The Emperor’s New Clothes, AKA MOOC – The Revolution that never was

I have over 16 years’ of experience with using various LMS as an instructor; – ten years’ experience with Moodle and six years experience with Fronter. I also have close to 20 years’ of experience of using open resources like web, wiki, blog, twitter etc. as tools for presenting my various lectures. In 2014 I started experimenting with Canvas and are now using it on permanent basis since Nord University have chosen this as their official LMS.

Based on my various experiences I wrote a blog post on my thoughts on the concept of MOOC and LMS in 2014, updated it in 2017 and here is yet another update. This time it’s due to Audrey Watters excellent «The 100 Worst Ed-Tech Debacles of the Decade» from December 2019. Here she writes about MOOC that «So gone — mostly gone, at least — are the free online courses. Gone are the free certificates. The MOOC revolution simply wasn’t».

For many years universities and colleges have been using Learning Management Systems (LMS) to administrate students and lecturers. It is often introduced with the buzz words of «Digitization», «Learning» (as in «better learning») and with the more or less unspoken intention of dragging unwilling lecturers into the Digital Age. The latest addition to this way of distributing higher education is a concept called xMOOC and cMOOC.

This new acronym stands for Massive Open Online Course and signifies online courses aimed at unlimited participation and open access via the web. In addition to traditional course materials such as videos, readings, and problem sets, MOOCs provide interactive user forums that help build a community for students, professors, and teaching assistants. Though said to be a recent development in distance education which began to emerge in 2012, it is in fact just what many university colleges, both in Norway and in other countries, have been doing since the emergence of Web 2.0, including the interactive user forums.

The advocates of MOOCs points to that traditional online courses charge tuition carry credit and limit enrollment to a few dozen to ensure interaction with instructors. The MOOC, on the other hand, is usually free, credit-less and massive. Right. I am sure this is marvelous arguments in the USA. Good for them! But in Europe and in Norway where higher education, including online courses, usually are free of charge and institutions need students to take credit points in order to get funding’s from the government, MOOC as such may not be that awe-inspiring.

But its focus on high quality audio-visual lectures and large masses of students might encourage the development of more online courses in English thus increasing the possibilities of internationalisation of Norwegian higher education, especially in smaller University Colleges. And as professor Morten Flate Paulsen says it in his blog post «MOCKING MOOCS«:  «This initiates a welcome debate about all the good online education initiatives during the last decades – and how we can improve future online education«.

I have recently experimented with one MOOC platform for students in Social Informatics, based on my Wiki, and named «Social Informatics – Much Ado About ICT in Society» (Not fully developed, just a test MOOC). I have also had a look at the MOOC platform called Canvas. My sentiments so far may best be described quoting Queen Victoria: «We are not amused«. As far as I am concerned this is just another LMS. I know that Canvas stated that «Compared to other LMS, Canvas is “a paradigm shift” because it is “open-sourced, cloud-based, and features new technology and an updated experience«. Ok? But the LMS Moodle is also open-sourced,  most LMS may be based on cloud computing or resources placed in the cloud (The «Cloud» is strictly speaking nothing more than a set of Internet Services…and the Internet is this big network «out there» in the clouds so to speak…). I’ll buy the «new technology» bit (I think), but «updated experience»? Are someone forgetting that it should be the content that matters, not the system?

Why on earth do we want to spend money on buying new versions of classical Learning Managment Systems, if the aim is to provide open and free educational resources?

Update: In 2017 it was decided that Canvas was to be the preferred LMS for most of our universities and colleges, replacing Fronter (and Moodle). I have for some time had a free instructor account on Canvas and have there experimented with creating courses, etc. I have to say that my sentiments today is the same as when I originally wrote this post in 2014. Canvas may to some extent be more modern in its design than Moodle and Fronter, but it is still very much yesterdays solution to yesteryears challenges.

A LMS gives us a set of administrative tools to know how many students are enrolled in our courses, to send them individual and group messages and to let them upload assignments, and of course – a tool for us to upload and organize our lecturing resources. But personally I still think that open resources like blogs, wikis and various other social media are much better suited for online lectures, both as part of asynchronous online courses and blended learning/flipped classroom. A combination of social media tools gives not only an open resource that may be viewed without logging in, but also makes it possible to support adaptive learning, allowing students to create and navigate their own personal learning path. A LMS is in comparison nauseating linear.

LMS offer a means of regulating and packaging pedagogical activities by offering templates that assure order and neatness, and facilitate an assurance that lecturers at least upload their Power Points and that there is a way to reach all students with general and specific information. But it is not a tool that in it selves support learning. And this makes, in my opinion, the whole concept unnecessary. In fact, if a tool in it selves was the main thing, many universities, including Nord University, already have Office 365 available and thereby everything necessary to distribute lectures digitally, as well as interacting with students asynchronously as well as synchronously. The package includes blogging tool, video conference tool (Skype for Business) and Yammer for discussions (From 2020 Skype will be  discontinued, and Teams will be the tool for both video Conferences and discussions), Office Mix for interactive lessons, etc. So, who needs Canvas?

In fact, what we do need is the understanding that in university education it is content that matters, not tools. When we address our students, we are still doing so based on good old pedagogical theories. The use of digital tools has made some old ideas as «Flipped Classroom» easier to do, but so far, I have yet to see any technology revolutionising teaching and learning.

See also my post from Sept. 2014: «What Will Happen to MOOCs in Norway?«

Digital beredskap – et spørsmål om bevisstgjøring

The only system which is truly secure is one which is switched off and unplugged, locked in a titanium lined safe, buried in a concrete bunker, and is surrounded by nerve gas and very highly paid armed guards. Even then, I wouldn’t stake my life on it!
– Gene Spafford

Budskapet i sitatet over er at det ikke finnes noen datasystem som er 100% sikkert. Uansett om du går til innkjøp av det siste nye innen tekniske og programvaremessige systemer, vil det alltid finnes en vei inn i det innerste av dine datasystem. Men hvis det ikke finnes tekniske sim-salabim-løsninger hva skal vi gjøre da?

Den digitale beredskapen, enten det gjelder offentlig og private virksomheters datasystem eller din egen datamaskin, begynner og slutter med den enkelte bruker.

La oss prøve å illustrere dette på følgende måte:

Du er ute å går på en offentlig plass i en større by en fin sommerdag. Solen skinner og livet leker. Det er en rekke ulike mennesker rundt deg. Du ser et par tiggere, en ungdomsgjeng i ivrig diskusjon om neste klimastreik, to politifolk er lett gjenkjennelige i sine uniformer, og en rekke mer ubestemmelige individer går eller står i nærheten av deg. Du har for lengst sluttet med å legge lommeboken i en liten veske eller i baklommen da dette blir for lett for lomme- og vesketyver.
Kommer det en trettenårig gutt ikledd dameklær og falske bryster, som presenterer seg som Susanne fra Ohio, så er du ikke særlig interessert i å slå av en prat. Du oppgir slett ikke ditt personnummer til noen, og er varsom med å gi ut personlige opplysninger om deg selv.

