Author: pagodejord

I en tid der krig ikke bare utkjempes med våpen, men også med tastatur og algoritmer, må vi alle forstå at vi er deltakere i en pågående informasjonskrig. Motstanderne er både kriminelle og statlige aktører fra Russland og Kina, og frontlinjen går tvers gjennom våre skjermer.

Vi lever i en tid der digitale trusler ikke lenger er noe som bare angår myndigheter og eksperter. De angår deg og meg – i hverdagen, på jobb, og hjemme ved kjøkkenbordet. Når strømmen går, nettet faller ut, vår arbeidsgivers IT-systemer angripes via vår private SMART-mobil eller falske nyheter sprer seg raskere enn fakta, er det vår egen digitale robusthet som avgjør hvor godt vi står imot.

Kjøkkenbordet som første forsvarslinje

Digital sikkerhet starter ikke i regjeringskvartalet – den starter hjemme. Det handler om å bruke sikre passord, aktivere totrinnsverifisering, og samtale om nettvett hjemme. Det handler om å forstå hvordan vi selv kan være mål for sosial manipulering – og hvordan vi kan stå imot.

De vanlige mistenkte – og nye verktøy

Selv om kunstig intelligens skaper nye utfordringer, er det fortsatt de «vanlige mistenkte» som står bak de fleste digitale trusler: statlige etterretningstjenester og organiserte kriminelle. KI er et samlebegrep for en rekke ulike verktøy – men det er menneskene bak tastaturet som utgjør den virkelige faren. Dette er profesjonelle kriminelle eller etterretningsoperatører med et godt grep om psykologi og god kjennskap til vår hang til intellektuell latskap når det gjelder alt som har med IT å gjøre.

Sosiale medier som slagmark

Plattformer som Facebook, TikTok og X (tidligere Twitter) er ikke lenger bare tidtrøyte. De er blitt arenaer for psykologisk krigføring. Her formes holdninger, skapes splid og manipuleres virkelighetsoppfatninger. Når vi deler, liker og kommenterer, er vi ikke bare brukere – vi er aktører i et informasjonsmiljø som kan brukes både til opplysning og til destabilisering. Og når vi overlater våre barn og unge til på egenhånd å utforske den digitale verden, så overlater vi dem alene og forsvarsløs til kyniske kommersielle interesser, kriminelle og operatører fra de brutale diktaturstatene Russland og Kina.

Kan en kriminell eller en etterretningsoperatør ikke umiddelbart nå fatt i våre data via våre digitale medieenheter, er våre barns enheter naturlige mål. Og våre barn og unge er også mål for innhold som svekker deres selvforståelse og mentale hygiene, noe som på lang sikt kan gi en befolkning som i liten grad er motstandsdyktige i krise og krig.

Hva betyr dette for deg?

Det betyr at digital egenberedskap ikke lenger er et valg – det er en nødvendighet. Vi må:

• Oppdatere programvare og bruke sikre passord
• Lære barna våre kritisk tenkning og digital dømmekraft
• Slutt å kalle ChatGPT og lignende verktøy for KI, og sett deg inn i de sikkerhets-, personvernmessige og kognitive utfordringer som følger med disse verktøyene
• Være bevisste på hva vi deler, og hvem vi stoler på
• Forstå at vi er mål – og at vi har makt til å stå imot

Dette er ikke paranoia. Det er realisme. Og det er vår nye folkeplikt.

ORG5005 startet opp første gang våren 2020.

Emnets fokus er egen bevisstgjøring rundt digitale trusler og den enkeltes ansvar for digital beredskap. Denne begrensningen ble valgt for å kunne gjøre et i utgangspunktet enormt fagemne til noe som er gripbart for den enkelte student.

Fagemnet kan derfor sies å omhandle det som kalles Social cybersecurity.

Studentene er i svært liten grad IT-teknisk personell eller ingeniører og emnet berører følgelig ikke de tekniske sidene ved digital sikkerhet. Det store flertallet jobber heller ikke med IKT-sikkerhetsspørsmål eller cyberforsvar til daglig, og det er vanskelig å drifte et fagemne som både tilfredsstiller flertallets behov og behovene til en eller to personers spesialkunnskap.

Fagemnet har følgelig ikke som mål å gjøre studentene i stand til å bekjempe hackere – enten de er kriminelle eller statlige aktører, men skal trigge refleksjoner som til slutt kan være med å gjøre den enkelte student til en bedre beredskapsleder, og ikke minst en mer sikkerhetsbevisst borger i et nesten heldigitalt samfunn. Håpet er at den enkelte student etter å ha gjennomført ORG5005 skal forstå at egne holdninger og egen digital beredskap har betydning for den totale beredskapen, – både hos egen arbeidsgiver og for nasjonens digitale beredskap. Studentene skal også være i stand til å drive bevisstgjøringsarbeid i egen organisasjon, herunder bidra til beredskapsøvelser der bortfall av digital infrastruktur inngår.
 
Universitetsstudier har alltid hatt som funksjon å utdanne selvstendige kandidater med god vurderingsevne og god evne til kritisk tenkning, og dette er også funksjonen til ORG5005.

ORG5005 er på 7.5 studiepoeng og et fagemne på 7,5 stp. tilhørende EVU-segmentet der studentene studerer på deltid er beregnet til om lag 200 arbeidstimer. Studiepoengberegningen kan relateres til råd om arbeidsbelastning pr. studiepoeng gitt i den internasjonale ECTS-skalaen og nasjonale (UHR) retningslinjene som sier at 1 studiepoeng svarer til en normal arbeidsbyrde på mellom 25 og 30 arbeidstimer.

