IKT og Læringstudiene – 2018 til 2026 – Didaktiske betraktninger

Eg synest det har meget godt og oppdatert innhald, og mappeoppgåvene fungerer fint etter mi vurdering. Det ser for meg ut til å vere emne med relativt mykje arbeid, så «billige» studiepoeng er det ikkje. Men ut frå besvarelsane viser studentane gode kunnskapar, så her er det mange som har arbeidd mykje.

– Ekstern sensor IKT og læring 1 og 2, – om opplegget for de to studieprogrammene, 2024

I rene Etter – og videreutdanningsprogram er det selve «praksisfeltet» eller «samfunnet» som er målgruppen og studentene ved IKT og læring 1 og 2 er ikke bare en student, men en representant for sin yrkesgruppe. Ved de to programmene har vi opp igjennom tidene hatt følgende yrkesgrupper representert:

Førskolelærere og bestyrere av barnehager
Lærere i grunn- og videregående skole
Forelesere fra politihøgskolen, og andre høgere utdanningsinstitusjoner
Forelesere fra private nettskoler
Opplæringsansvarlige/ kursholdere fra NAV og andre offentlige institusjoner
Kursholdere fra det private næringsliv
Instruktører fra forsvaret og politiet

I tillegg er det noen studenter som kommer fra siste del av lærer- eller lektorutdanningen ved både Nord og NTNU. Disse studentene er ikke i målgruppen for et EVU-program, men siden de både har fått med seg noe praksiserfaring og er godt inne i det å skrive akademiske besvarelser klarer de seg bra.

De få studentene som enten kommer rett fra videregående skole eller helt mangler utdanning i, og praksis fra, undervisning og instruksjon, blir forsøkt fanget opp og veiledet ut så raskt som mulig. Denne gruppen klarer seg naturlig nok svært dårlig i IKTL 1 og 2.

I denne gjennomgangen er det først og fremst evalueringsresultatene som i sin nåværende form startet i 2018, som det vises til. Men ved IKT og Læring 1 og 2 leverer studentene i tillegg individuelle refleksjonsnotat for hvert arbeidskrav, noe som gir atskillig mer verdifulle data enn de begrensede emneevalueringene. Det å bruke obligatoriske refleksjonsnotat der hver enkelt student reflekterer over egen læringsprosess med arbeidskravene og betydningen av den individuelle veiledning fra fagansvarlige, samt hvordan det enkelte fagemne «traff» studentens egen yrkeshverdag, har vært en vesentlig del av IKT og læringsprogrammene siden de ble 100% nettbaserte og asynkrone i 2003.

Her er et knippe uttalelser fra disse notatene fra 2014 til 2024.:

Jeg synes forelesningen til Per A. Godejord var utrolig god.
– Student, IKT og Læring 1, 2014
I tillegg til pensumlitteraturen og ulike nettressurser i tilknytning til emnet har vi latt oss bli inspirert av Godejord sine forelesninger, spesielt videoforelesningen om hvordan en datamaskin er bygd opp og momenter en bør ha kjennskap til med tanke på hvordan ulike operasjonssystemer fungerer eller ikke fungerer i sammen.
– Student, IKT og Læring 1, 2014
Jeg synes at de forelesningene vi har på nett har vært veldig lærerikt.
– Student IKT og Læring 1 (ITL111, AK1), 2014
Liker veldig godt forelesningen, fordi de er enkle og lette å forstå, samtidig som ulike de begrepene er veldig godt forklart.
– Student IKT og Læring 1 (ITL111, AK1), 2015
Da jeg startet å skrive på dette prosjektet, var jeg veldig motløs. Det gjorde ikke saken bedre å slå opp i boken «Innføring i informasjonsteknologi» for å tilegne meg kunnskap om operativsystemet. Det virket veldig komplisert, samtidig som at det sto ganske mye om operativsystemet. Men da jeg klikket meg inn på en av dine forelesningsfilmer om dette emnet, ble jeg straks lettere til sinns. Du forklarte det mye enklere og i en mer kortfattet form.
– Student IKT og Læring 1 (ITL111, AK1), 2015
Jeg syns at Godejord forklarer godt og det var enklere å forstå begrepene etter å ha sett forelesningene.
– Student IKT og Læring 1 (ITL111, AK1), 2015
Jeg må si meg fornøyd med ….og ikke minst med rådene, tipsene og veiledningene jeg fikk av vår lærer, Per Arne. Hans forelesninger var klare, tydelige og lærerike. Per Arne har ført oss inn i IKT-verden på en spennende måte og samtidig bringet til oss IKT-verden på en enkel men lett tilgjengelig måte
– Student, IKT og Læring 1, 2015
Spesielt inspirerende er det å se at forelesningene varierer så mye i format. Hørespill om datasikkerhet og Dvolver Moviemaker vitner om en leken tilnærming til fagstoffet, og det liker jeg godt.
– Student, IKT og Læring 1, 2016
Tenker at etter å ha hørt «lyttespill», sett filmsnutter, leste tegnestriper og tekst, så har man fått åpnet øynene litt. Synes videre det er fantastisk at du bruker så forskjellige måter å formidle budskapet i pensum på, forandringen gjør at stoffet blir litt lettere å forstå og jobbe med.
– Student IKT og Læring 1, 2016
Jeg synes oppgavene i dette emnet var veldig relevant og gode, fikk meg til å reflektere godt.
– Student IKT og Læring 1 (IKT1002), 2018
Relevant fagstoff blir lagt ut. Veiledningshefter til oppgaver er godt beskrevet. Vi får god tilbakemelding på oppgaver vi leverer inn.
– Student IKT og Læring 2 (IKT1024), 2022
Jeg har ikke i mine jobber opplevd å ha fått en så god gjennomgang av
risikofaktorene, som jeg nå forstår at er avgjørende for sikkerheten av data i skyen.
– Student IKT og Læring 1 (IKT1013), 2022
«Dette studiet har jeg fått varmt anbefalt av flere kollegaer. Ønske om å bruke tiden på noe som er direkte relevant for meg og lærerhverdagen står høyt i kurs. Derfor er jeg glad for å kunne si at førsteinntrykket av disse emnene er veldig interessante. Der er konkret og håndfast informasjon, for mennesket meg og for pedagogen.»
– Student, IKT og læringsprogrammene, 2024

Til studentuttalelsen fra 2018 (tredje siste) er det viktig å understreke at i de rene nettbaserte og asynkrone studiene IKT og Læring 1 og 2 er de to arbeidskravene i hvert emne helt sentrale. Det er oppgavedesignet, sammen med veiledningen, som utgjør den studentaktive undervisningen.

Noen av studentuttalelsene over nevner «hørespill», «filmsnutter», og «tegnestriper». Siden 2006 har jeg benyttet meg både av lydforelesninger og videoforelesninger. Jeg har fokusert på korte lyd- og videoforelesninger (jeg kaller dem triggere) for å holde på studentenes interesse, i tråd med forskning på området.

Av de moduler jeg har hatt ansvar for i IKT og Læring var det høyest antall som leverte, og som også fikk ståkarakter på endelig innlevering, 75 av totalt 83 studenter. Høy gjennomføringsgrad preger samtlige av IKT og Læringsemnene, og er nøye forbundet med antallet aktive studenter. Det er ikke alltid samsvar mellom antall studenter registrert i Canvas og antall aktive studenter. Men det er alltid samsvar mellom aktivitet og eksamensdeltakelse.

Her følger oversikt over resultatene for IKT og Læring 1 og 2:

Ved de to EVU-studiene IKT og Læring 1 og 2 kjøres studentaktiv undervisning, med fokus på utfordrende arbeidskrav knyttet til Blooms taksonomis øvre nivå, grundig veiledning og mappeevaluering som eksamensform. Videre er det et sentralt læringsmoment at studentene selv finner frem til ytterligere fagressurser de, i egenskap av å være lærer/ instruktør/ opplæringsansvarlig, mener vil være nyttig for å understøtte sine faglige refleksjoner i det enkelte arbeidskrav. Dette er arbeidskrevende, men som en en nettstudent skrev:
«Innretningen med at studentene selv må søke relevant informasjon, og tenke selv gjør at jeg har vært nødt til å bruke, hva jeg vil anse som mye tid på emnet. Dette har vært krevende i en jobbhverdag som har vært mer krevende enn normalt dette halvåret, men samtidig har det gitt eierskap til pensumstoffet. Og det gir en grundigere læring enn når man som student sitter og mottar informasjon».

Resultatene for de semestre som er registrert taler for seg og viser at det ikke er noe problem med studentaktiv undervisning i rene asynkrone nettstudier.

[Tilbake til Undervisningsfilosofi – Effekt]