«Trusselaktøren er først og fremst ute etter en effekt. Hvilket virkemiddel som benyttes for å oppnå effekten er underordnet.»
– Simen Bakke, 2024 (1)
Helt siden OpenAI sin samtalerobot kom i medias søkelys i november 2022, har vi hatt en strøm av påstander om at vi nå har nådd et «vendepunkt» i utviklingen av kunstig intelligens. Og like sikkert som at vår følger vinter, kommer dommedagspåstandene om helt spesielle (og dramatiske) sikkerhetstrusler fra KI.
Hva er kunstig intelligens?
«Så hva er kunstig intelligens? Først og fremst er det et gammelt fagfelt med et misvisende navn. Som helhet har fagfeltet vært en skuffelse, fordi ordet «intelligens» antyder et løfte disse løsningene aldri har vært i nærheten av å innfri. Samtidig er ideer derfra blitt brukt til å lage IT-løsninger i flere tiår.»
– Bjørn Stærk, 2023 (1)
«The term “artificial intelligence” has a long history—it was coined in the nineteen-fifties, in the early days of computers. More recently, computer scientists have grown up on movies like “The Terminator” and “The Matrix,” and on characters like Commander Data, from “Star Trek: The Next Generation.” These cultural touchstones have become an almost religious mythology in tech culture. It’s only natural that computer scientists long to create A.I. and realize a long-held dream.»
– Jaron Lanier, 2023 (2)
«A system that most of us would think of as real AI – something that can, more or less, think like us – is known in Computer Science as Generalised Artificial Intelligence, and it is nowhere on the horizon. The term Artificial Intelligence is used instead to apply to anything produced using techniques designed in the quest for real AI. It’s not intelligent. It just does some stuff that AI researchers came up with, and that might look a bit smart. In dim light. From the right angle. If you squint.»
– Linda McIver, PhD, 2023 (3)
Store Norske Leksikon definerer KI på følgende måte: «Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent.»
Et viktig stikkord her er «tilsynelatende framstår som intelligent». Og det er på det nivået vi stadig er når det gjelder forskning og utvikling innen feltet «Kunstig intelligens». For KI, i en form som vil kunne utvikle spesifikke nye digitale trusler, kan vi beskrive på følgende enkle måte:
Maskiner med en intelligens som lar dem forstå, lære og utføre intellektuelle oppgaver omtrent som mennesker. Maskinene emulerer den menneskelige tanke og atferd for å løse alle slags komplekse problemer.
Men som Linda McIver påpeker i sitatet innledningsvis er KI i betydningen av at datasystemer tenker (og handler) som oss mennesker ikke oppfunnet og vi er heller ikke i nærheten av å finne opp et slikt system.
KI i betydningen «Artificial general intelligence (AGI)» er altså enn så lenge rent teoretisk og siden det ikke eksisterer kan det heller ikke utgjøre, eller utvikle, særegne og hittil ukjente digitale trusler.
Open AI sin samtalerobot er et utmerket eksempel på noe som ikke er KI og som samtidig er blitt brukt som eksempel på «KI-trussel».
Men ChatGPT, Microsoft CoPilot og lignende samtaleroboter er ikke eksempler på Kunstig Intelligens (KI). Dette er verktøy som baserer seg på statistiske beregninger. De er som store og avanserte dataspill, der du som spiller får følelsen av at det ikke finnes noen begrensninger på hvor du kan gå eller hva du kan gjøre. Men man skal ikke utforske en slik avansert spillverden særlig mye før en ser at i virkeligheten får man kun gå og gjøre det spillets utviklere har bestemt. Slik er det også med ChatGPT og lignende verktøy. De utfører fantastisk hurtige statistiske beregninger av tilgjengelig informasjon og sannsynlig sammensetning av bokstaver, men alt systemene gjør er bestemt på forhånd av programkode.
Altså: Samtaleroboter, og de språkmodeller de er basert på, er designet for å etterligne menneskelig språkforståelse og språkbruk, men de er fortsatt begrenset av de teknologiske og vitenskapelige prinsippene de (og all annen informasjonsteknologi) er bygget på.
