sensitiv informasjon og å verifisere kilder. Det er også viktig å være forsiktig med å klikke på lenker og å bruke sterke passord og tofaktorautentisering.
Konklusjon
Sosial manipulering er en reell trussel for alle som bruker internett og digitale enheter. Det er derfor viktig å være bevisst på denne trusselen og ta enkle grep for å beskytte deg mot den. Ved å være skeptisk til forespørsler om sensitiv informasjon, verifisere kilder, være forsiktig med å klikke på lenker og ved å bruke sterke passord og tofaktorautentisering, kan du redusere risikoen for å bli offer for denne type kriminell virksomhet.
Lesestoff
- Advanced social engineering attacks
- Social Engineering and Data Privacy
- Platforms as phish farms: Deceptive social engineering at scale
- The Social Engineer Blog
- Attackers lure users to install malware via TikTok challenge