Siden det gis individuell veiledning på hver besvarelse til de to arbeidskravene og studentene skal kunne jobbe videre med disse to besvarelsene frem mot mappestenging (eksamen består kun av å levere inn ferdigutviklede besvarelser på to arbeidskrav) i slutten av semesteret, blir arbeidsmengden erfaringsmessig overkommelig. Men det krever at studentene har en stor grad av selvdisiplin og er god på å organisere egen tidsbruk.

For å hjelpe studentene med planleggingen av egen studietid med dette emnet, er all informasjon og fagstoff på plass i Canvasrommet til fagemnet senest i midten av desember. Dermed vil studentene ved semesterstart januar kunne ha kontroll på all nødvendig informasjon og samtidig være trygg på at det ikke kommer plutselige kontrabeskjeder eller ikke-varslede oppgaver.

Siden ORG5005 er et asynkront fagemne som er ment å nå det store flertallet som ikke har anledning til å delta på samlinger, ei heller digitale, er det ingen digitale forelesninger i sanntid.

Les mer om utviklingen av ORG5005 på ORG5005 – Fra synkront samlingsbasert til asynkront nettbasert

se også

1. ORG5005 på 1 2 3
2. FAQ for ORG5005
3. Velkommen til ORG5005 (Video)
4. Retningslinjer for mappevurdering (ORG5005)
5. Fagansvarliges ulike arbeider knyttet til informasjonssikkerhet og digital beredskap

	ORG5005 har ingen forelesninger i sanntid. Alt fagstoff, videoforelesninger ol. ligger klare i Canvasrommet ved semesterstart. Det som står i Fremdriftsplan for ORG5005 VÅR xx endres ikke og datoene kan legges inn i din egen kalender med en gang.
	Du får utdelt eksamensoppgavene i form av 2 – to – obligatoriske arbeidskrav i løpet av januar og februar. (Se fremdriftsplanen i Canvasrommet). Disse jobber du med ut fra fagstoffet som ligger i Canvasrommet og fagstoff du selv finner frem til, de generelle veiledningsdokumentene og eksempler på utkast til besvarelser. Du leverer dine utkast til besvarelser inn til individuell veiledning, og deretter jobber du videre med de to besvarelsene frem til endelig innlevering (eksamen). Du kan søke om utsettelse på innlevering til veiledning ved en enkel e-post til faglærer.
	Eksamen kalles «mappestenging», og du skal levere dine endelige besvarelser på de to arbeidskravene i Inspera. Info om eksamen finner du i infoboksen Mappestenging ORG5005 – Eksamensinformasjon i Canvasrommet.

Se også: FAQ for ORG5005

Innledning

Du befinner deg nå i et helt nytt og kanskje fremmedartet miljø. Det er lenker og knapper og faner overalt, og faglærer virker å være lysår unna. Kan dette gå bra? Jo da, sett deg godt til rette i godstolen, ta en kopp kaffe (eller te) og senk skuldrene. Vår store filosof Arne Næss Sr. sa en gang at «Det gjør vondt å tenke» og at dette var «en smerte vi ikke bør unndra oss»(1) 

Dersom vi godtar dette utsagnet, vil det også gjøre vondt å ta høyere utdanning. Men hele poenget med høyere utdanning er vel å presse seg selv ut av komfortsonen, ikke sant? Det er da man lærer 😊 Men selv om det er krevende med rene asynkrone nettbaserte studier så er det ikke så vanskelig som det ser ut. 

Dette kommer til å gå bra!

(1) Rothenberg, David: Arne Næss – Gjør det vondt å tenke, Cappelen Damm, 1992

Innhold

1. Generelt om ORG5005
2. Innlevering til veiledning av de obligatoriske arbeidskravene
3. Eksamen
4. Særskilt om KI og eksamen

Innledning

Å løse arbeidskravene i IKT og Læring 1 og 2, vil medføre utstrakt prøving og feiling. I de fleste tilfeller vil studentene måtte gjøre ting de ikke har gjort før. Men dette er jo normen i enhver utdanning.

IKT og Læring 1 og 2 er ikke MOOC-kurs, men nettbaserte universitetsstudier spesielt utformet for profesjonelle undervisere/ instruktører. Vi skal utdanne selvstendige kandidater med god vurderingsevne, som skal kunne ikke bare fungere som gode profesjonelle brukere av digitale medier og verktøy i en undervisningssituasjon, men også kunne fungere som rådgivere for ledelsen.

IKT og læring 1 og 2 hører til i grenselandet mellom samfunnsvitenskap og humaniora, og her finnes ingen evige sannheter. Derfor er vårt fokus hele tiden på å støtte og styrke studentens evne til refleksjoner som kan føre til faglig bevissthet, og derigjennom konkrete tiltak og handlinger i studentens egen yrkespraksis.

IKT og læringsstudiene har sitt fokus på studentaktiv undervisning. IKT og Læring 1 og 2 er dermed ikke forelesningsstudier, men studier der læringen skjer via studentenes konkrete arbeid med arbeidskrav, og derigjennom refleksjon over de gitte tema. «Learning by doing» er her helt sentral og de fagansvarlige er ikke forelesere, men tilretteleggere og veiledere.

Undervisningen i IKT og Læring 1 og 2 er altså ikke sentrert rundt forelesninger, men er en kombinasjon av spesielt utviklede arbeidskrav, fagstoff og individuell veiledning av studentenes utkast til besvarelser.

Jeg skal her gjøre et forsøk på å beskrive det å jobbe med arbeidskravene i IKT og Læringsstudiene på samme måte som en gjennomgang av et dataspill. For de som spiller dataspill vil begrepet «Walkthrough» være velkjent.

En Walkthrough er en strategiguide laget av entusiaster for et bestemt dataspill, og som leder spilleren gjennom spillet nivå for nivå. Siden dagens kommersielle spill ofte er ganske komplisert, kan en Walkthrough være et nyttig verktøy for å finne veien gjennom de ulike nivåene.