Så selv om samtaleroboter kan utføre til dels imponerende oppgaver og gi inntrykk av å forstå og resonnere, er de rett og slett program som følger forhåndsdefinerte algoritmer og mønstre. De kan kun analysere og generere tekst basert på mønstre i dataene de har fått lagt inn og de parametre for tolkning (inklusive stikkord for ting programmet skal unngå) som er innprogrammert, men de har ingen egen forståelse eller bevissthet, og følgelig heller ingen intelligens.
Samtaleroboter kan altså ikke tenke, de kan ikke resonere og de foretar absolutt ingen analyser av verken det brukeren spør om eller de «svar» programkoden løfter frem. Dermed følger det rent logisk, så vel som teknisk, at en samtalerobot ikke kan «føre mennesker bak lyset» eller frykte å bli erstattet av en annen modell eller slått av.
Som professor Gary Marcus sier i sin kommentar til forskningsartikkelen «Frontier Models are Capable of In-context Scheming»; – «Yes, LLMs can do all this even if they are essentially just analogizing regurgitation machines with no real world model. They have lots of examples in the database — and little capacity to compute the internal consistency of their own actions. Worse, they do not actually calculate the consequences of their actions at all. They can’t reliably sanity check themselves for hallucinations, and they can’t reliably sanity check for whether what they are doing is harmful.»
Når vi leser denne type undersøkelser, gjerne via media, må vi huske på at samtaleroboter er dataprogram laget for å reproduserer ikke bare grammatiske og leksikalske mønstre, men også typiske mønstre for hele sjangre, type fortellinger, osv. Dette gjør de helt uten noen form for egen tankevirksomhet eller hensikt. De går bare gjennom settene med bokstaver, setter dem sammen til statistisk sannsynlige setninger og deretter i en dertil egnet samtaleform, basert på mønstrene de er blitt programmert med.
Dersom forskere (eller andre brukere) legger inn kommandoer/ promting som gir mønstre som statistisk sett peker mot «bedrag», altså det å nekte for noe eller påstå noe, eller foreta handlinger som flytting av data ol. (handlinger som altså allerede ligger innprogrammert som del av et, eller flere, handlingssett), så vil verktøyet utføre denne type «handling/ handlinger».
Det at digitale verktøy/ smarte system kan utføre handlinger de er programmert for, er ikke et tegn på at de er «intelligente» i betydningen av at de tenker og handler på egenhånd.
«Den superintelligente KI-en har på en måte alle Guds egenskaper: Den er allmektig, allvitende, og enten velvillig, eller så er den Djevelen og du er i dens nåde. Som i enhver sekt er det også en følelse av hastverk. Du må handle nå! Verdens skjebne står på spill! Og selvfølgelig trenger du penger!»
– Inga Strümke, PhD. og Anders Løland, PhD., 2024 (4)
«… unravelling the vagueness around AI is important in a broad sense, as there is also something quite dangerous about the futuristic mystique of the term AI when it blinds us to the banal and oppressive realities of certain technologies.»
– AI Myths (Project), u.å. (5)
Såkalte KI-trusler
“Computers are evolving very quickly … the human brain isn’t going to evolve, and so we still need to think about cognitive psychology”
– Andrew Van Schaack, PhD., 2024 (1)
«Cybersecurity is actually 90% about human behavior and 10% about technology.»
– Martin Fix, 2024 (2)
«A lot of the risk really comes from malicious actors, which exist anyway. It’s just another tool for them to use».
– Lauren Kahn, 2023 (3)
«There were stories about the fact that you could use an LLM (large language model) to give you instructions of how to make chemical weapon or bioweapon. That turns out to be false».
– Professor Yann André LeCun, 2024 (4)
I januar 2023 ble det meldt at kriminelle allerede har tatt ChatGPT i bruk, og som fagansvarlig for fagemnet «Digital beredskap» , samt annen undervisning innen informasjonssikkerhet, er jeg naturlig nok sterkt opptatt av de sikkerhetsmessige implikasjonene av verktøy av typen ChatGPT, og ikke minst videosystem som f.eks. Sora.