Etter å ha vandret en stund i de solvarme bygater, er det på tide å sette kursen for din bopel. Siden du har lest om innbruddsbander som herjer om sommeren har du installert både alarm og sikkerhetslåser.

Vel inne i din trygge stue setter du deg foran datamaskinen, og plutselig legger du lommeboken din fra deg midt på gaten, henger kredittkortet ditt opp på nærmeste lyktestolpe og skriver personnummeret ditt på en stor plakat så alle kan se. Dukker det opp en som presenterer seg som yppige 23 år gamle Lisa fra Bahamas (men som egentlig er 34-årige Boris fra Leningrad), og som forteller en trist historie om egen og sin families sykdom og pengemangel, forteller du villig vekk om egne private ting. Og alt dette bare fordi du plutselig har flyttet deg fra det fysiske offentlige rom, og inn i et offentlig rom basert på elektroniske impulser.

Ute på gaten kan du se hvem du omgås, mens på Internet har du ikke den muligheten. Det er med andre ord atskillig enklere å lure og bli lurt. Likevel lar folk flest all normal forsiktighet og sunn fornuft fare straks de beveger seg over i cyber space. Hvorfor er det slik? Og hvorfor har vi så lett for å godta en telefon fra noen som presenterer seg som Microsoft brukerstøtte og ber om vårt passord til datamaskinen vår, eller vårt passord til en eller annen digital tjeneste? Hvorfor klikker vi på lenker sendt i e-poster tiltross for at det ikke skal rare sjekken til for å avsløre at e-posten ikke kommer fra en kollega men fra en totalt ukjent avsender? Det handler om noe så enkelt som manglende kunnskap og en stor dose intellektuell latskap.

Når du beveger deg ute på Internet skal du tenke og oppføre deg på samme måten som når du går i en tettpakket bygate en sommerdag, og politiet har sendt ut de første advarslene om at lommetyvene er på plass for sesongen. Forskjellen på en bygate og Internet er at på Internett er det lommetyv-sesong hele året, 24/7!

Det viktigste stikkordet når det gjelder digital beredskap er kunnskap. Kunnskap om hva en datamaskin (herunder din SMART-mobil og nettbrett) er, om hvilke prosesser som skjer når datautstyret ditt er påslått og koblet til Internet, om hva de ulike meldingene fra brannmur og virusprogram betyr, hvilke funksjoner som ligger i operativsystemet og e-postprogrammet, og alle andre system og programmer du benytter.

Den kanskje viktigste regel innenfor digital beredskap er å ha kontroll med din egen SMART-mobil, nettbrett og annen IT-utstyr. Ha kontroll med hvilken programvare du har installert og lær deg hvordan de fungerer. Og med kontroll betyr blant annet å ikke blindt laste ned artige apper og programvare uten først å nøye sjekke hvem som har produsert dem og hvilke funksjoner de innehar.

Når du surfer på Internet så glem alle naive ideer om at dette er et fritt og ukontrollerbart sted, unntatt fra alle nasjonale og internasjonale lover og regler. Dette er ikke noe annet enn et stor datanettverk. Punktum. Som alle andre verktøy er det viktig at du lærer deg hvordan det skal brukes, og at du bruker det med forstand.

Det svakeste ledd i alt sikkerhetsarbeid er som regel et menneske, noe datakriminelle vet å utnytte. Og din akilleshæl som bruker av digitale verktøy er uoppmerksomhet, latskap, kunnskapsløshet og altfor stor tiltro til dine medmennesker.

Og er du leder så er akilleshælen din manglende evne til å forstå at digital beredskap er ditt ansvar. At dine medarbeideres manglende kunnskap er ditt ansvar. At det er ditt ansvar å bygge opp en god sikkerhetskultur og bevisstgjøring i din virksomhet. Og det betyr at du må slutte med å tro at alt som har med det digitale å gjøre er IT-sjefens problem.

Digital beredskap handler om å løfte i flokk. Det handler om å ta ansvar som leder. Og det handler om å ta ansvar som medarbeider.

Er du det svake ledd? Ta en titt på onlinespillet «The Weakest Link» og sjekk deg selv (Klikk på bildet under for å starte spillet)

Dronene flyr i skumringen – et prosjektbasert undervisningsopplegg

Høsten 2018 fikk jeg ansvar for innføringsfaget på førsteåret i bachelor i Digital økonomi og organisasjon. Her skulle økonomistudenter introduseres til en helt ny bachelor, som veksler mellom det merkantile og det digitale. Med rene teknologistudenter kan en holde fokuset på det tekniske, men her skulle jeg jo være del av et hele der det teknologiske og det merkantile skulle gå hånd i hånd.

Jeg bestemte meg for å holde meg til den formen for undervisning jeg foretrekker, nemlig flipped classroom, med en prosjektbasert tilnærming og relevant bruk av digitale verktøy.

Ut fra dette formulerte jeg følgende undervisningsopplegg basert på to arbeidskrav, veiledning og mappeevaluering.
__________________________

Dronene flyr i skumringen…

(helt uavhengig av og fritt etter en barnebok fra 1978 og NRK hørespill fra 1979)

Vi skal i denne innføringsmodulen i størst mulig grad sette teorien inn i en praktisk sammenheng og vi gjør det ved to obligatoriske arbeidskrav, og utstrakt bruk av «omvendt klasserom». Bacheloren i Digital økonomi og organisasjon skal oppøve evnen til både praktisk arbeid og faglig refleksjon knyttet til skjæringspunktet mellom informasjonsteknologi, organisasjon og ledelse. Dere skal ikke bli informatikere eller datateknikere, men mer analytikere som skal kunne gi råd om bruk av digitale verktøy tilpasset aktuelle situasjoner i en virksomhet, enten den er en privat bedrift eller en offentlig organisasjon. Denne første modulen skal gi dere en innføring i noen relevante tema, og en første utprøving av noen digitale verktøy. De to obligatoriske arbeidskravene vil være en viktig del av denne innføringen og danner mappen deres, som dere så skal evalueres på til eksamen.

Obligatorisk arbeidskrav 1

Arbeidskrav 1 omfatter forelesningsressurser knyttet til «Informasjonsteknologi i et historisk perspektiv» og «Datamaskinens oppbygging».

  1. Del dere i team, gi teamene navn og velg en teamleder. Teamleder sender teamnavn, navn på teammedlemmene og hvilke type/typer varer deres «bedrift» skal levere vha. droner, til faglærer på e-post per.a.godejord@nord.noTeamene dere oppretter nå skal dere jobbe i gjennom hele denne modulen. Å kunne jobbe i team vil være viktig for dere, ikke bare gjennom et bachelorstudium, men særlig i arbeidslivet.

