Veiledning

Veiledningsutdanning

• Taktisk evaluering og veiledning, HVSKS, 2012

Praksis

Akademisk praksis

• Veileder for bachelorstudenter (1 år og 3. år) i samfunnsinformatikk, prosjektrapporter i forb. med Prosjekt Gå inn i din tid, 2003, 2005, 2006, 2007 og 2008, HiNE
• Veiledning av EVU-studenter, nettbaserte mapper, i studiene IKT og Læring 1 og 2, (2001 – d.d.),  HiNE / Nord universitet
• Veiledning av studenter ved ORG5005 (2020 -d.d)
• Veileder i forb. med rapportskriving for 2. og 3. års bachelorstudenter i IFT203a (2015, 2016) og IFT203C (2016-17), HINE/ Nord universitet
• Veileder for 3. års bachelorgrupper (bacheloroppgave), (2016-18), Nord universitet.
• Veileder for  MBA/ MASIK-oppgaver, 2017 – d.d., HHN, Nord universitet.

 Annen praksis

• Veileder for ansatte i bruk av ulike digitale og AV-verktøy (1993 – 1999), HiNE
• Veileder i klatring, Hitra (2002-2004)
• Veileder for lektor i dennes arbeid mot førstelektor (Desember 2014 – juli 2015), HiNT.
• Ansvarlig for innføring av Heimevernets prinsipper for Taktisk Evaluering og Veiledning (TAKEVAL) inn i LRS-øvinger i Nord-Trøndelag, samt leder av TAKEVAL-team og veileder/evaluator for befal ved øvelser (2013 – 2021)
• Veileder og instruktør i navigasjon, Nord-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt (2016 – 2021)
• Veileder og eksaminator ved kvalitetskontroll (nasjonal prøve), kart og kompass, Nord-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt (2017)
• Alumnimentor, Universitetet i Bergen (2016). «Nettmentor» fra 2017 til 2023.

Innledende refleksjoner

«The  waiter  analogy  is  useful  (when  considering  what constitutes good  project and  dissertation  supervision):  a  good  waiter  in  a good  restaurant  is  around enough to help you when you need things but leaves you alone enough to enjoy yourself» (Murray, 1998)

Å være veileder er en utfordrende, men spennende, oppgave.  Min forståelse av veilederrollen er dels preget av mine erfaringer som IT-sjef ved tidligere Høgskolen i Nesna, dels fra min undervisningspraksis og dels fra utdanning ved Heimevernets Skole- og Kompetansesenter og påfølgende veiledningspraksis ved Nord-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt.

Veiledning kan ha ulike former alt etter i hvilken kontekst den utføres i, men det er verken rådgivning, undervisning eller terapi. I de studier jeg har ansvaret for utføres veiledningen asynkront og skriftlig, basert på det studenten leverer.

Veiledning kan beskrives som en kombinasjon av tilbakemelding og vurdering (Erlandsen & de Lange, 2017), der begge aspekter er like nødvendig. Som veileder vil jeg prøve å utfordre studenten til å reflektere over egne besvarelser, i tråd med det Lauvås & Handal (2014) beskriver som bidrag til økt læring og mestring. Ved å stille spørsmål, utfordre og påpeke mulige veier til målet istedenfor å presentere en fasit, vil jeg invitere studentene til å reflektere over egne holdninger – både de faglige og egen holdning til jobbing med og utforming av faglige besvarelser. Målet med dette vil være å styrke den enkelte students læringsutbytte i emnet, samt å bedre kvaliteten på besvarelsene.

Å foreta veiledning er å ta med den veiledede på en reise, et syn som vi finner forankret helt tilbake til klassisk litteratur. Og ikke bare det å reise, men også det at veileder er en klok person, nesten en foreldrefigur som skal støtte veisøkerens vekst og utvikling (Bierema and Merriam, 2002). Bierema og Merriam (2002) siterer Homers Odysseen når de skal beskrive en mentor: «Half-human, half-God; half-male, half-female; believable yet unreachable…Wisdom personified; A paradoxical union of both goal and path”.