Et universitetsstudium kan jo også være ganske så kompliserte å finne frem i.

Walkthrough for IKT og Læring 1 og 2

Hvis vi tenker på IKT og Læringsstudiene som et dataspill, så skal studentene løse to oppdrag for hvert enkelt emne som vil være av både teknisk og teoretisk art (både skriftlig notat og teknisk produkt/ praktisk arbeid).

Hvis vi så sier at dette «spillet» har tre nivå – Nybegynner, Veteran og Elite (Som henviser til arbeidsinnsats ikke tekniske forkunnskaper. Forkunnskaper i form av at man enten er lærer/ instruktør/veileder er selvsagt på plass) – kan vi sette opp følgende veiledende retningslinjer:

Nybegynner:

1. Gå løs på arbeidskravene uten å lese oppgavetekstene særlig nøye eller benytte seg av de generelle veiledningsdokumentene. Ignorering av en eller flere krav oppgitt i oppgavetekstene.
2. Minimal til ingen selvstendig deltakelse i forumdiskusjoner der dette er relevant.
3. Mangelfull eller ingen gjennomlesning av «IKT og Læring – FAQ: generelt, arbeidskrav, eksamen», liten eller ingen bruk av forelesnings- og fagressurser.
4. Liten eller ingen innsats for å søke etter relevante ressurser på Internett, som kan støtte opp under egen besvarelse og det fagstoff som ligger i Canvasrommet.
5. Bruk av samtaleroboter for å generere hele eller deler av teksten uten å opplyse om dette. Eller bruk av samtalerobot til fullstendig språkvask, slik at teksten ikke lenger er ens egen.
6. Slurvete oppsatt besvarelse uten skikkelig drøfting og analyse, og mangelfullt oppsatt refleksjonsnotat iht. krav og forventninger stilt i «Retningslinjer for mappevurdering», mangelfullt/ ikke fungerende produkt eller mangelfullt praktisk arbeid, ingen eller svært mangelfull egenrefleksjon og ingen eller mangelfullt/feil oppsatt kildehenvisninger i det skriftlige notatet.
7. En besvarelse helt fri for eksempler fra studentens egen yrkespraksis og egne faglige refleksjoner (basert på egen yrkespraksis), satt inn i en fagteoretisk sammenheng, og «overakademisk» tekst som ikke viser spor av studenten som fagperson.
8. Praktiske produkt (multimedia eller spill) er ikke utført i tråd med oppgaveteksten, og er ikke levert i kjørbar stand.
   
   Å utføre et arbeidskrav som nybegynner vil kunne gi karakter fra F til D.

Veteran:

1. Studenten har lest gjennom både «IKT og Læring – FAQ: generelt, arbeidskrav, eksamen» og «Retningslinjer for mappevurdering».
2. Studenten leser oppgavetekstene nøye, og har gått gjennom de ulike forelesnings- og fagressursene, herunder de generelle veiledningene (der disse er lagt ut sammen med arbeidskravet).
3. Studenten har foretatt selvstendige søk etter relevante tilleggsressurser på Internett.
4. Studenten har deltatt i forumet enten ved å stille konkrete spørsmål eller dele refleksjoner der dette var relevant.
5. Studentens skriftlige arbeid er ryddig og inneholder gode drøftinger og analyser forankret i relevant faglitteratur og forskning slik en universitetsbesvarelse skal være, og har med et godt oppsatt egenrefleksjonsnotat, iht. «Retningslinjer for mappevurdering».
6. Studenten viser god evne til å sette egen yrkespraksis og egne faglige refleksjoner (basert på egen yrkespraksis) inn i en fagteoretisk sammenheng. Studenten bruker eksempler fra egen yrkespraksis aktivt for å understreke egne faglige refleksjoner. Studenten som fagperson kommer klart frem gjennom hele teksten.
7. Der studenten har benyttet samtaleroboter som del av tekstarbeidet, er dette markert og opplyst om. Fullstendig språkvask som endrer teksten fra studentprodusert til samtalerobot-produsert forekommer ikke.
8. Studenten har kildehenvisninger knyttet til alle sine eksempler og faglige refleksjoner, og disse er i tråd med APA-stilen.
9. Studenten har lest kildene denne lister opp i kildehenvisningen og har ikke brukt samtalerobot til å generere kilder.
10. Studentens produkter er klart forankret i egen undervisnings/ instruksjons-praksis, kjørbare og i henhold til oppgaveteksten, så også annet praktisk arbeid definert i arbeidskravene.

Å utføre det enkelte arbeidskrav som veteran vil kunne lande en trygg og solid C.

Elite:

Å ta fatt på arbeidskravene i «Elitemodus» vil si å gjøre det samme som beskrevet over for Veteran, men i tillegg:

1. Delta aktivt i forumet med egne faglige debattinnlegg der dette er relevant.
2. Studentens skriftlige arbeider er grundige og har faglig tyngde, med klare eksempler fra egen yrkespraksis og korrekt oppsatte kildehenvisninger som understøtter de erfaringsbaserte vurderingene.
3. Studentens egenrefleksjoner er konkrete og grundige. Vedkommende refererer, gjerne kritisk, både til fagressursene – engelske som norske – som ligger i Canvas, men gjerne også til annen litteratur som denne selv har funnet, samt egen erfaring som lærer/ instruktør og bruker av digitale medier.
4. Studentens produkter er utviklet ut over det oppgaveteksten krever, og dennes praktiske arbeid viser både innsikt og engasjement ut over det som kan forventes.

Å utføre arbeidskravene på dette nivået vil kunne gi karakterresultat B – A, avhengig av i hvor stor grad studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet (B), eller leverer en fremragende prestasjon (herunder produkter og praktisk arbeid) som klart utmerker seg (A).