    Alle som enda ikke er registrert i Canvas og har tilgang må umiddelbart sørge for å få tilgang til dette emnets rom, slik at man blir et effektivt medlem av teamet. 

  2. Dere starter opp et selskap som har som forretningside å levere varer (kan være bøker, mat, postsendinger ol.) på døren ved hjelp av droner. Da må dere se på virksomhetsmål, organisering (selskapsform), hva trengs av kunnskap, hvilken type ansatte behøves og hvilke typer dokumenter må fylles ut og hvilke tillatelser trenger man. 
  3. Dere ønsker å se på om droner kan benyttes i en eller annen sammenheng med Augmented Reality. For å få en første kjennskap til dette området skal dere teste ut PokemonGo. Jakt Pokemoner i Campus Helgelandbygget (alle steder dere får adgang) og deretter ute i Mo i Rana sentrum fra Campus Helgeland til vinmonopolet, innkrevingssentralen jernbanestasjonen, politistasjonen og første del av havneområdet (der det er mulig å gå) og opp til rundkjøringen ved Toraneset og deretter tilbake til Campus Helgeland.

    a) Hvor mange Pokemoner fant dere i Campus Helgeland og hvor i bygget var de?

    b) Hvor mange Pokemoner fant dere i Rana sentrum (i det angitte området) og hvor fant dere dem?

    c) På hvilken måte/måter tror dere Augmented Reality kan være nyttig for en bedrift/organisasjon? Ser dere noen måter dette kan være nyttig i forbindelse med et konsept for bruk av droner i vareleveranser?

    Neste forelesningsdag – 4. september – starter vi med at hvert team presenterer arbeidskravets pkt. 3 a, b og c. Maks. 10 minutter på hvert team.

Når dette er gjort fortsetter dere med å se på organisering og økonomi av denne tenkte forretningsideen (pkt. 2), og.. :

  1. Bruk online-systemet til Fiken.no (kan prøves gratis for en periode) for å simulere virksomhetens budsjett, fakturering etc. Hvor godt synes dere dette systemet (demoversjonen) fungerer?

Deretter skal dere se på:

5. hva som er mest hensiktsmessig for deres lille virksomhet; stasjonære PCer/ bærebare PCer eller nettbrett. Teamene må derfor skrive en kort faglig betenking der man skal;

a) Sammenligne nettbrett med bærbare datamaskiner basert på følgende begrep fra fagstoffet her i Canvas:

  • Operativsystem
  • Inngangsenhet
  • Utgangsenhet
  • Lagringsenhet
  • Oppkobling mot nettverk (LAN og WAN)

b) Momentene over betyr egentlig ikke så mye i seg selv for valget av bærbar PC eller nettbrett, Pek kort på hva som, etter deres mening, vil være det/de viktigste argumentet/ene for valg av enten nettbrett eller ordinær PC i en liten virksomhet som varelevering vha. droner som forretningside. 

c) Betenkingen skal avsluttes med en konklusjon basert på det som er drøftet i a og b.

Dette er første arbeidskrav og skal leveres til veiledning senest 25. september. Innleveringen skjer gruppevis og gruppeleder er ansvarlig for at gruppens arbeid blir lastet opp, og deretter at faglærers veiledning blir distribuert og diskutert i gruppen. Dere levere ett – 1 – PDF dokument der dere gjennomgår og besvarer samtlige spørsmål og momenter gitt i arbeidskravet. Det skal fremgå hva det enkelte teammedlem har bidratt med av individuelle oppgaver inn i arbeidet. Dokumentet må være godt strukturert med forside, innholdsfortegnelse, sidetall og litteraturliste

En mulig struktur kan være:

Forside m. teamnavn
Innholdsfortegnelse

Innledning der man presenterer teamet og hva dronene skal levere

Kap. 1 Om teamets fiktive virksomhet
– 1.1 virksomhetsmål
– 1.2 selskapsform
– 1.3 kunnskap
– 1.4 type ansatte
– 1. 5 dokumenter og tillatelser

Kap. 2 Om Augmented Reality
– 2.1 Vi jakter Pokemons
– 2.2 Augmented Reality; nytteverdi og bruksområder

Kap. 3 Utprøving av Fiken.no

Kap. 4 Ordinær PC vs. nettbrett

Kap. 5 Teamrefleksjoner
– Hvem gjorde hva i teamet?

– Hva har vi lært som team?
– Individuelle refleksjoner:
– Egenrefleksjon NN1
– Egenrefleksjon NN2
– osv..

_______________________
For å sikre at jeg også fikk nok data til å vurdere studentene individuelt, utformet jeg et tillegg til det første arbeidskravet:
_______________________

Tilleggsoppgaver til arbeidskrav 1 – individuelt arbeid

Siden arbeidskravene i IKT1000 først og fremst er teamarbeid, er det greit å også ha muligheten for rene individuelle oppgaver som del av vurderingsgrunnlaget.

De tre oppgavene som følger nå skal hver og en av dere gjøre på egenhånd, og lime inn til slutt i fellesbesvarelsen som dere så langt har jobbet med i arbeidskravet. Vi kan si at dette da vil være Kapittel 6 Individuelle arbeider, og så for eksempel Kap. 6.1 Datamaskinens utvikling, Kap. 6.2 Mine forventninger til… og Kap. 6.3 Påvirkningsmuligheter..(eller noe slikt).

Individuelle oppgaver:

1. Hva er de største forandringene som har skjedd med datamaskinen fra de første til dagens versjoner, slik du ser det?

2. Hvilke endringer/nyvinninger innen datateknologi forventer du fremover?

3. Hvordan tror du de endringer/ nyvinninger innen datateknologi du ser for deg i spørsmål 2 vil kunne påvirke innovasjon og forretningsdrift generelt og det å benytte droner i frakt av varer spesielt?

Formalia:

Forankre refleksjonene dine i fagstoffet som ligger i Canvasrommet, eventuelt finn ytterligere kilder på Internett. Husk å bruke kildehenvisninger (APA 6th) i teksten for å vise fagforankring av dine refleksjoner.

Spørsmålene over skal besvares individuelt som del av den enkeltes arbeid med sin mappe, og legges inn som eget kapittel, og med delkapitler, i gruppebesvarelsen. Endelig besvarelse på arbeidskrav 1 skal lastes individuelt opp i Insperia.

_____________________
Det neste arbeidskravet fokuserte dels på teamarbeid og dels på individuelt arbeid:
_____________________

Sosiale medier som verktøy for nettverksbygging og markedsføring

Vi fortsetter med «dronecaset» og dere skal, både enkeltvis og som del av teamene deres, utforske bruk av noen sosiale medier.