Å plassere seg inn i en slik forståelse av det å være veileder er nesten umulig, og jeg har alltid vært nøye på å understreke for mine studenter at jeg på ingen måte er ekspert på alt, men at jeg har erfaring og trening i det å skrive en akademisk tekst og fullføre et akademisk studieløp.
I mange tilfeller vil studenten selv ha god kunnskap om faget, f.eks. sikkerhetsprosedyrer i forbindelse med luftfart eller sivilt-militært samvirke, men trenger støtte for å få sin kunnskap formulert i en akademisk tradisjon.
Det at man ikke er «eksperten» blir særlig tydelig når jeg veileder befal i sivilforsvaret. Befalet er selv ekspertene på brann, redning, søk og annen sivilforsvarsaktivitet, men mitt bidrag vil være å oppøve den enkelte veisøkers refleksjonsevne om det å lede andre. Hvorfor foretok man det og det valget? Hvorfor delegerte man ikke flere av oppgavene? osv.  Jeg ser på mitt veiledningsarbeid, enten det utføres ansikt til ansikt eller nettbasert, som en måte å stimulere veisøkerens egen læring (Løw 2009).

Som IT-sjef var det min oppgave å innføre en økt bruk av IKT ved tidligere Høgskolen i Nesna og jeg oppdaget raskt at beste måten å gjøre dette på var ved individuell veiledning av den enkelte ansatte. Som IT-sjef er man eksperten og den ansatte oppfatter seg ofte som amatør og dermed i en underlegen rolle. Det ble dermed viktig å møte den enkelte ansatte med respekt og derigjennom skape trygghet i veiledningssituasjonen. Dette enkle prinsippet er like viktig i møtet med studenten som skal veiledes gjennom en oppgave som i møtet med den enkelte leder eller mannskap i forbindelse med kvalitetskontroll eller beredskapsøvelse. Sett fra mitt ståsted betyr det å være veileder at jeg må forstå læringsprosessens forløp og følge den tett inn på livet. Som veileder skal jeg tilrettelegge erfaringer som fremmer læring, peke på muligheter som foreligger og så komme med råd.

Utfordringer og tilnærminger

Utfordringene ligger i hvordan jeg som veileder kan utløse refleksjon hos den enkelte student eller studentgruppe (eller befal/mannskap), slik at læring fremmes og oppgaven blir løst på best måte. Kelneranalogien i innledningssitatet kan sånn sett være et godt eksempel på det å være veileder. Men hvordan oppnå en slik balanse mellom når man som veileder skal være «hands on» og når man skal være «hands off»? Her må jeg innrømme at jeg stadig søker etter svar, og har vel kommet til at dette varierer fra individ til individ, og fra gruppe til gruppe.

Det er mange måter å tilnærme seg veiledning på og jeg er i stor grad preget av min utdannelse i taktisk evaluering og veiledning ved Heimevernets Skole og Kompetansesenter (HVSKS). Her legges det stor vekt på det å etablere en god kontakt med veisøker, etablere samarbeidsavtale (kontrakt), ha evne til aktiv lytting, og bruk av åpne spørsmål. Slik sett er deler av denne veilederutdanningen tett opp til det som kalles ferdighetstilnærming. Men her vektlegges også evnen til empati og samarbeidsevne, noe som peker mot en mer generisk tilnærming.

Men med i «ryggsekken» min som veileder har jeg også mine personlige erfaringer fra veiledning av ansatte i bruk av IKT-verktøy der fokuset er på ferdigheter knyttet til konkret verktøybruk, veiledning av nettstudenter der fokuset både er på konkret verktøybruk og refleksjoner rundt hvordan IKT kan benyttes i en læringssituasjon og erfaring fra korte veiledningsøyeblikk ved befalsøvelser for sivilforsvaret der varigheten av min involvering med veisøker er avhengig av hvor lenge øvelsen varer. Ofte er slike øvelser konsentrert til et par timer i felt, og resten er forberedelser og deretter debriefing og utstyrskontroll.

Alt dette – veiledningsutdanning og erfaring fra ulike veiledningssituasjoner – gjør at jeg har vanskelig for å definere meg inn i en bestemt veiledertradisjon. Jeg er dels i handlings- og refleksjonstradisjonen, men like ofte i en mer systemisk tradisjon.