Epilog

Det mange feiler på i IKT og Læring 1 og 2 er skrivingen av fagtekstene til det enkelte arbeidskrav. Her blir det ofte enten mangelfull analyse og manglende forankring av egne meninger i relevant fagstoff, eller en ordrik tekst med mange kildehenvisninger men helt fri for eksempler og refleksjoner fra egen yrkespraksis.

Arbeidskravene ved IKT og Læring 1 og 2 kan være ganske åpne og det er for å kunne gi mulighet for kandidatene til å vise stor grad av selvstendighet og vurderingsevne, og dermed også gi mulighet for å skille ut A og B-kandidater.

«Retningslinjer for mappevurdering» som er tilgjengelig i samtlige emnerom i Canvas fra studiestart, representerer klare krav og forventninger til studentens skriftlige arbeider. Velger studenten å ikke følge disse, velger denne også vekk muligheten for å oppnå de høyeste karakterene.

Se også:

1. FAQ Eksamen
2. FAQ Bruk av KI ved endelig innlevering (eksamen)
3. Bruk av samtaleroboter – Som kilde og som forfatter av / medforfatter til endelige besvarelser og annen bruk som del av arbeidskravsløsninger.

Innledning

Du befinner deg nå i et helt nytt og kanskje fremmedartet miljø. Det er lenker og knapper og faner overalt, og faglærer virker å være lysår unna. Kan dette gå bra?

Jo da, sett deg godt til rette i godstolen, ta en kopp kaffe (eller te) og senk skuldrene. Vår store filosof Arne Næss Sr. sa en gang at
«Det gjør vondt å tenke» og at dette var «en smerte vi ikke bør unndra oss».

Dersom vi godtar dette utsagnet, vil det også gjøre vondt å ta høyere utdanning. Men hele poenget med høyere utdanning er vel å presse seg selv ut av komfortsonen, ikke sant? Det er da man lærer Men selv om det er krevende med rene nettbaserte studier så er det ikke så vanskelig som det ser ut.

Dette kommer til å gå bra!

Innhold

1. Generelt om IKT og læring 1 og 2
2. Hvem kontakter du og hvordan gjør du det
3. Innlevering til veiledning av de obligatoriske arbeidskravene
4. Eksamen
5. Særskilt om KI og eksamen

«Men når en stor del av befolkningen bruker en anselig mengde timer hver dag på hjernedød aktivitet på sosiale medier, presumptivt for underholdning, tidtrøyte og ikke-fysisk kontakt søking, så har dette alvorlige sosiale og psykologiske konsekvensene.»
– Bjørn P. Kaltenborn, 2024 (1)

Innledning

I en verden hvor informasjon er like tilgjengelig som luft, har kognitiv krigføring blitt et viktig konsept. Sosiale medier, med sin evne til å både spre informasjon raskt og bredt og samtidig virke sløvende på brukernes kognitive prosesser , har blitt en veritabel slagmark for denne typen krigføring.

I det følgende gir jeg en lett, og ytterst grunnleggende, gjennomgang av dette interessante problemområdet.

Kognitiv krigføring

Kognitiv krigføring handler om å påvirke folks oppfatninger og beslutninger gjennom manipulasjon av informasjon. Det kan være alt fra å spre falske nyheter, til å skape splid og mistillit mellom grupper i samfunnet. Målet er å svekke motstanderens evne til å tenke klart, ta rasjonelle beslutninger og handle effektivt.

Denne formen for krigføring har sin bakgrunn i en kombinasjon av det tekniske knyttet til det vi kaller «informasjonskrigføring», og fra det menneskelige aspektet av «myk makt». Sånn sett har det mye til felles med «Psy-Ops» eller psykologiske operasjoner.

Kognitiv krigføring handler altså som regel om å presentere en skjev fremstilling av virkeligheten, som oftest ved hjelp av digitale medier og verktøy, for å lette eller fremme spesifikke mål. Det at informasjonsteknologi er blitt en så integrert del av våre liv gir påvirkere uendelige muligheter.

Sosiale medier som slagmark

Da jeg startet å jobbe med sosiale medier (den gang kalt «Web 2.0») tilbake i 2006, var det først og fremst med tanke på undervisningsbruk. Hvordan kunne blogg (2006), Facebook (2007), YouTube (2007), Twitter (2008), SecondLife (2008) og Wiki (2008) brukes for fremme læring i mine fagemner?

Som leder av undervisningsprosjektet «Gå inn i din tid» der fokuset var bekjempelse av Internettbaserte overgrep mot barn og unge, hadde jeg selvsagt også et blikk på mulige negativ bruk av disse tjenestene. Men i flere år hadde jeg først og fremst et overveiende positivt syn på sosiale medier. Nå har jeg imidlertid begynt å miste troen på disse plattformene som arenaer for læring. De negative effektene begynner å bli for store.

I dagens heldigitale mediesamfunn har sosiale medier blitt en integrert del av vårt daglige liv. Og nettopp fordi nesten alle lag av samfunnet mer eller mindre bevisstløst har integrert seg og sine liv med det digitale, er sosiale medier blitt en ideell plattform for kognitiv krigføring. Med sin evne til å nå ut til store deler av befolkningen på kort tid, kan informasjon – enten den er sann eller falsk – spres raskt. Dette kan skape forvirring, frykt og og undergrave tilliten til offentlige institusjoner og til vårt politiske system. I tillegg kan polariserende innhold bidra til å skape splid i samfunnet, noe som kan være destabiliserende.

Både Kina og Russland er dypt involverte i denne type krigføring og blant annet TikTok har vist seg som et ypperlig medium for begge staters spesialister på kognitiv krigføring. Og barn og unge er en særlig utsatt gruppe. Det er disse som en gang skal videreføre de liberale demokratiske verdier, og dermed blir de viktige mål i den pågående krigen som lenge har rast i de digitale rom.