Og det er blant annet disse to verktøyene som løftes frem som eksempler på noe som kan skape «KI-trusler», uten at det egentlig fremkommer klart hvilke spesifikke «nye» trusler dette gjelder.
At vi nå har flere typer verktøy som kan «produsere» kildekode (i betydningen hente frem via statistiske beregninger allerede produsert kildekode som er offentlig tilgjengelig), vil selvsagt gi «Script kiddies» enda et verktøy. Men siden verken ChatGPT eller lignende samtaleroboter er feilfrie når det gjelder kodegenerering, er det per nå et stort spørsmål om hvor effektive verktøy dette vil være.
Videogenereringsverktøy av typen Sora kan muligens (eller kanskje ikke) ha større effekt innen problemområdet Deepfake, men det er enda for tidlig å si med sikkerhet om disse verktøyene vil være mer effektive som Deepfake-verktøy enn allerede eksisterende system.
Det er jo ikke slik at vi ikke har hatt denne type verktøy før. Det som er nytt er muligheten for at «folk flest» får tilgang til kraftigere verktøy.
Og så må vi ikke glemme verktøy som etterligner stemmer. Også dette benevnes som «KI», men igjen; dette er ikke system som på egenhånd utfører angrep, men verktøy hvis bruk baseres på angriperens egen kunnskap og teknologiske forståelse og ikke minst angriperens kunnskap om hvordan mennesker reagerer.
Tilgang til verktøy kan medføre økt bruk, men det betinger at brukeren vet hvordan verktøyet skal brukes, har kunnskap om hvordan produktet (f.eks. en film eller en kildekode) kan anvendes og deretter mangler de «hemninger» eller holdninger som fraholder de fleste mennesker fra å begå lovbrudd.
Intet nytt under solen
«I’m afraid the reasons why neural nets took off this century are disappointingly mundane. For sure there were scientific advances, like new neural network structures and algorithms for configuring them. But in truth, most of the main ideas behind today’s neural networks were known as far back as the 1980s. What this century delivered was lots of data and lots of computing power. Training a neural network requires both, and both became available in abundance this century».
– Michael Wooldridge, 2023 (1)
«An LLM does not understand the semantic meaning of a sentence in a linguistic sense, but rather calculates mathematically what the most likely next word should be based on the input to the model. As neural networks are inherently probabilistic, this has earned LLMs the moniker ‘stochastic parrots’ as the model is extremely good at determining the most likely next sequence – and convincingly so – but has no inherent representation of what those words mean. For this reason, LLMs do not encode an understanding of our world, such as cause-and-effect and the relationships between objects – what linguists refer to as ‘pragmatic inference’. This is a critical limitation of LLMs that users need to understand, otherwise there is a risk of automation bias (where people place too much trust in the output from such models) and anthropomorphism (where people build a human-like rapport with an LLM, which exacerbates automation bias)».
– Adam C., GCHQ’s Chief Data Scientist and Richard J. Carter, PhD, 2023 (2)
«The problem that crops up over and over again in this field is that people anthropomorphize these computers, ascribing all sorts of desires, plans, emotions, and the like. They are machines, running code. They don’t need anything, love or hate anyone, have goals or desires. They are not conscious. They don’t care if they’re replaced by a newer version. They don’t act covertly. They are machines, running code.»
– wsf, 2024 (3)
De «nye» verktøyene, og da særlig de ulike samtalerobotene, fører ikke til noen form for ny trussel. Det vi ser er heller at:
- Samtaleroboter vil først og fremst gi trusselaktører rask tilgang på allerede offentlig tilgjengelig informasjon lagt ut på internett, og kunne føre til en økt evne til f.eks. sosial manipulasjon. Slike verktøy kan brukes til å muliggjøre en mer overbevisende kontakt mellom angriper og offer, inkludert opprettelse av falske dokumenter, uten de oversettelses-, stave- og grammatiske feil som tidligere ofte avslørte denne type angrep. Og jo bedre den underliggende modellen er, og jo større datagrunnlag som kan danne basis for verktøyets statistiske beregninger av sannsynlig ønskte bokstavsammensetning, jo mer skade kan slike tekstgenererende verktøy gjøre i hendene på en profesjonell trusselaktør.
