Perhaps the most persistent barrier to effective digital education is the myth of the digital native: the notion that young people possess innate technological fluency simply by virtue of their birth year. This concept, coined in 2001 to describe people born after 1980, has outlived any usefulness it might once have claimed. It is now actively harmful. It suggests that digital competence is inherited rather than taught, that wisdom about technology arrives automatically with youth, that schools need not cultivate digital discernment because young people already possess it. They do not.
Laura Knight, 2025 (1)
At begrepet «Digitale innfødte» er en myte uten forskningsmessig forankring burde være velkjent i akademia, men jeg støter stadig på dette som en begrunnelse for hvorfor vi som forelesere i UH-sektoren bør bruk digitale «verktøy» (et foreldet begrep som snart bør erstattes av «medier»), gjerne etterfulgt av det intetsigende «studentene forventer det».
En antagelse som ofte blir fremsatt innen utdanningspolitiske utredninger og mer generelt i mediene, er at ungdom og studenter mestrer bruk av digitale kanaler og omgivelser. At ungdom og studenter har mye erfaring med og bruker mange sosiale medier, er det liten tvil om, men å bruke digitale omgivelser til å lære komplisert faglig innhold, er noe helt annet.
– Sten Ludvigsen og Morten Dæhlen, 2022 (2)
Selv ser jeg tydelig i egen undervisning at den generasjonen som per definisjon skulle være «eksperter» på det digitale, først og fremst er konsumenter. I arbeidskrav der studentene utfordres på faglig bruk av ulike digitale verktøy (medier), er det denne generasjonen som oftest har problemer med praktisk bruk av det digitale.
Bruk og kompetanse er ikke direkte sidestilt, og det
finnes mer kunnskap om bruken av digitale verktøy enn
om faktisk digital kompetanse.
– Kompetansebehovsutvalget 2024–2025, (3)
Jeg vil våge følgende påstand: Dagens studenter (med noen unntak – de som bygget sine egne datamaskiner, osv.) er, akkurat som store deler av befolkningen ellers, teknologiske analfabeter. Teknologisk analfabetisme er ikke mangel på evne til å bruke en app, men mangel på forståelse for hva som skjer «under panseret». Og denne manglende forståelsen gir seg negative utslag både i evnen til å bruke digitale verktøy i profesjonell sammenheng og evnen til å ta ansvar for egen digitale beredskap.
Totalt sett ser vi at befolkningen er mindre interessert i teknologi enn tidligere. I 2020 svarte 48% at de var ganske eller svært interessert i teknologi. Årets spørreundersøkelse viser en nedgang siden da, og ligger nå på 43%.
– Norsk senter for informasjonssikring, Rapport 2023 (4)
En forventning om bruk av digitale verktøy fra dagens studenter kan derfor like gjerne være en forventning om at foreleseren skal gjøre det faglige stoffet underholdende eller strømme forelesningene, og er derfor etter min mening helt uvesentlig i en virksomhet der vitenskapelige prinsipp skal danne grunnlaget for det vi gjør.
Mye av forskningen retter søkelyset mot selve teknologien i undervisningssituasjoner, mens færre studier vektlegger de pedagogiske og didaktiske perspektivene.
– Fra DIGITEK-HU samlerapport, 2025 (5)
Som teknolog med over 20 års undervisningserfaring fra både campus-baserte fag, og rene asynkrone nettstudier, tilknyttet samfunnsinformatikk-området, var – og er – bruk av digitale medier en selvfølge. Men dette er knyttet til mitt fagområde og min undervisningsfilosofi. Fokuset er på det pedagogiske og didaktiske, ikke på vage ideer om hva studentene forventer og fantasier om «digitale innfødte» eller – enda verre – «KI-innfødte».
Det er blitt vanlig å omtale unge som «digitalt innfødte». Det er en sannhet med betydelige forbehold. Mange navigerer sosiale medier og underholdningsplattformer med stor letthet. Men når det gjelder digitale ferdigheter som kreves i studier og arbeidsliv, er kompetansen ofte overraskende svak.
– Universitetslektor Trond Olav Skevik, 2026 (6)
Når våre politikere har som uttalt mål at Norge skal være verdens mest digitalisert land i 2030 er et av flere viktige steg å anerkjenne at reell digital kompetanse er noe man lærer som del av foreldres oppdrager/ veiledervirksomhet, skoleverkets undervisning både i basiskunnskaper og i bruk av digitale medier, samt høyere utdannings fokus på faglig bruk av det digitale.
Dette er ikke noe man er født med eller på mystisk vis tilegner seg kun ved ukritisk konsumentbruk av smartmobiler, nettbrett og sosiale medier.
Leseliste
- Death to the Digital Native
- Jeg får pulsen opp hver gang noen sier at barn og unge er digitalt innfødte
- En myte at barn er «digitalt innfødte»
- Are digital natives a myth or reality? University students’ use of digital technologies
- Challenging the Myth of the Digital Native: A Narrative Review
- Myten om digitale innfødte: virkelighet eller fiksjon?
- «Digitalt innfødte» og skolen
- Lagging digital literacy among 14-year-olds across the EU, study finds
- Are we facing a generational decline in digital literacy?
- DigComp 2.2: The Digital Competence Framework for Citizens – With new examples of knowledge, skills and attitudes