Obligatorisk arbeidskrav 2

Arbeidskrav 2 omfatter forelesningsressurser knyttet til «Anvendelse av informasjonssystemer», «Sosiale medier som fagverktøy» og «Utvalgte juridiske problemstillinger og litt etikk»

Dere skal gjøre som følger:

1. Opprett din egen konto på Linkedin, knytt kontakt med dine medstudenter – både innen ditt eget team og på tvers av teamene. Finn faglærer og knytt kontakt også med ham (Se profil i Canvas).

2. Søk i Linkedin etter tema som droner, innovasjon, næringsliv – både på norsk og engelsk, og begynn å følge sider og grupper som jobber med et eller flere slike tema. Lag minst to innlegg knyttet til kommersiell bruk av droner. Innleggene trenger ikke å være mer komplisert enn «Interessant artikkel om Amazones bruk av droner» og så lenke til en artikkel.

3. I teamet: Vurder hvordan Linkedin kunne vært nyttig for å fremme teamets dronevirksomhet, som for eksempel innen nettverksbygging, rekruttering, og markedsføring.

4. Opprett din egen konto på Twitter, knytt kontakt med dine medstudenter – både innen ditt eget team og på tvers av teamene. Finn faglærer og knytt kontakt også med ham (Se profil i Canvas).

5. Søk etter, og følg, personer/ organisasjoner/ virksomheter som jobber innen innovasjon, markedsføring og droner.

6. Produser minst fire tweets om bruk av droner til sivile formål, inklusive lenke til relevant nyhetsartikkel eller fagartikkel på norsk eller engelsk.

7. I teamet: Vurder hvordan Twitter kunne vært nyttig for å fremme teamets dronevirksomhet, som for eksempel innen nettverksbygging, rekruttering, og markedsføring.

8. I teamet: Sett dere inn i Snapchat og Instagram og vurder hvordan disse to verktøyene kunne vært nyttig for markedsføring av teamets produkt.

Dette er andre og siste arbeidskrav og skal leveres til veiledning senest 27. november. Innleveringen skjer gruppevis og gruppeleder er ansvarlig for at gruppens arbeid blir lastet opp, og deretter at faglærers veiledning blir distribuert og diskutert i gruppen.

Dere (via teamleder) levere ett – 1 – PDF dokument der dere gjennomgår samtlige momenter gitt i arbeidskravet. Det skal fremgå hva det enkelte teammedlem har bidratt med av individuelle oppgaver inn i arbeidet. Dokumentet må være godt strukturert med forside, innholdsfortegnelse, sidetall og litteraturliste

En mulig struktur kan være:

Forside m. teamnavn
Innholdsfortegnelse
Innledning der man presenterer teamets arbeid med dette arbeidskravet

Kap. 1 Linkedin
– 1.1 Om Linkedin
– 1.2 Linkedin’s nytte for vår virksomhet

Kap. 2 Twitter
– 2.1 Om Twitter
– 2.2 Twitter’s nytte for vår virksomhet

Kap. 3 Snapchat
– 3.1 Om Snapchat
– 3.2 Snapchat’s nytte for vår virksomhet

Kap. 4. Instagram
– 4.1 Om Instagram
– 4.2 Instagram’s nytte for vår virksomhet

Kap 5. Individuell bruk av Linkedin og Twitter
– 5.1 Team medlem NN1’s bruk av Linkedin og Twitter
-Bruk, nettverk bygget, aktivitet i oppgaveperioden, egne refleksjoner om personlig nytte i
yrkessammenheng
– 5.2 Team medlem NN2’s bruk av Linkedin og Twitter
-Bruk, nettverk bygget, aktivitet i oppgaveperioden, egne refleksjoner om personlig nytte i
yrkessammenheng

….. osv. til hele teamet har fått sagt sitt.

Kap. 6 Konklusjon og teamrefleksjon
– 6.1 Konklusjon – Nytte av utvalgte sosiale medier i en virksomhet generelt, og for egen fiktive virksomhet, sett fra teamets felles synspunkt
– 6.2 Teamets felles refleksjon rundt sosiale medier innen faglig nettverksbygging, rekruttering og
markedsføring generelt sett.

Altså: Oppgavene 1, 2, 4, 5 og 6 skal gjøres individuelt. Oppgavene 3, 7 og 8 krever teamarbeid. Videre må teamet samarbeide om å skape et helhetlig dokument som kan sendes til veiledning.

________________________________

Siden 2018 var første året dette emnet (og denne bacheloren) ble kjørt, benyttet jeg ekstern sensor og utferdiget en sensorveiledning som også mine studenter fikk tilgang til.

De fleste studentene likte opplegget og følte at de lærte mye, men noen syntes det var svært uvant med denne type arbeid og følte at de ble vel mye på egenhånd. Her oppstod også noen utfordringer i det ene teamet, men dette klarte de å ordne opp i selv. De fleste av studentene oppnådde gode karakterer fra C til A, og ingen falt fra underveis.

Jeg har benyttet meg av Flipped Classroom og prosjektbasert undervisning, der bruk av digital teknologi var et sentralt element, siden 2002/2003 og mener at denne formen for undervisning er den beste for å få flest mulig studenter gjennom til eksamen. Undervisningsformen gir motivasjon, bygger opp under kreativitet og skapertrang, og flytter oss fra den klassiske foreleser til en veileder.

Men jeg vil våge den påstand at denne måten å undervise på, gjør lite for den lille gruppen studenter som egentlig burde ha vært et annet sted enn ved universitetet. Flipped Classroom krever atskillig mer innsats fra studentene enn den klassiske forelesningen, og her er det ingen mulighet å gjemme seg bak avisen eller nettsurfing på bakerste benk.

 

Ta ansvar for egen merkevarebygging

I en verden der sosiale medier er dominerende må man som leder sette seg inn i verktøyene og se på mulige bruksområder. I den tiden jeg var dekan ved HiNe benyttet jeg bloggsystemet Origo aktivt for å fremme egen avdeling og mine medarbeidere. Det fantes også da en rekke ulike bloggsystemer, men det fine med Origo var at her kunne man spisse innleggene slik at de ble fanget opp av lokalaviser tilknyttet tjenesten.

Jeg satte opp min avdelingsblogg i 2008 og i 2010 kunne jeg notere 2106 besøkende, fordelt på 39 land/territorier. Hovedtyngden av de besøkende var naturlig nok fra Norge, med 1943 besøkende fordelt på 110 byer/tettsteder. Hovedtyngden av de Norske besøkende fordeler seg mellom Mo i Rana (333), Mosjøen (282) og Oslo (353).

En “Top 10” liste over besøk fra byer/tettsteder så slik ut:

1. Oslo
2. Mo i Rana
3. Mosjøen
4. Sandnessjøen
5. Nesna
6. Trondheim
7. Bergen
8. Tromsø
9. Bodø
10. Grimstad

Nyheter fra sonen gikk også automatisk til min Twitter-sone, samt til Rana Blad og Helgeland Arbeiderblad sin «I midten» i deres nettaviser.