Kan russiske og kinesiske påvirkningseksperter undergrave unges tro på den liberale rettsstaten vil dette på lang sikt kunne føre til sviktende forståelse for viktigheten av å kjempe aktivt for demokratiet. Og når man ikke frem med politisk undergraving, så kan man pøse på med innhold som svekker barn og unges selvforståelse og mentale hygiene. Jo mer depresjoner, jo mer selvskading og jo mer mobbing man kan fremelske, jo mer kan man svekke demokratienes motstandskraft mot brutale diktaturstaters langsiktige arbeid for en ny verdensorden.

Hvordan kan vi beskytte oss?

Det er ikke noe hokus-pokus ved det å skjerme seg selv fra denne type angrep på våre holdninger og verdier. Det handler om sunn fornuft og et visst minstemål av tankevirksomhet. Og for foreldre handler det i tillegg å sette seg inn i, og bry seg om, de plattformer egne barn og unge befinner seg på.

De viktigste tiltakene vi kan gjøre er som følger:

1. Kritisk tenkning: Vær skeptisk til informasjonen du mottar, spesielt hvis den er polariserende eller spiller på følelser. Spør deg selv hvem som kan ha nytte av at du tror på denne informasjonen.
2. Faktasjekk: Bruk pålitelige kilder for å bekrefte informasjonen du mottar. Det finnes mange faktasjekk-nettsteder som kan hjelpe deg med dette.
3. Diversifiserte informasjonskilder: Ikke stol på en enkelt kilde for all din informasjon. Prøv å få informasjon fra en rekke kilder for å få et mer balansert bilde.
4. Slutt å se på ChatGPT, BingChat og lignende samtaleroboter som eksempler på KI og faktaverktøy. Bruk ordinære søkemotorer og finn frem til reelle fakatkilder.
5. Digital kompetanse: Lær om hvordan sosiale medier og algoritmer fungerer. Dette kan hjelpe deg å forstå hvordan og hvorfor bestemt informasjon blir presentert for deg.
6. Sett deg inn i dine barn og unges bruk av sosiale medier, hvilke plattformer de er på og hvilke informasjon de særlig søker etter. Og viktigst av alt; snakk med dem om det de opplever og søk å trene dem i kritisk tenkning slik at de ikke rått sluker alt de ser og hører.
7. Del ansvarlig: Tenk to ganger før du deler informasjon. Hvis du er usikker på om informasjonen er sann, er det best å ikke dele den.
8. Rapporter falsk informasjon: De fleste sosiale medieplattformer har mekanismer for å rapportere falsk informasjon. Ved å rapportere falsk informasjon kan du bidra til å redusere spredningen.

Ved å følge disse tiltakene kan vi alle bidra til å bekjempe den kognitiv krigføringen som er rettet mot oss alle via vår 24/7-deltakelse i ulike sosiale medier.

Konklusjon

Det er ytterst viktig å være klar over farene ved kognitiv krigføring og den rollen sosiale medier spiller i de konsentrerte angrepene fra blant annet Russland og Kina mot vår liberale rettsstat. Vi må alle ta ansvar for å sjekke fakta og være kritiske til informasjonen vi mottar. Dette er særlig viktig nå som krigen raser rett utenfor vår egen stuedør.

Men den utstrakte bruken av sosiale medier har også andre beredskapsmessige utfordringer. I Forsvarets Forum den 02. september i år, peker Bjørn P. Kaltenborn blant annet på at «Sosiale mediers infiltrering av nær sagt alle samfunnsområder og folks liv er en farlig avsporing fra den sivile kompetansen vi faktisk trenger å bygge opp i beredskapssystemet.»

Så kanskje er det nå på høy tid at vi stiller spørsmål om vår, og våre barns, mer eller mindre bevisstløse bruk av sosiale medier er gått fra å være litt søtt naivt til å bli en alvorlig beredskapsmessig trussel?

Se også:

1. Trusler i det digitale rom – KI eller ganske enkelt the usual suspects?
2. Hva TikTok og kinesisk etterretning får tilgang til via våre mobiltelefoner, samt noen tanker om tøvete forbud

En forkortet utgave av dette blogginnlegget kan også leses på Nordnorsk debatt.

Leseliste

1. The Cognitive Warfare Concept
2. Countering Cognitive Warfare in the Digital Age: A Comprehensive Strategy for Safeguarding Democracy against Disinformation Campaigns on the TikTok Social Media Platform
3. Countering cognitive warfare: awareness and resilience
4. China’s social-media attacks are part of a larger ‘cognitive warfare’ campaign
5. TikTok is part of China’s cognitive warfare campaign
6. TikTok: An Expanding Front in Cognitive Warfare
7. ChatGPT, Grok, Gemini and other AI chatbots are spewing Russian misinformation, study finds
8. Chinese Army Cognitive Warfare: Challenges for Next Generation of Operations
9. Think tank: China’s tech giants refine and define Beijing’s propaganda push
10. China’s Chilling Cognitive Warfare Plans
11. HUMAN-MACHINE TEAMING TOWARDS A HOLISTIC UNDERSTANDING OF COGNITIVE WARFARE
12. Why cognitive superiority is an imperative
13. Cognitive warfare: an ethical analysis
14. The dark side of social media platforms: A situation-organism-behaviour-consequence approach
15. Key Issues and New Challenges in New Media Technology in 2023: A Critical Review
16. The “online brain”: how the Internet may be changing our cognition

Historien til IKT og læring 1 og 2

«Dette studiet har jeg fått varmt anbefalt av flere kollegaer. Ønske om å bruke tiden på noe som er direkte relevant for meg og lærerhverdagen står høyt i kurs. Derfor er jeg glad for å kunne si at førsteinntrykket av disse emnene er veldig interessante. Der er konkret og håndfast informasjon, for mennesket meg og for pedagogen.»
– Student, IKT og læringsprogrammene, 2024

innledning

I år (2024) er det 40 år siden de to studieprogrammene IKT og læring 1 (30 stp.) og IKT og læring 2 (30 stp.) så dagens lys ved Nesna lærerhøgskole. Etter opprettelsen av Nord universitet er disse to studieprogrammene en del av EVU-tilbudet til Handelshøyskolen Nord, og lagt administrativt til studiested Stjørdal.