Forventningsavklaring

Å avklare forventningene i starten av prosessen blir viktig, slik at det blir klart for studentene hva de kan forvente av meg og hva jeg forventer av dem. En slik forventningsavklaring er også viktig ved veiledning av befal, og ved gjennomføring av TAKEVAL i sivilforsvaret vil man ideelt sett ha en “kontraktsfase” (Godejord, 2015). Kontraktsfaser som ender opp i en formell veiledningskontrakt kan også benyttes i forbindelse med bacheloroppgaver, slik de f.eks. gjør det ved Høgskulen på Vestlandet, og i forbindelse med masteroppgaver, slik det blant annet gjøres ved Nord universitet. En slik veiledningskontrakt ble ikke benyttet i min tjeneste som veileder ved Nord-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt.

Jeg benyttet i liten grad formelle kontrakter i min veiledningspraksis for bachelorstudenter, men benytter dem for MBA-studenter. Men uansett bruk av kontrakt eller ikke, har jeg erfart at det å både skriftlig (før første veiledningsmøte) og muntlig (under første veiledningsmøte) å avklare overfor studentene hva min rolle som veileder består i er helt nødvendig.

Ofte har jeg som veileder pleid å ta initiativ og legge opp løpet i starten, før jeg så søker å få studentene til å ta ansvar for planlegging av de neste veiledningsmøtene. Mitt fokus under veiledningen er hele tiden på det metodiske, knyttet til utforming av bachelorrapporten/ MBA-oppgaven, forskningsmessige spørsmål, kildebruk ol. Jeg er hele tiden klar på at hovedansvaret for å utvikle en god oppgave ligger på studentene, men håpet er at jeg gjennom veiledningen kan skape refleksjonsøyeblikk.

Veiledningsprosessen er en samhandling mellom veisøker og veileder

Når det kommer til et stykke er veiledning en samhandlingsprosess, der mitt menneskesyn og min evne til profesjonalitet vil være avgjørende for hvordan studentene oppfatter meg som veileder.

Men for at en veiledningsprosess skal lykkes, må også studenten bidra.

I EVU-emner (enten lavere grad eller mastergrad (MBA) ), der studenten er profesjonell yrkesutøver, stilles det store krav til dennes evne til initiativ og selvstendighet i utførelsen av arbeidskravene. Det studenten leverer trenger ikke å være ferdig, men fagtekstene må være klart forankret i oppgavenes krav, og det er viktig at studenten selv prøver å formulere og begrunne hva som er godt eller mindre vellykket i det arbeid som leveres til veiledning, og viser evne til å se sitt arbeid inn i den sammenheng oppgavetekster og generelle veiledningsdokumenter danner.

Ut fra dette perspektivet – krav til studentens innsats – blir kelner-analogien sitert innledningsvis noe problematisk. En vellykket veiledning er et samspill mellom veisøker og veileder, der begge parter må behandle hverandre med respekt.

Jeg jobber nå (2024) bare med EVU-studier og her er studenten en profesjonell yrkesutøver, og må møtes som sådan. På samme måte må studenten anerkjenne at veileder (foreleser) også er en profesjonell yrkesutøver.

En veileder (eller foreleser) er ikke en tjener. I EVU-studier forekommer det aldri møter mellom en elev (barn) og en lærer (voksen), men et møte mellom to profesjonelle yrkesutøvere der begge har et like stort ansvar for å lykkes med oppdraget.