MEN det hjelper ikke med overbevisende e-posttekst, eller annen tekstbasert «samtale», dersom angriperen ikke har nok teknisk kunnskap til å f.eks. sette opp en tilhørende webside med korrekt oppsatt angrepskode som sømløst kan utføre de nødvendige operasjoner (lagre passord, brukerdata eller infisere maskiner med virus, trojanske hester osv.), eller på annen måte har god bakgrunnskunnskap om målet for angrepet.
- De ulike samtalerobotene kan kanskje også benyttes i etterretningsarbeid som del av innledende forberedelser til angrep mot organisasjoner eller enkeltpersoner.
MEN tatt i betraktning de grunnleggende problemene med LLM, og særlig i den form vi møter dem i f.eks. ChatGPT, er det ytterst usikkert om etterretningspersonell og profesjonelle (avanserte) IT-kriminelle er særlig ivrige brukere av samtaleroboter. - Samtaleroboter kan muligens lette utviklingen av ulike typer av skadeprogram, der relevant kode er tilgjengelig enten i verktøyets database eller på internett.
MEN en trusselaktør må fortsatt ha den nødvendige tekniske ekspertise til å både vurdere produktet og bruke det effektivt som del av et digitalt angrep. - En samtalerobot kan muligens (dersom de statistiske beregningene lander på konkret og korrekt info) lette innhentingen av offentlig tilgjengelig informasjon om utvikling av biologiske våpen.
MEN det hjelper ikke med hurtig fremhenting av digitalt tilgjengelig informasjon om angriperen ikke har den nødvendige ekspertise i det å konstruere et biologisk våpen (eller for den del hvilket som helst annet våpen som fordrer mer enn rent grunnleggende mekanisk innsikt). - Nye og avanserte videogenereringssystem tilgjengelig for alle, kan øke mengden falske nyheter der video er benyttet. Og en øking i denne type aktivitet vil igjen kunne gi en økning i falske nyheter eller ekstremistisk budskap støttet av video og derigjennom kanskje både gi inspirasjon til radikaliserte grupper og en økende mangel på tillit til nettbasert informasjon blant folk flest.
MEN det hjelper ikke med avanserte videoverktøy hvis ikke angriperen har den nødvendige innsikt i psykologi og kunnskap om de politiske og økonomiske utfordringer som eksisterer i den region eller for den gruppe som man ønsker å radikalisere eller på annen måte påvirke. - Verktøy for forfalskning av stemmer tilgjengelig for alle, kan øke mengden svindelforsøk av denne typen.
MEN heller ikke her hjelper det med avanserte verktøy om ikke angriperen har den nødvendige innsikt i psykologi, og kunnskap om hvordan foreta effektiv svindel av tilfeldige offer.
Det er ingen grunn til å tvile på at mer avanserte digitale verktøy vil kunne støtte en utvikling og styrking av eksisterende taktikk, teknikker og prosedyrer. Men kun der angriperen har den nødvendige kunnskap og trening i det å utføre digitale operasjoner mot virksomheter eller enkeltpersoner. Digitale angrep er stadig avhengig av menneskelig intelligens og kunnskap, og det er ingen ting som tyder på at dette vil endres i overskuelig fremtid.
Selvkjørende biler og autonome våpen
«The reliance on imagination and visions of technologies and future warfare characterises much of the academic and political debate on emerging technologies in the field of AWS».
– Anna-Katharina Ferl, PhD., 2023 (1)
«Unlike humans, robotaxis are not able to solve a problem they’ve never encountered before».
– Sebastien Bell, 2024 (2)
Når man skal behandle tanken om at KI per nå utgjør en ny form for trussel, kommer en ikke utenom selvkjørende biler og autonome våpen.
La oss først slå fast nok en gang at vi per i dag ikke har funnet opp maskiner med en intelligens som lar dem forstå, lære og utføre intellektuelle oppgaver omtrent som mennesker, og som emulerer den menneskelige tanke og atferd og dermed kan løse alle slags komplekse problemer.