Det var imidlertid vanskelig å finne data som sa noe om dette hadde markedsføringseffekt eller om denne type informasjonskanal nådde potensielle studenter. Men at det av og til resulterte i nyhetssaker i papirutgavene av Rana Blad var uomtvistelig.

I dag er Origo-systemet avviklet, og dessverre har nåværende eiere av Origo slettet sonen. 

Utsnitt fra ANR sin avdelingsblogg på Origo i perioden 2008 til 2011

IKT og Læring 1 og 2 – Gammel vinner med ny studieplan

Spennende, utfordrende, aktuelt, fleksibelt

Digital kompetanse er av stadig større betydning i samfunnet, både innen det private og det offentlige. Nettstudiet IKT og Læring 1 og 2 ved Handelshøyskolen Nord søker å øke den formelle og reelle kompetanse knyttet til bruk av digitale medier i opplæring og instruksjonsdesign, enten i en klasseromssituasjon i skoleverket eller i internopplæring i en organisasjon. På den måten skal studentene bli i stand til å integrere digitale medier i ulike instruksjonssettinger. Studiet er et 100% asynkront og nettbasert tilbud for alle som enten jobber med opplæring, eller som vil spesialisere seg i det å bruke digitale medier i kommunikasjons- og opplæringssituasjoner.

Yrkesmuligheter

IKT og Læring 1 og 2 passer for lærere og instruktører, samt andre med ansvar for opplæring innen offentlig og privat virksomhet. Fullført studie gir mulighet for enten økt ansvar for opplæring og instruksjon ved hjelp av digitale medier i studentens egen organisasjon, eller til stillinger innen opplæring og instruksjon der krav til kunnskap om bruk av digitale medier i læringssituasjoner er sentralt.

Har du det i deg?

Det er ingen spesielle opptakskrav ut over generell studiekompetanse, men rene nettstudier er regnet som svært krevende og IKT og Læring er ikke noe unntak. Dette er ikke et studium for deg som skal samle mest mulig studiepoeng og ikke er interessert i faglig fordypning og forståelse. Det er heller ikke et studium for deg som mangler helt enkle basisferdigheter i det å bruke en datamaskin og enkle kontorprogram som tekstbehandling og regneark.
Før du melder deg opp bør du tenke over om du er god til å jobbe selvstendig, om du jobber jevnt og trutt med oppgaver og ikke utsetter dem til siste øyeblikk, om du er god til å lese beskjeder og informasjon på en grundig måte og leser du faglige tekster både på norsk og engelsk nøye for å få med deg det faglige innholdet, og om du er i stand til å fungere uten å være del av et fysisk studentmiljø.

Å være student ved nettstudier er meget krevende, men dersom du har det i deg, kan du se frem mot et svært spennende studium.

Du finner de nye studieplanene her:

1. IKT og Læring 1

2. IKT og Læring 2

Formidling

Jeg har helt siden jeg var IT-sjef søkt å nå ut til kolleger, studenter og andre med mine tanker. Som IT-sjef benyttet jeg meg flittig av tidligere Høgskolen i Nesna sin interne skriftserie, mens jeg som førstelektor har søkt å nå bredere ut, både nasjonalt og internasjonalt. Denne «mappen» fokuserer på mitt undervisnings- og veiledningsarbeid, og følgelig passer det å avslutningsvis peke på et utvalg nasjonale og internasjonale publikasjoner der jeg blant annet behandler mine erfaringer fra ulike undervisningsforsøk.

Men før jeg peker på publikasjoner direkte relatert til forskning på egen undervisning, vil jeg vise til følgende bokproduksjon:

A) Bøker
– Alene:
1. Beslag og sikring av datautstyr : en enkel felthåndbok,
2. PC-sikkerhet – og mysteriet med de forsvunne filer (1).

– Sammen med andre:
1. Excel for næringslivet,
2. Spillavhengighet – gaming og gambling,
3. Innføring i informasjonsteknologi.

B) Artikler basert på forskning på egen undervisning

  1. Å bevisstgjøre informatikkstudenter deres rolle som fagpersoner og samfunnsborgere, og oppøve deres etiske bevissthet, samt motivere dem for samfunnsinformatikkfaget

    1. Godejord, Per Arne. (2008). Getting Involved: Perspectives on the Use of True Projects as Tools for Developing Ethical Thinking in Computer Science Students, i International Journal of Technology and Human Interaction, Vol. 4, Issue 2 [Nivå 1]
    2. Godejord, Per Arne. (2008). Perspectives on Awareness Work in the Field of Sexual Abuse of Children in Digital Media, Child Sexual Abuse: Issues and Challenges, ISBN: 1-60021-999-3, Nova Science Publishers [Nivå 1]
    3. Godejord, Beata, Godejord, Per Arne. (2008). Nowe obszarykommunikacyjne – nowewyzwaniadlaedukacji/ New communication spaces – new educational risks, i Social communication in virtual world, ISBN: 9788376111148, Adam Marszałek Publishing House, 2008. [Nivå 0]
    4. Godejord, Per Arne. (2007). Fighting child pornography: Exploring didactics and student engagement in social informatics, i Journal of the American Society for Information Science and Technology, Volume 58, Issue 3 (Tidsskrift nedlagt i 2013, var på Nivå 2)
    5. Godejord, Per Arne. (2007). Perspectives on project based teaching and “blended learning” to develop ethical awareness in students, i eLearning Papers Nº 6 [Nivå 1]
    6. Godejord, Per Arne. (2010). Teaching Ethics and Social Issues in the World of Web 2.0: Raising awareness of the dark side of the force, i Towards a better school: International perspectives. Boise: Educational Research Consulting, ISBN 9780975872376, s. 31-42. (Fagfellevurdert, men ikke i DBH-listen) [Nivå 0]
    7. Godejord, Per Arne. (2007). GÅ INN I DIN TID – Fra ide til handling, i Kids and Internet / Barn og internett: A Polish-Norwegian look at the digital world of kids/et polsk-norsk blikk på barn og unges digitale hverdag, Fredrikke, nr 13, 2007, Redaktører Godejord, Beata, Godejord, Per Arne (Prosjektrapport) [Nivå 0]
    8. Godejord, Per Arne. (2006). Exploring teacher methodology: using the example of sexual abuse of children as a way of teaching social informatics, i ITICSE ’06 Proceedings of the 11th annual SIGCSE conference on Innovation and technology in computer science education, Volume 38 Issue 3, Pages 340-340 [Nivå 0]
    .
  2. Fokus på hvordan øke motivasjon for læring i asynkron nettundervisning i EVU-studier, hvordan øke motivasjon for læring ved bruk av flipped classroom for første års bachelorstudenter i Spill og opplevelsesteknologi og i Informasjonssystemer