De to studieprogrammene har til sammen åtte fagemner a 7,5 studiepoeng, og driftes faglig av førsteamanuensis Beata J. Godejord og førstelektor Per A. Godejord (studieprogramansvarlig), med dedikert og glimrende administrativ støtte fra studieadministrasjonen ved studiested Stjørdal.

IKT og læring 1 og 2 er studiepoenggivende etter- og videreutdanning på universitetsnivå og har følgende målgruppe: Den profesjonelle underviser, instruktør og kursholder.

Både fagemner og veiledningsmetode er innrettet mot disse tre gruppene, som kjennetegnes av evne til organisering av egen tid, akademisk trening, evne til faglig selvrefleksjon og erfaring med det å undervise. Målgruppen håndterer studiene godt, noe både gjennomstrømning og karakterer viser. En annen gruppe studenter som ikke er direkte i målgruppen, men som også klarer seg meget godt ved IKT og læringsstudiene, er studenter fra siste del av lærerutdanningen («masterdelen»). Her har vi studenter fra både Nord og NTNU.

Et annet kjennetegn ved målgruppen er at arbeidsgiver sjelden eller aldri gir mulighet for å få fri for å studere. Dermed er studentene avhengig av at studieopplegget gir rom for å studere på kveldstid og i helgene.

Til tross for at de to studieprogrammene er åpne for alle, i tråd med praksis for høyere utdanning, er de ikke egnet for studenter uten tidligere erfaring fra høyere utdanning, eller studenter som er helt uten erfaring fra undervisning eller instruksjon og veiledning.

Det at studentene har erfaring fra, og teoretisk kunnskap om, det å planlegge og utføre undervisning/ instruksjon er vesentlig for å kunne fullføre IKT og læring 1 og 2 på en god måte. Eneste unntaket fra dette er fagemnet IKT1013 – Grunnleggende informasjonssikkerhet, som har fokus på sikkerhetsbevisstgjøring. Men det er likevel en fordel om studentene også her har noe arbeidslivserfaring.

IKT og læring 1 og 2 gir innsikt i temaer som:

• Grunnleggende informasjonssikkerhet.
• Bruken av digitale læringsplattformer og pedagogisk tenkning knyttet til utvikling av digitale læringsrom og bruk av digitale medier i undervisning og instruksjon.
• Konsepter knyttet til digitale ferdigheter, digital kompetanse og digital dannelse, herunder tematikk knyttet til samtaleroboter av typen ChatGPT.
• Instruksjonsfunksjoner og hvordan de kan utnyttes for å støtte læringsprosesser, multimodal meningsskaping ut fra læringsperspektiv, visuelle språk, visuell tenkning, kognitiv belastningsteori, multimedialæringsteori og multimedia-design.
• Egenskaper ved sosial kommunikasjon i lys av økt bruk av sosiale medier, og relasjonen til læringsprosesser samt sikkerhetsmessige utfordringer.
• Digitale medier og digitalisering som sosiokulturell prosess; medier, mediekultur, mediesamfunn, sosial kommunikasjon, mediepedagogikk, og påvirkningsprosesser.
• Dataspills læringsmessige kvaliteter, og utvikling av egne enkle dataspill.
• Digitale verktøy i prosjektarbeid, og hvordan virtuelle team kan samarbeide om prosjekt fra prosjektide til forprosjektutvikling, og frem til iverksetting av prosjekt i en virksomhet ved bruk av ulike skybaserte støtteverktøy.

For å sikre god asynkron studentaktiv læring, har hvert fagemne to obligatoriske arbeidskrav som omfatter tematikken det enkelte fagemne fokuserer på, og arbeidskrav og læringsmål er utformet basert både på de fagansvarliges egne erfaringer fra praksisfeltet (grunn- og videregående skole, privat språkskole og annen instruksjons/ kursvirksomhet), erfaring fra undervisning av voksne (høgskole/ universitet) og hva som er aktuelle tema nasjonalt og internasjonalt.

Samtlige arbeidskrav kombinerer praktiske og teoretiske oppgaver, noe som krever at studentene kombinerer relevant teori med deres egne arbeidslivserfaringer. Arbeidskravene er søkt forankret i de øverste nivå i Blooms taksonomi, og samtlige arbeidskrav krever egne refleksjonsnotat der studentene vurderer egen lærings- og arbeidsprosess.

Utkast til besvarelser på de to arbeidskravene leveres til individuell veiledning, og studentene jobber videre med sine besvarelser frem mot endelig innlevering.

Vurderingssystemet ved IKT og læringsstudiene er mappeevaluering og det settes karakter i tråd med universitets- og høgskolesystemets karakterskala.

Arbeidsmengden for det enkelte fagemne er i tråd med kravene til EVU-studier a 7,5 stp. per emne, men siden undervisningsformen er studentaktiv og 100% asynkront nettbasert er de to studieprogrammene arbeidskrevende.

Begynnelsen

På 1980-tallet var det et økende fokus på IKT-utdanning for å øke den norske arbeidsstyrkens teknologiske ferdigheter, med spesielt fokus på utdanningssektoren.