Studentenes oppfatning av min veiledning

Jeg har ikke kjørt egne undersøkelser på hvordan studentene oppfatter min veiledning konkret, men fra refleksjonsnotatene innlevert i nettstudiet IKT og Læring 1, nevnes veiledning nå og da, og så langt alltid i positive ordelag:

•   Jeg må si meg fornøyd med ….og ikke minst med rådene, tipsene og veiledningene jeg fikk av vår lærer, Per Arne.
  – Student, IKT og Læring 1, 2015
•   Jeg er takknemlig for at veileder har vært tilgjengelig for toveis-kommunikasjon underveis i hele prosessen
  – Student, IKT og Læring 1, 2015
•   Veiledningen gitt av faglærer var tydelig og konkret
  – Student, IKT og Læring 1, 2015
•   Det var en konkret og god veiledning jeg mottok på min første utgave av arbeidskravet
  – Student, IKT og Læring 1, 2015
• Takk for god veiledning.
  – Student, IKT og Læring 1 (IKT1002), 2017
• Jeg vil takke for gode tilbakemeldinger fra veileder. Jeg har lært utrolig mye av dette arbeidet, spesielt i etterarbeidet med teksten min!
  – Student, IKT og Læring (IKT1002), 2017
• Rettleiinga var veldig inspirerande.
  – Student, IKT og Læring (IKT1002), 2017
• Veiledningen på nett fungerer kjempebra!
  Student, IKT og Læring (IKT1002), 20118
• God veiledning, rask veiledning.
  Student, IKT og Læring (IKT1002), 2018
• Veiledningen er konstruktiv og relevant, i tillegg til at den kommer svært raskt
  Student, IKT og Læring (IKT1002), 2018
• Gode konkrete tilbakemeldinger.
  Student, IKT og Læring (IKT1002), 2018
• God veiledning, rask respons
  Student, IKT og Læring (IKT1014), 2019

Hvert semester kjøres det automatiske emneevalueringer, og resultatet for de emner jeg hadde eneansvar for høsten 2020 og våren 2021 på spørsmålet om studenten hadde fått tilstrekkelig faglige veiledningen, var som følger:

• IKT1013 = 4,60
• IKT1014 = 4,44
• IKT1024 = 4,25
• ORG5005 = 4,50

Det var få kommentarer til veiledningen i ORG5005 våren 2021, men en student skrev at «…og ikke minst særdeles gode og konkrete tilbakemeldinger på emneoppgaven.

For våren 2022 og våren 2023 nevnes veiledningen gitt i ORG5005 oftere:

1. Alt emneansvarlig tilrettela på Canvas av veiledningsdokumenter og fagstoff!! Og tilbakemeldingene på leverte utkast var tydelige og til god hjelp.
2. Tilbakemeldingene har vært gode og detaljerte, noe som gjør at jeg føler at jeg også har fått med meg den læringen jeg hadde «tapt» i første omgang.
3. Helt til slutt vil jeg trekke frem gode tilbakemeldinger fra veileder i faget. Han har gitt det jeg vil kalle en godkompassretning på arbeidet, og vært tydelig på hvor man er på riktig vei, og utdypet hvor man bør prioritere videre. Det har vært til stor hjelp når man har jobbet med noe, som for meg, har vært helt nytt.
   
4. Eg vart noko overraska over omfanget på tilbakemeldingane, men når eg las den siste samanfatta kommentaren forstod eg at rettleiinga vart gitt med slik omfang nettopp fordi eg hadde levert ei ganske fullstendig oppgåve i utgangspunktet, og at difor forbetringspunkta var for å løfte oppgåva til det høgaste karakternivå.
5. Den individuelle veiledningen var faktisk uvant for meg, ikke fått en slik tilbakemelding på noe akademisk arbeid før. Det er bra at det også var fokus på det som var positivt med oppgaven, og ikke bare hva som bør forbedres. Slik tilbakemelding liker jeg, og det gjør at jeg utvikler meg bedre. Det gir selvtillit å få positive tilbakemeldinger. Hadde det kun vært forbedringspunkter kunne jeg ha oppfattet det som en dårlig oppgave.
6. Veiledningskommentaren har gitt meg mulighet til å lære å gå i dybden på enkelte temaer, noe jeg syns var en fin tilbakemelding å få og ikke minst jobbe med.
7. Veiledning fra faglærer er meget god og gjør at man lett får oversikt over arbeidskravet

Det er selvsagt den individuelle veiledningen som er hovedsaken i alle de emner jeg underviser i, men jeg benytter meg også av generelle veiledninger som gir studentene en indikasjon på hva som er forventet av dem. To eksempler på dette er den generelle veiledningen for IKT1014 og SPO1510.