    1. Godejord, Per Arne, Godejord, Beata J. (2023). Computer Games as a Pedagogical Tool for Creating Cyber Security Awareness in Proceedings of the 17th European Conference on Games Based Learning / Academic Papers, Vol. 17, No. 1, 2023. [Nivå 1]
    2. Godejord, Per Arne. (2022). VIRTUAL TEAMS AS AN ARENA FOR LEARNING IN ONLINE EDUCATION – PERSPECTIVES FROM STUDENTS in ICERI2022 Proceedings, ISBN: 978-84-09-45476-1. [Nivå 1]
    3
    . Godejord, Beata, Godejord, Per Arne, Sigurdardottir, Helga. (2016). Gamification: Beyond badges and competition, i ICT in Educational Design – Process, Materials, Resources, Volume 10, p. 73-83, ISBN 978-83-7842-259-4. [Nivå 1]
    4. Godejord, Per Arne. (2016). Reaching Hearts and Minds – Exploring learning using blogs, wiki, twitter and walkthroughs, i ICT in Educational Design – Process, Materials, Resources, Volume 10, p. 85-95 ISBN 978-83-7842-259-4. [Nivå 1]
    5. Godejord, Per Arne. (2014). The online classroom – Developing Learning Environments Using Project Work and Lecturing via Blogs and Wikis, i ICT in Educational Design – Processes, Materials, Resources, pp. 107-118 – Vol. V, Oficyna Wydawnicza Uniwersytetu Zielonogórskiego, Zielona Góra, ISBN 978-83-7842-153-5. [Nivå 1]
    6. Godejord, Per Arne. (2014). The Online Classroom – Developing Learning Spaces Using Blogs, Wiki and Twitter, i ICT in Educational Design – Processes, Materials, Resources, pp. 63-73, Oficyna Wydawnicza Uniwersytetu Zielonogórski, ISBN 978-83-7842-111-5. [Nivå 1]
    7. Godejord, Per Arne. (2013). Education in the World of Web 2.0 – Exploring Project Based Learning and Web 2.0 tools in the online course of Social Informatics for Teachers, i ICT in Educational Design – Processes, Materials, Resources, pp. 63-73, Oficyna Wydawnicza Uniwersytetu Zielonogórski, ISBN 978-83-7842-111-5. [Nivå 1]

  3. Fokus på hvordan mobilteknologi kan styrke elevers læring i matematikk i videregående skole (EU-prosjekt)

    Denne bloggen er fokusert på min undervisningsforskning innen høyere utdanning, men det var ved Hitra videregående skole jeg gjorde de første forsøk med «omvendt klasserom» og bruk av internettbaserte kommunikasjonsverktøy, samt dataspill, for øke motivasjonen for læring hos mine elever. Det går en rød tråd fra denne perioden (1999-2001) til min totale omlegging fra tradisjonell undervisning til studentsentrert undervisning i 2022 ved HiNe. Derfor anser jeg som relevant å fremheve to artikler fra EU-prosjektet MILAGE.

    1.
    Godejord, Beata Joanna; Godejord, Per Arne; Figueiredo, Mauro; Bostad, Rune. (2018). LEARNING AUGMENTED BY MOBILE TECHNOLOGY: THE CASE OF MILAGE LEARN+ MOBILE APP in ICT in educational design: processes, materials, resources: volume 12, ISBN 978-83-7842-364-5 [Nivå 1]
    2. Godejord, Beata Joanna; Godejord, Per Arne; Bostad, Rune. (2017).
    UBIQUITOUS TECHNOLOGY IN EDUCATION CONTEXT: AN EVALUATION OF A MOBILE LEARNING APPLICATION in ICERI2017 Proceedings, ISBN 978-84-697-6957-7. [Nivå 1]

C) Blogger knyttet til min undervisning

Ellers har jeg prøvd å dele mine tanker om undervisning i blogger som

1. Thoughts on e-learning
2. IKTveiledninger
3. Kids Digital World – Exploring didactics in Social Informatics and distance learning
4. Didaktiske betraktninger (blogg under Nord universitet)

Jeg har også benyttet websider, wiki og blogg for å formidle problemstillinger og annet fagstoff til mine studenter som del av studentaktiv undervisning, og her er tre eksempler på dette:

  1. Forelesninger i IN907 Samfunnsinformatikk
  2. Samfunnsinformatikk/ Social Informatics
  3. IKT og Læring

Samtlige egenproduserte nettsteder benyttet til formidling av undervisning finnes i Undervisningsrepertoar.

D) Seminar og konferanser

Interne og eksterne seminarer og konferanser har vært en viktig arena for min formidling og etter at Nord universitet ble dannet har jeg deltatt på følgende:

  1. //Mine erfaringer med omvendt klasserom, fra 2002 til i dag// Invitert foreleser på lokalt UNIPED kurs, Nord universitet, 28.10.2020
  2. //Studentaktiv undervisning på nett// Invitert foreleser på lokal Nettpedagogisk fagdag i regi av KOLT, Nord universitet, 14.05.2020
  3. //Blended Learning With Mobile Technology// Invitert foredragsholder, sammen med førsteamanuensis Beata Godejord, på Internasjonaliseringskonferanse for grunnopplæringen – IKG18, i regi av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling, Trondheim, 7. november 2018

Like viktig som presentasjoner i interne og eksterne seminar er kunnskapsutvekslingen internt. Her har jeg vært medlem av interngruppen for NORDLAB, under ledelse av professor Odd Jarl Borch. Mine bidrag her var innspill basert på min erfaring fra e-læring og bruk av dataspill som verktøy for bevisstgjøring og læring. Videre er jeg medlem av forskningsgruppen Sikkerhet og beredskap, under ledelse av professor Natalia Andreassen.

I det videre følger en oversikt over presentasjoner og posters på konferanser knyttet til min undervisningspraksis:

  1. //IKT som læringsverktøy – Når fører det til læring// Accepted presentation, session 6, at NOKOBIT 2004 – The 11th Norwegian Conference on Information Systems (in Norwegian), 2004, Stavanger, Norway.
  2. Barn og unges digitale hverdag Invited presentation at the Skolelederkonferanse 2005 (in Norwegian), session 20, November 2005, Lillestrøm, Norway
  3. //Kid’s digital world / Cyfrowy swiat dziecka// Invited presentation at the VI Scientific and Didactic Seminar Diagnosis and Evaluation in Aspect of Strategy of Development Education, University of Szczecin, Poland (In English), April 2006
  4. //Exploring teacher methodology: using the example of sexual abuse of children as a way of teaching social informatics// Poster Presentation at the 11th annual SIGCSE conference on Innovation and technology in computer science education (in English), June 2006, Bologna, Italy.
  5. //Nettbasert undervisning og differensiering – Å nå “hele” studenten//, Invited presentation at local seminar on LMS in education, hosted by Nesna University College and it’slearning, Mo i Rana, 14th. December 2006.
  6. //Kids Digital World/ Cyfrowy Swiat Dziecka// Invited presentation at the Zielonogórskie Dni Pedagogiki Mediów: Seminarium CYFROWY SWIAT DZIECKA, University of Zielona Gora, Poland (In English), April 2007 (Pictures). With Beata Godejord, PhD
  7. //Nowe przestrzenie komunikacyjne, nowe zagro?enia pedagogiczne// Accepted presentation at Social communication in the real and virtual world, University of Wroclaw (In English and Polish), Duszniki Zdrój, Poland, September 2007. With Beata Godejord, PhD.
  8. //Bruk av bevisstgjøringsprosjekt// Invited presentation at the National Conference for Teacher Educationalists Focusing on Internet abuse and violance in close relations, Children in Difficult Situations (In Norwegian), April 2008, Nesna, Norway.
  9. //Barn og unges digitale hverdag// Invited presentation at the National Conference for Teacher Educationalists Focusing onInternet abuse and violance in close relations, Children in Difficult Situations (In Norwegian), April 2008, Nesna, Norway.
  10. //WEB 2.0 – Overgrep og ukultur// Invited presentation at the National Conference for Practice in Teacher Education, May 2008, Nesna, Norway
  11.  //Gå inn i din tid – 10 år med bevissgjøring av informatikere og lærere// ,Invited presentation at the «Gå inn i din tid» – Conference on Child Sexual Abuse, Oct. 2012, Nesna University College, Norway
  12. // The Online Classroom – Developing Learning Spaces Using Blogs, Wiki and Twitter //, Accepted as poster presentation at the 8th EDEN Research Workshop conference, 27th – 28th of October 2014, and inclusion in the Book of Abstracts (Short version, one page).
  13. //Digital media and learning – A personal journey//, presentation at the C2- transnational meeting, MILAGE-project; 25th of April – 29th of April 2016.
  14. //Digital media and learning – A personal journey into integrated use of digital media in teaching and assessment//, invited video presentation at the NORD University Educational Seminar, 5th – 6th of September 2016.

E) Prosjekter

En annen viktig del av mitt pedagogiske arbeid har vært å delta i internasjonale og nasjonale prosjekter som er knyttet til forskning på hvordan motivere til læring. Jeg har deltatt i følgende prosjekter:

  1. Internasjonal forskningsgruppe MILAGE  (2015-2018),
    Deltakerland: Portugal, Spania, Tyrkia og Norge
    Internasjonalt prosjekt: MILAGE  (2015-2018)
    Prosjektleder/ forskningsgruppeleder: Professor Mauro Figueiredo, Universidade do Algarve (UdA), Portugal
    Artikler på nivå – Alene: 0 Medforfatter: 2
  2. Internasjonal forskningsgruppe ICTinED  (2012 – 2020)
    Deltakerland: Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Norge
    Internasjonalt prosjekt: ICT in Educational Design – Processes, Materials, Resources (2012-2020)
    Prosjektleder/ forskningsgruppeleder: Professor Eunika Baron-Polańczyk, Uniwesytet Zielonogórski (UZ), Polen
    Artikler på nivå – Alene: 3 Medforfatter: 2 /Poster Abstract: 1
      x
  3. Internasjonal forskningsgruppe Getting Involved (2006/07 – 2008). Deltakerland: Norge og Polen
    Lokalt (med noe nasjonalt og internasjonalt samarbeid) prosjekt: Gå inn i din tid/ Getting Involved (2006/07 – 2009)
    Prosjektleder
    : Førstelektor Per A. Godejord, Høgskolen i Nesna
    Artikler på nivå – Alene: 4  Medforfatter: 1 /Poster Abstract: 1 Rapport: 1

F) Innlegg i digitale aviser og på nettsteder

Jeg har også søkt å bidra til informasjon og bevisstgjøring for folk flest innen e-læring/ bruk av IKT i undervisning og digital beredskap (informasjonssikkerhet), og her følger noen innlegg i ulike avisers digitale utgaver.

  1. Sosiale medier – fra tidtrøyte til slagmark, Trønderdebatt, 23.09.24
  2. Sosiale medier – Fra lek og læring til krigsskueplass, Nordnorsk debatt, 18.09.2024
  3. Trusler i det digitale rom – KI eller ganske enkelt the usual suspects? Trønderdebatt, 15.08.2024
  4. Hackergruppe freder sykehus og veldedige organisasjoner, fagkommentator, Digi.no, 18.11.2023
  5. Informasjonssikkerhet begynner ved kjøkkenbordet, Nordnorsk debatt, 27.09.2023
  6. Å strømme, eller ikke strømme…, Trønderdebatt, 19.07.2023
  7. Digital egenberedskap i skyggen av krig, Innherred avisa, nettutgave – Debatt, 06.02.2023
  8. Informasjonssikkerhet i krigstid, Trønderdebatt, 04.02.2023
  9. Digital beredskap i krigens skygge, Nordnorsk debatt, 02.02.2023
  10. Informasjonssikkerhet når krigen raser, Avisa Nordland, nettutgave – debatt, 02.02.2023
  11. Chat GPT – En mer talefør slektning av ELIZA, Trønderdebatt, 10.01.2023
  12. Chat GPT – Et artig verktøy men ingen pålitelig eksamensløser, Avisa Nordland, nettutgave – debatt, 12.01.2023
  13. Digital beredskap – et spørsmål om bevisstgjøring, Trønderdebatt, 19.10.2020
  14. Internett – fylt til randen av pedofile og barneporno?, Rana Blad, nettutgave – debatt, 21.10.2004
  15. Er det IKT eller læreren som fører til økt læring?, Rana Blad, nettutgave – leserbrev, 27.05.2004

  16. Journalister med hodet i sanden, ABC Nyheter, leserbrev, 11.01.2003
  17. Kommentar til «Dataspill om bioteknologi», Samfunnshuset, Kunnskapsnettet, 22.09.2002
  18. Hysteriet lenge leve, digi.no Debatt, 20.09.2001
  19. IKT i undervisning – keiserens nye klær? Samfunnshuset, Kunnskapsnettet, mai, 2001

