Innledning
Oktober er ikke bare en høstmåned, men er også den nasjonale sikkerhetsmåneden, og dermed en tid for ettertanke for alle oss som lever og virker i et heldigitalt mediesamfunn.
I 2023 var temaet «Sosial manipulasjon» («Social Engineering»), og det er et tema som egentlig burde vært med om så bare som et lite deltema uansett hovedtema.
Så når sikkerhetsmåneden igjen dukker opp, passer det godt at vi alle stopper opp litt og foretar et raskt beskikk over vår egen digitale adferd og kunnskapsnivå.
Vi lever i et heldigitalt nettverkbasert mediesamfunn, der vi alle mer eller mindre tanketomt har gjort det digitale til en uunnværlig del av våre, og våre barn og unges, liv. Og våre politikere, og det private næringsliv, har ikke gjort det bedre ved en stadig økende digitalisering av alle typer tjenester. I en slik virkelighet er det ikke rart at Nasjonal Sikkerhetsmyndighet uttalte, i forbindelse med sin rapport for 2023, at det er nødvendig at samtlige borgere -unge som gamle – må lære mer om digital teknologi og nasjonal sikkerhet.
For barn og unge er denne digitale verdenen først og fremst en naturlig arena for utforskning og læring, men dette er også en verden som er under konstant angrep fra både fiendtlige statlige aktører og kriminelle.
Sikkerhet i det digitale landskapet
Den digitale verdenen er en arena der barn og unge er utsatt for en rekke trusler, fra cybermobbing og nettsvindel til mulig eksponering for uønsket innhold. Foreldre må forstå at det ikke er nok å bare gi barna ubegrenset tilgang til digital teknologi; de må også veilede dem om hvordan de kan navigere trygt i dette komplekse landskapet. Barn har naturlig nok ikke den nødvendige livserfaringen eller kunnskapen til å vurdere digital risiko på egen hånd.
Siden både offentlige og private virksomheter jevnlig øker innsatsen i form av ulike digitale sikringer mot angrep, er det den – i digitale spørsmål – intellektuelt late og litt naive borger og dennes barn som er det mest interessante angrepsmål. Ikke fordi den enkeltes digitale utstyr eller informasjon er spesielt interessant i seg selv, men fordi det kan gi et nyttig springbrett videre inn i arbeidsgivers, eller andre mer interessante aktørers, datasystemer. Derfor er det viktig å erkjenne at foreldre spiller en avgjørende rolle i å utdanne og veilede barna sine om sikker bruk av teknologi og internett. Informasjonssikkerhet er ikke lenger bare en oppgave for skoler (der læreren ofte har like lite kunnskap som foreldrene) og teknologibransjen, det er en nødvendig del av det daglige livet som foreldre må ta aktivt del i.
Å bygge en trygg digital fremtid
Foreldre kan altså spille en avgjørende rolle i å bygge en trygg digital fremtid for barna sine, og derigjennom også trygge landets digitale sikkerhet, ved å:
1. Øke egen kunnskap: Foreldre må først og fremst forstå at ethvert digitalt verktøy, enten det er den klassiske datamaskinen, nettbrettet, smart-mobilen eller den nye EL-bilen er et angrepsmål. Deretter må de sette seg inn i de grunnleggende prinsippene for informasjonssikkerhet, inklusive å lære om personvern, sterke passord, og hvordan man identifiserer mulige trusler på nettet.
2. Ta kontroll med datasikkerheten: Det er foreldrene som må bestemme sikkerhetsreglene for familiens databruk, herunder bruk av visa-kortet for kjøp av apper, eller kjøp i apper, og hvilke apper og andre typer dataprogram som skal ha hvilken tilgang hvor.
3. Snakk med barna: Ha en åpen og ærlig dialog med barna både om de trusler som eksiterer i det digitale landskapet, og om hvordan barnas digitale-aktiviteter kan utsette både dem selv og familiens digitale utstyr for fare. Åpenhet om bruk av det digitale vil kunne gjøre barn mer komfortable med å dele sine opplevelser på nettet og eventuelle bekymringer de måtte ha.
4. Sikkerhetshygiene: Foreldre bør lære barna sine om grunnleggende sikkerhetspraksis, som ikke å dele personlig informasjon med fremmede, ikke å klikke på tvilsomme lenker eller vedlegg, sjekke bakgrunnen til de apper som lastes ned og gjøre seg kjent med hvilke grep og kontroll appene tar over smart-mobilen og nettbrettet og å være forsiktige med hva de deler på sosiale medier.
5. Etisk digital oppførsel: Informasjonssikkerhet handler ikke bare om å beskytte seg selv, men også om å respektere andres personvern. Barn bør lære å være ansvarlige digitale borgere og respektere andre mennesker i det digitale rommet, så vel som i det fysiske.
6. Bruk av kontrollverktøy: Foreldre kan bruke tilgjengelige foreldrekontrollverktøy for å begrense tilgangen til upassende innhold og sette tidsbegrensninger for skjermbruk for de minste barna.
En felles innsats
Å lære barn og unge informasjonssikkerhet er en felles innsats som involverer foreldre, skoler, og samfunnet som helhet. Foreldre spiller en unik rolle som pålitelige veiledere og rollemodeller for barna sine. Ved å ta ansvar for egne barns digitale utdanning og ved å sette opp sunne digitale vaner, bidrar foreldre til å bygge en tryggere digital fremtid både for seg selv og nasjonen.
I dagens heldigitale mediesamfunn er det ytterst viktig at vi ikke undervurderer betydningen av det å lære barn og unge om informasjonssikkerhet. Foreldre er de første lærere og veiledere barna møter, og er dermed nøkkelen til å forankre en god sikkerhetspraksis som vil tjene barna godt gjennom hele livet.
September er derfor en god anledning til å ta de første steg på vegen mot egen sikkerhetsforståelse, slik at når oktober kommer er vi alle forberedt på å bidra til et sikrere digitalt liv – både for oss selv og våre barn, og for samfunnet som helhet.
Vi har alle en rolle å spille i å forme et trygt digitalt samfunn, og denne innsatsen begynner hjemme ved kjøkkenbordet.
—
Dette blogginnlegget er også publisert på Nordnorsk debatt.