Et av initiativene innenfor det å øke lærernes kompetanse i å bruke datamaskiner, var et studieprogram som startet opp i 1984 ved Nesna lærerhøgskole (senere Høgskolen i Nesna), basert på en idé fra Stanford University. Dette studieprogrammet utviklet seg til IKT og læring 1 og 2, og hadde som mål å utruste lokale lærere med kunnskap og ferdigheter til å bruke IKT i sin undervisning. Programmene ble tilbudt som deltidsstudier med et sett med obligatoriske fysiske samlinger på på Nesna.

Senere ble de også tilbudt til studenter fra både informatikk- og lærerutdanningen, med fysiske forelesninger som fant sted på Nesna.

I 1986 ble Norges første LMS for fjernundervisning (EKKO) utviklet, og i 1987 kom Norges første fjernstudenter i et rent nettkurs (Paulsen, 2024). Utover på 90-tallet skyter utviklingen innen bruk av IKT ytterligere fart, ikke minst takket være Tim Berners-Lee og hans utvikling av World Wide Web. I Norge er det flere pionerer innen utviklingen av det vi dag kun omtaler som «nettet», men en person fikk særlig betydning for utviklingen av web til bruk i fjernundervisning ved Høgskolen i Nesna og det var professor Børre Ludvigsen og hans prosjekt med «Fjernarbeidsplass», der han blant annet plasserte seg, sin familie og sitt hjem på nett i 1992 – 93.

I 1994 begynte Høgskolen i Nesna å utvikle sine offisielle websider og i 1995 var de operative. I 1996/97 begynte Seksjon for Informatikk ved Høgskolen i Nesna å legge ut forelesningene sine på nettet i form av websider, og de første eksperimentene med CuSeMe som del av videobaserte nett-forelesninger startet.

Men til tross for disse tidlige forsøkene, var det først i 2003, etter et år med testing av Moodle som Learning Management System, at de to programmene gjennomgikk en større endring: de ble 100% online og asynkrone, og åpnet opp for studenter fra hele Norge og Norden. Ja, i noen tilfeller satt studentene også i USA og tok IKT og læring, mens de var på utveksling.

Vi så også etter hvert en økning i antall studenter utenfra skoleverket, så som politi, forsvar, opplæringsansvarlige og kursholdere fra både det private og det offentlige.

Endringen til bruk av LMS og med en ren asynkron tilnærming, muliggjorde mer fleksibilitet og tilgjengelighet for studentene, men krevde også nye pedagogiske tilnærminger og strategier for å sikre kvalitet og engasjement.

Fra forelesninger og arbeidsoppgaver til veiledning og arbeidsoppgaver

IKT og Læring 1 og 2 ble altså igangsatt med konvensjonelle forelesninger knyttet til samlinger. Det ble også gitt to obligatoriske oppgaver per semester i hvert emne, som endte opp i en mappevurdering som valgt eksamensmetode.

Selv om oppgavene ble gitt individuelt, ble det oppmuntret til samarbeid mellom studentene for å løse dem.

Forelesningene tjente til å gi den nødvendige bakgrunnen for oppgaveutførelse, men det viktigste bidraget fra foreleserne var nok veiledningen som ble gitt under samlingene. Denne instruksjonsmodellen, preget av forelesninger under samlinger, to obligatoriske oppgaver og noe veiledning under samlingene som ledet frem til en endelig innlevering, forble rammen i flere år, frem til 2003.

Deretter skjedde det et betydelig skifte der fysiske samlinger på campus og synkrone forelesninger ble fullstendig erstattet av asynkront distribuert undervisning, og et klart hovedfokus på de obligatoriske oppgavene og en personlig individuell veiledning knyttet til det enkelte arbeidskrav. Vi fikk dermed et klart avvik fra den i hovedsak tradisjonelle forelesningssentriske tilnærmingen som til da hadde vært normen ved IKT og læring 1 og 2. En annen endring var at fokuset på samarbeid studentene imellom for å løse arbeidskravene, ble erstattet av krav om hovedsakelig individuelt arbeid, med noen få unntak.

Internasjonalt samarbeid

I 2006 ble en internasjonal modul, «IT103 – IKT i samfunn og arbeidsliv», introdusert i samarbeid med Institutt for Media og Informasjonsteknologi, Universitetet i Zielona Gora, Polen. Ved UZG ble arbeidet ledet av Dr. Beata Dziedzic (nå Godejord), og denne modulen la til rette for tverrkulturelle opplevelser og perspektiver knyttet til internett-relaterte trusler, og fremhevet den globale virkningen av IKT på utdanningsområdet.

Polske MBA-studenter fra UZG jobbet med arbeidskrav knyttet til Prosjekt Gå inn i din tid, sammen med norske lærere (grunn- og videregående skole, samt noen barnehagelærere) og lærerstudenter. Undervisningsspråket var engelsk og alle veiledning ble gitt på dette språket, og studentenes besvarelser ble levert i engelsk språkdrakt. Noen av de polske studentene tok erfaringene fra dette studiet med seg ut i lokale skoler. Masterstudent Agnieszka Konieczna fra UZG deltok også med sitt ene arbeidskrav i heftet «Kids and Internet/ Barn og Internett – A Polish-Norwegian look at the digital world of kids/ Et Polsk-Norsk blikk på barn og unges digitale hverdag» , s. 99.

IT103 var internasjonal modul frem til HiNe gikk inn i Nord universitet, og i tillegg til polske studenter hadde vi også spanske studenter. Disse studentene var stort sett master-studenter, men en og annen PhD-student deltok også.

Studentenes fornøydhet med IKT og læringsprogrammene

En analyse av studentenes tilfredshet med IKT og læring 1 og 2 over flere studieår avdekker gjennomgående høye resultater. Dataene antyder en positiv trend, som indikerer at de to studieprogrammene har lykkes med å møte målgruppens forventninger.