Dermed blir verken selvkjørende biler eller autonome våpensystemer eksempler på KI, som på mystisk vis kan representere hittil ukjente trusler.
Faren med disse to eksemplene ligger i at de, som alle digitale system, er sårbare for angrep (hacking).
Men digitale angrep mot f.eks. selvkjørende biler eller ordinære biler med system tilknyttet Internett skiller seg ikke ut fra andre typer digitale angrep, selv om implikasjonene for selvkjørende biler kan bli svært alvorlig.
Dette vil gjelde også for de såkalte «autonome våpen», som i likhet med alt det vi noe upresist kaller «KI-systemer» er programmert av mennesker. Selv en robot (våpensystem) som er “autonom” utfører sine instruksjoner kun via den logikk den menneskelige programmereren har lagt inn i systemet og kan ikke tenke selv. Slike våpensystem reiser først og fremst en rekke etiske dilemmaer, og dilemmaer knyttet til krigens lover. Men det er selvsagt mulig at hackere kan forsøke å manipulere data eller ta kontroll over denne type systemer, noe som kan true militære operasjoner og skape kaos på slagmarken.
Det fremsettes også påstander i media om at KI kan føre til at terrorister kan «kjøre en autonom dronestorm over Norge». Hvilken mystisk form for «KI» som skulle kunne gi en slik «plutselig» mulighet blir ikke definert.
Siden droner allerede eksisterer og er i bruk, er det selvsagt her og nå – i dag – fullt mulig for terrorister å «sende en sverm av droner» over Norge. Forutsetningen for dette har ingen ting med KI å gjøre, men at de har droner med adekvat rekkevidde eller sender dem ut innenfor norsk territorium eller i nærheten av Norge, at dronene har våpenkapasitet og at terroristene har den nødvendige kunnskap om effektiv bruk av droner.
Hvorvidt «terrorister» er den mest sannsynlige synderen i et slikt scenario, heller enn en statlige aktør, er egentlig uviktig. Muligheten ligger der og det helt uten noen som helst form for «kunstig intelligens».
Konsekvensene av at smarte IT-systemer blir hacket, eller tatt i bruk av en fiendtlig aktør, kan altså bli alvorlige, men vi snakker stadig om ordinære digitale angrep, eller fysiske angrep som del av klassiske sabotasje- og destabiliseringsoperasjoner, basert på angripernes teknologiske kunnskaper. Og vi snakker ikke, under noen omstendighet, om helt særegne og hittil ukjente trusler a la Terminator-filmene.
Vi snakker tvert i mot stadig vekk utelukkende om smarte statlige aktører, terrorister eller kriminelle, med gode teknologiske kunnskaper og med tilgang til eksisterende verktøy.
Vi står ikke overfor nye digitale trusler
«For one, ChatGPT can only write relatively simple applications. Even if it has the skills to do more advanced coding with suitable instructions, it does not instantly provide non-developers a competitive edge over developers who understand coding and have experience in actually writing code».
– Andrej Kovacevic, 2023 (1)
«A chatbot is a single-purpose tool, not an intelligence. Human-level intelligence requires the capacity to go beyond the parameters that its developers set for itself, of its own volition. ChatGPT is preternaturally adept at mimicking human language patterns, but so is a parrot, and no one can argue that a parrot understands the meaning behind the words it is parroting. ChatGPT passing the Turing test doesn’t mean that ChatGPT is as intelligent as a human. It clearly isn’t. All this means is that the Turing test is not the valid test of artificial intelligence we thought it would be».
– John Loeffler, 2023, (2)
At fiendtlig etterretning, kriminelle organisasjoner og «folk flest» har kraftige IT-verktøy til sin disposisjon, betyr ikke at vi plutselig står over for digitale trusler vitenskapen ikke allerede har definert og pekt på.
Den økte tilgjengeligheten av slike verktøy (demokratisering av angrepsverktøy) kan derimot gi grunn til bekymring i den forstand at flere (kanskje) vil kunne utføre digitale angrep, noe som understreker behovet for å stadig styrke informasjonssikkerheten på alle nivåer, både gjennom tekniske løsninger og ikke minst økt digital kompetanse og bevissthet blant oss som borgere i et heldigitalt mediesamfunn.