Andre avisinnlegg

  1. Verneplikt handler om forsvar av landet, ikke gratisarbeid i helsesektoren, Alltinget.no, 22.03.2024
  2. Samfunnstjeneste – et blindspor i beredskapsdebatten, Fanaposten, – papiravisen 08.03.2024, side 4. – nettavisen 10.03.2024
  3. Samfunnstjeneste – en avsporing av beredskapsdebatten, Nationen, 06.03.2024
  4. Samfunnstjeneste – en alvorlig avsporing av en viktig debatt, Nordnorsk debatt (Nordlys), 05.03.2024
  5. Samfunnstjeneste – Et blindspor i beredskapsdebatten, Avisa Nordland, nettutgave, Debatt, 01.03.2024
  6. Det nye politikermantraet i beredskapsdebatten, Trønderdebatt, 29.02.2024, samt Trønder-Avisa, side 3, 01.03.2024
  7. Gjenreis Sivilforsvaret som krigsorganisasjon, Trønderdebatt, 04.05.2022
  8. Sivilforsvaret – Beredskap ved et veiskille, Dagsavisen, Debatt, 22.03.2017
  9. Dette er et grovt overtramp fra et mektig departement overfor unge enkeltindivider. Her bør departementet be om unnskyldning, Rana Blad, Leserinnlegg, 22.03.2015
  10. Skoler har ikke lov til å totalforby mobiltelefoner, Intervju i TU, 13.10.2013

Blended Learning With Mobile Technology

Under denne tittelen deltok jeg med en presentasjon på vegne av Beata Godejord, PhD og meg selv, på parallellsesjon 7  under årets konferanse om internasjonalisering for grunnopplæringen (IKG18). Sammen med meg var Rune Bostad (også Handelshøyskolen Nord) med sitt foredrag om utvikling av E-bok, samt representanter fra Verdal videregående skole.

Deltakelsen på IKG18 var etter invitasjon og del av formidlingen knyttet til Erasmus+prosjektet MILAGE+.

Presentasjonen kan leses her (trykk på bildet):

NORDLAB

Foto: Nord universitet

Nord University preparedness management lab (NORDLAB) provides an arena for education, research, exercises and testing
of management tools and collaboration processes related to sea, land and air-based emergency response. In cooperation
with world-leading suppliers of emergency preparedness software, modelling & simulation systems and decision making
support solutions, Nord University has invested in computer-based simulation capacities integrated with crisis management
decision-support tools and command and control support systems.

NORDLAB provides a platform for education, research and development of innovative technologies and procedures to increase the capabilities to manage crisis response, with a special focus on the Arctic environment.

NORDLAB ‘s aim is to advance knowledge development within the emergency preparedness system and provide support
to research and development projects.

NORDLAB is tailor-made for training-serials and table-top exercises to train joint emergency response operations. The lab also serves as test platform for managerial concepts and emergency management support tools.

NORDLAB is equipped with broadband interfaces for joint and combined exercises with external simulator systems and labs.

FOCUS AREAS:

Unit in distress and rescue
unit maneuvering
On scene coordination
Incident commander tasks
Operation center functions
Crisis organization and staffs
in companies
Joint emergency response
coordination
Crisis management tools
Arctic operational contexts

TYPE OF EQUIPMENT:

Desk top simulators
Alarm central
Radio communication tools
Command and control system
Logging software
Crisis management planning
and decision
support system
Staff room with wall screen solutions
Skype telephone and conference system
CCTV and logging systems for debriefing
Broad band external network

The above text is from the NORDLAB folder and I’m quite thrilled to be a small part of this environment. In my day to day work I try to combine my position as a Senior Lecturer with being a conscripted Staff Advisor in the Norwegian Civil Defence, using my experience with Game Based Learning and my Home Guard training and Civil Defence duties as responsible for Tactical Guidance and Evaluation at Nord-Trøndelag Civil Defence District. I think that if we manage to combine the facilities of NORDLAB with single and multi-player games to be used on the participants home computers and utilising e-learning systems, we could create quite a powerful training environment for continuously learning.

Foto: Nord universitet

From Simulation to Field Exercises – en ide

Personell som skal trenes i samvirke har tilgang til simuleringslaboratoriet (NORDLAB) ved Nord universitet, Bodø. I utdanningssammenheng vil dette være nokså typisk samlingsbasert opplegg der studentene er i aktivitet under samlingen, men har ingen videre oppgaver mellom samlingene (eller øvelser).

Man kunne tenke seg at det utvikles mindre simuleringsprogram, gjerne etter mønster fra dataspill, med mindre scenarioer knyttet til det tema som øves. På denne måten kan både enkeltmannsferdigheter og samvirkeferdigheter trenes mellom samlingene/ øvelsene. Rene enkeltmannsøvelser kan være i form av ulike spillsituasjoner der den som skal øves spiller mot maskinens AI (Single Player mode), mens samvirkeøvelse skjer i form av scenarioer der «spilleren» må interagere med andre for å løse spesifikke oppdrag (Multiplayer Mode). Deretter samles gruppen igjen i simuleringslaboratoriet som del av en øvelse.

Dette vil kunne sikre en holistisk tilnærming til trening av beredskapsledere, både i samvirkeøyemed og med fokus på enkeltmannskunnskap.

Evaluering og veiledning (TAKEVAL) implementeres hele veien. Man kunne her tenke seg evaluator/veileder som del av Multi Player, mens Single Player-delen må etterfølges av et refleksjonsnotat (EGEVAL) basert på oppnådd resultat (veiledning blir her i ettertid, mens i Multi Player kan man tenke seg veiledning i sanntid som ved en fysisk øvelse).

Man kan dermed tenke seg en treningssyklus som følger:

 

Ut fra mine erfaringer med bruk av kommersielle dataspill  for å gi innsikt i fagbegrep og oppøve refleksjon i bachelorstudier, mener jeg at en kombinasjon av store scenarioer i felleskap ved NORDLAB og individuelle spilløvelser  med mindre, men relaterte, scenarioer, vil kunne gi økt læringsutbytte for beredskapsledere. Dersom ikke utviklerne av simuleringssystemet brukt i NORDLAB vil utvikle mindre scenarioer for single- og multiplayer, kan man kanskje se for seg et samarbeid med spillstudiet ved Nord universitet. De har jo vist at studenter derfra kan utvikle interessante beredskapsspill.

Hvis vi i tillegg kombinerer erfaring og kunnskap fra nettbasert undervisning, vil vi kunne få til et konsept for kontinuerlig læring.

Are there cultural differences in how we play online games?

Working with people you always learn something new. In the days I was lecturing gaming students, I learned something about the styles of playing and the national identities of the players; that there is a marked difference in playing styles between English, French, German, Norwegian, Polish and Russian players of Counter Strike.

According to my students, players from the former Eastern Europe had a much more aggressive and individualistic style of playing.

To join a team of Poles or Russians meant no team cooperation, and no communication in English. Poles and Russians communicates only in their own languages, even when they are part of an international team, unless when they shout abuse at you, was the general consensus from those of my students who had played CS in such teams.

It was quite different playing in teams containing gamers from UK, Germany, Sweden, or France. Here teamwork and communication in English was the norm, and the level of abuse was low.

I tried to find some reserach on this, but the only thing that popped up was «Competition vs. Cooperation in Video Games«, by Jamie Madigan Ph.D.

But even if there’s tension in online game matches, Gamers are good guys