Den generelle veiledningen for SPO1510 var i form av en Walkthrough. En Walkthrough (gjennomgang) er en detaljert guide til hvordan man kan gjennomføre et dataspill med suksess. I dataspillverden blir slike Walkthroughs som regel laget av erfarne spillere og lastet opp på nett som hjelpemiddel for mindre erfarne spillere. Siden SPO1510 omhandlet dataspill og alle studentene var gamere, mente jeg at det var naturlig å prøve ut et slikt konsept for å veilede studentene i hvordan gjennomføre emnet på best mulig måte. Dette fungerte bra, men dessverre dokumenterte jeg ikke studentenes respons.  Min bruk av konseptet for Walkthrough er behandlet i følgende internasjonale artikkel (nivå 1):

• Godejord, Beata, Godejord, Per Arne, Sigurdardottir, Helga. (2016). Gamification: Beyond badges and competition, i ICT in Educational Design – Process, Materials, Resources, Volume 10, p. 73-83, ISBN 978-83-7842-259-4

Veiledning i Sivilforsvaret 2013 – 2021

Etter fusjonen og dannelsen av Nord universitet er en stor del av mitt arbeid knyttet til studenter fra politi, forsvaret og andre beredskapsetater, og det er derfor ikke uvesentlig at jeg har erfaring fra dette praksisfeltet.

Jeg har ingen konkrete tilbakemeldinger fra befal og mannskaper jeg har veiledet i egenskap av mine oppgaver som tjenestepliktig stabsrådgiver i sivilforsvaret, men fungerende distriktssjef for Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt skriver dette om mitt arbeide med evaluering og veiledning:

Tjenestepliktig stabsmedarbeider Per Arne Godejord har blant mange andre oppgaver i Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt evaluering og veiledning som ett av sine ansvarsområder. På dette området har Godejord tilført distriktet ny kunnskap og vært sterkt medvirkende til å systematisere, forsterke og vitalisere dette viktige feltet. Han har, og har hatt, oppgaver med tilrettelegging av dette både på interne øvelser i sivilforsvaret men også på store samvirkeøvelser. Nevnes her kan en pilot-øvelse i regi av EU som hadde som mål å legge til rette for å bruke nødnett over landegrensene. Øvelsen var et samarbeidsprosjekt mellom svenske og norske myndigheter med særlig ansvar for nødnett. Innsatsstyrker fra begge land deltok. Godejord hadde ansvar for planlegging og koordinering av evaluering og veiledning for alle aktører fra begge land.
– Torkild Bruun Fungerende distriktssjef Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt (15.10.2017)

---

Litteratur

1. HVSKS (2012). Rødboka, Taktisk Evaluering og Veiledning, HVSKS 2012
2. Bierema, Laura, L and Merriam, Sharan B. (2002). E-mentoring: Using Computer Mediated Communication to Enhance the Mentoring Process, i Innovative Higher Education, Vol. 26, No. 3, Spring 2002.
3. Erlandsen, L.H., & de Lange, T. (2017). Studenten som veileder – erfaringer fra Krigsskolenslederutdanning. Uniped, 02(40), 109–128. https://doi.org/10.18261/issn.1893-8981-2017-02-02
4. Godejord, Per A. (2015) Veilederrollen – Hvordan fungere som evaluator og veileder ved øvelser, NTSFD
5. H Fry, S Ketteridge, S Marshall (2008): A handbook for teaching and learning in higher education: Enhancing academic practice, Routledge
6. Karlsen, T.J (Red.) (2011) Veiledning under nye vilkår: Skapende prosesser i møtet mellom veileder og veisøker. Kap 8., Gyldendal akademisk
7. Løw, O. (2009). Pædagogisk veijledning. Facilitering af læring i pædagogiske kontekster. København: Akademisk forlag
8. Nolan, J.F. jr. og L.A. Hoover (2011) Teacher supervision and evaluation. Theory into practice, Wiley
9. Lauvås, P., & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
10. Tveiten, Sissel (2013) Veiledning mer enn ord. Veiledningens hensikt og mål, Fagbokforlaget