Hvis den enkelte bruker av de ulike digitale medier – fra SMART-mobil til EL-bil – kan avvennes den naive troen på at digitale angrep bare er noe som skjer andre eller at falske nyheter aldri dukker opp i egen SOME-strøm, vil selv ikke kraftige matematiske modeller (språkmodeller) eller kraftige videogenereringsverktøy hjelpe kriminelle eller statlige aktører til økt suksess.
Når det gjelder andre typer trusler, så som utvikling av virus- eller bakteriologiske våpen, så er det ikke samtaleroboter av typen ChatGPT som foretar utviklingen. Samtaleroboter kan ikke utvikle noe som helst. Men de kan lynraskt søke gjennom offentlig tilgjengelig informasjon allerede lagt ut på internett, og frembringe denne informasjonen til en bruker på en lettfattelig måte. I de tilfeller der informasjonen faktisk er korrekt og brukeren har de nødvendige kunnskaper til å nyttiggjøre seg av denne, letter dette selvsagt det innledende arbeidet. Men den konkrete trusselen er det terroristen og dennes praktiske og teoretiske kunnskaper som står for, ikke samtaleroboten.
Det er heller ikke «KI» som fører til eventuelt økt radikalisering og flere tilhenger til terrororganisasjoner eller ytre høyre- eller venstreparti, men operatørenes kunnskap om hvordan nå frem til aktuelle mottakere nasjonalt og internasjonalt.
Siden media flommer over av artikler om hvordan «KI» benyttes til dette og hint, kan det være greit å tenke over følgende (utheving – tekst i fet skrift – satt av meg):
«Strictly speaking, AI is not a technology at all. Facial-recognition software, translation and speech recognition programs, scheduling algorithms, and predictive models might all have different machine learning tools running in the background, but it is patently absurd to refer to them as a singular technology. We do not call everything containing copper wires «wiring».»
– R.H. Lossin, PhD. og J. Resnikoff, PhD., 2024 (3)
Konklusjon
«AI is a marketing term used to generate hype,…»
– Skyler Schain, 2023 (1)
«The talk about existential risk from AGI is a magician’s distraction from what’s going on right in front of us – not a mechanical uprising, but a silent campaign to devalue the political and cultural currency of humane thought.»
– Professor Shannon Vallor, 2023 (2)
«The results are impressively realistic, but the “basic statistics” are the same. There is no sentience, there’s no self-contemplation, there’s no self-awareness.»
– Professor Michael Wooldridge, 2022 (3)
«Eksempelvis kan KI brukes i påvirkningsoperasjoner, sosial manipulering, eller til å finne sårbarheter i programvare. På samme måte kan KI antagelig også brukes til å oppdage og motvirke disse operasjonene. Hvorvidt KI vil gi størst fordeler til de som forsøker å utnytte det til offensive cyberoperasjoner eller til de som forsøker å forhindre slike operasjoner, er usikkert.»
– PST, Nasjonal trusselvurdering 2024, s. 18 (4)
Det eksisterer ingen «KI-trussel» i det digitale rom.
Truslene i det digitale rom representeres tvert i mot stadig av de samme aktørene som før, av de gode gamle metodene vi kjenner fra før, og ikke minst av vår hang til intellektuell latskap.
Sosial manipulasjon blir mer og mer populært, og enkeltmenneskets bruk av sosiale medier er utgangspunkt for klassiske påvirkningsoperasjoner og like klassiske digitale angrep i form av «klikk på denne lenken». Falske nyheter blir stadig vekk produsert av ekte mennesker og bruken av avanserte verktøy er stadig basert på disse menneskenes kunnskap om hvordan nå ut til aktuelle mottakere.
Fremveksten av avanserte verktøy tilgjengelig for alle kan øke mengden digitale angrep mot viktige systemer og mengden av godt utformede falske videoer som del av angrep mot våre holdninger, og det er absolutt ikke å kimse av. Men angrepsformene er ikke nye.
Fjernstyring av selvkjørende biler eller bruk av våpenførende droner er spesifikke angrepsformer knyttet til terrorisme eller hybrid krigføring, og vil skje dersom en terrorist-gruppe eller en statlig aktører mener dette er hensiktsmessig og har den nødvendige teknologiske kompetanse til å utføre angrepet.
Radikalisering av unge eller andre grupper i et samfunn skyldes ikke «KI», men at terroristorganisasjoner, etterretningsoperatører og ekstremistiske partier har god kunnskap om hvilke samfunnsmessige problemer som kan utnyttes, og dernest hvilke digitale verktøy som kan brukes til å formulere et budskap og nå frem til flest mulige. Skal en stoppe denne type påvirkningsoperasjoner trenges det helt andre virkemidler enn å regulere ulike typer digitale verktøy. Økt utdanning, økt bevissthet i befolkningen som helhet og politiske tiltak for å utjevne/ fjerne sosiale ulikheter, fattigdom, utenforskap ol. er viktige tiltak her.
Angrep rettet mot den politiske og kulturelle verdien av individets evne til å tenke og skape på egenhånd, er ikke utført av «KI», men av kommersielle krefter som ønsker mest mulig salg av spesifikke verktøy og aktører som ønsker å bryte ned liberale demokratiers motstandskraft mot totalitær påvirkning. Også her vil det være utdanning og bevisstgjøring som vil kunne være avgjørende.
Trusselaktørene er uansett angrepsform og verktøybruk stadig vekk den vanlige gjengen av etterretningsoperatører fra fiendtlige nasjoner, terror-grupper, større kriminelle nettverk og mer eller mindre dyktige enkeltkriminelle. Disse aktørene benytter en rekke digitale medier og verktøy i sitt arbeide, men angrepene mot oss er basert på aktørenes intelligens og kunnskap om både teknologi og psykologi. De er ikke basert på en mystisk, ikke-eksisterende digital intelligens.
Og når det gjelder de stadige digitale angrepene mot vårt heldigitale mediesamfunn, så er det fortsatt den enkelte borgers egen bevissthet og egen kunnskap om det digitale som er nøkkelen til å avverge denne type angrep.
Mediestøyen knyttet til fantasiene om at vi nå har utviklet «Kunstig Intelligens» endrer ikke dette enkle faktum.
En forkortet utgave av dette blogginnlegget kan også leses på Trønderdebatt.
LESELISTE
- The Intersection of Artificial Intelligence and Social Engineering: Next-Generation Threats
- Generating Terror: The Risks of Generative AI Exploitation
- THE DARK SIDE OF LARGE LANGUAGE MODELS (2 deler)
- Tell me what you don’t know: large language models and the pathologies of intelligence analysis
- CHATGPT – EN TRUSSEL MOT DEMOKRATIET
- ChatGPT, Grok, Gemini and other AI chatbots are spewing Russian misinformation, study finds
- Social engineering with ChatGPT
- Security threats in AIs such as ChatGPT revealed by researchers
- Is ChatGPT a cybersecurity threat?
- Unveiling the Dark Side of ChatGPT: Exploring Cyberattacks and Enhancing User Awareness
- 11 Convincing ChatGPT and AI Scams to Watch out for in 2024
- ChatGPT – Learning Enough to be Dangerous
- Everything to Know About OpenAI’s New Text-to-Video Generator, Sora
- AI Is an Existential Threat—Just Not the Way You Think
- AI hype as a cyber security risk: the moral responsibility of implementing generative AI in business
- The Use Of Artificial Intelligence Technologies In Information And Psychological Warfare
- IS-tilhengere bruker KI til å spre terror-propaganda
- Artificial intelligence for cybersecurity: Literature review and future research directions
- Attacking Artificial Intelligence: AI’s Security Vulnerability and What Policymakers Can Do About It
- What are the AI security risks?
- The potential terrorist use of large language models for chemical and biological terrorism
- En ny pandemi er på trappene
- Slik kan KI gi for stor oversikt over samfunnet: – Åpne data truer Norges sikkerhet
- How to better research the possible threats posed by AI-driven misuse of biology