I studieårene 2018 og 2019 ble studentenes generelle tilfredshet med emnene evaluert. I 2018 var 66,7 % av studentene helt tilfreds med emnene, mens 16,7 % var litt tilfreds. I 2019 ble fire emner evaluert: ITL112 – Læring med IKT, ITL113 – Digital danning, ITL118 – Spillbasert læring, og ITL119 – Pedagogisk bruk av sosiale medier. Resultatene for studentenes tilfredshet med emnene varierte fra 4,71 til 4,89.

I høstsemesteret 2020 ble to emner evaluert: IKT1013 og IKT1014. Resultatene for studentenes tilfredshet var henholdsvis 4,80 og 4,61.

I vår- og høstsemesteret 2022 ble flere emner evaluert. I vårsemesteret ble fagene IKT1015, IKT1016, IKT1023, og IKT1024 evaluert. Tilfredsheten varierte fra 3,86 til 4,80. To av emnene fikk 5,0 på kommunikasjon, mens et fikk 4,50. En gjennomgang av de individuelle responsdataene viste en overvekt av 4 og 5 i forhold til organisering, undervisning og tilfredshet i alle fagemner.

I høstsemesteret 2022 ble fagemnene IKT1013, IKT1014, IKT1021, og IKT1022 evaluert. Tilfredsheten varierte fra 4,56 til 4,75. Resultatet for faglæreres kommunikasjon varierte fra 4,20 til 4,75. Fagemnet IKT1021 – Medieteori og kommunikasjon hadde høyest skår av alle fagemner både på trivsel, veiledning og faglæreres kommunikasjon, med 4,75.

I vår- og høstsemesteret 2023 ble fagemnene IKT1015, IKT1016, IKT1023 og IKT1024 evaluert på nytt. I vårsemesteret varierte studentenes tilfredshet fra 4,00 til 4,33. Når det gjelder høstsemesteret var det små variasjoner og verdier fra 4,0 til 4,50 for samlet tilfredshet med fagemnene som ble evaluert.

Samlet sett viser dataene at studentenes tilfredshet med de ulike fagemnene som utgjør IKT og læring 1 og 2 har vært konsekvent høy gjennom årene, med et resultat på 4 eller høyere. Fagemnet IKT1021 – Medieteori og kommunikasjon skiller seg ut med høyest poengsum av alle fagemner både på trivsel, veiledning og faglæreres kommunikasjon.

Avsluttende ord

Denne gjennomgangen av den historiske utviklingen av IKT og læring 1 og 2, belyser til en viss grad virkningen av teknologiske fremskritt på pedagogisk praksis. Overgangen fra 1980-tallet, preget av en begynnende vektlegging av IKT og dens mange muligheter, til dagens sterkt digitaliserte norske samfunnet, preget av fullstendig nettbaserte og asynkrone studieprogrammer, understreker IKT og læring 1 og 2 sin tilpasningsevne som svar på det skiftende landskapet innen digital teknologi, og målgruppens behov for fleksibel høyere utdanning.

Det internasjonale samarbeidet i 2006, gjennom introduksjonen av modulen «IT103 – IKT i samfunn og arbeidsliv» i samarbeid med Universitetet i Zielona Gora, Polen, eksemplifiserer både de muligheter som ligger i virtuell studentutveksling og viktigheten av tverrkulturelle erfaringer og perspektiver innen IKT-utdanning.

Analysen av studenttilfredshet med de ulike fagemnene tilhørende IKT- og læring 1 og 2 over flere år gir verdifull innsikt i suksessen til disse to studieprogrammene. Med konsekvent høye resultat, spesielt i fagemner som «IKT1021 – Medieteori og kommunikasjon», tyder dataene på at disse programmene effektivt har oppfylt studentenes forventninger, og fremmet et positivt læringsmiljø.

Avslutningsvis understreker utviklingen av IKT og læring 1 og 2 dynamikken som kreves for å navigere i det stadig utviklende landskapet til høyere utdanning i et digitalisert samfunn, og sikre at pedagogisk praksis forblir relevant, engasjerende og med god respons på behovene til den delen av studentpopulasjonen som er i full jobb og som må ta sin EVU på kveldstid og i helgene.

Erfaringene fra IKT og læringsstudiene er blitt presentert i flere internasjonale publikasjoner, så som:

1. Godejord, Per Arne, Godejord, Beata J. (2023). Computer Games as a Pedagogical Tool for Creating Cyber Security Awareness in Proceedings of the 17th European Conference on Games Based Learning / Academic Papers, Vol. 17, No. 1, 2023. [Nivå 1]

2. Godejord, Beata J. (2023). INFORMATION DESIGN AND DESIGN THINKING: STUDENTS’ PERCEPTIONS OF INFOGRAPHICS AS AN INSTRUCTIONAL AID in ICERI2023 Proceedings, ISBN: 978-84-09-55942-8 [Nivå 1]

3. Godejord, Beata J. (2022). LINKING THEORY TO PRACTICE: HOW GAME EXPERIENCE CAN CONTRIBUTE TO REVISING AND INCREASING UNDERSTANDING OF THE PARADIGMS OF LEARNING in ICERI2022 Proceedings, ISBN: 978-84-09-45476-1 [Nivå 1]

4. Godejord, Per Arne. (2022). VIRTUAL TEAMS AS AN ARENA FOR LEARNING IN ONLINE EDUCATION – PERSPECTIVES FROM STUDENTS in ICERI2022 Proceedings, ISBN: 978-84-09-45476-1. [Nivå 1]

5. Godejord, Per Arne. (2014). The online classroom – Developing Learning Environments Using Project Work and Lecturing via Blogs and Wikis, i ICT in Educational Design – Processes, Materials, Resources, pp. 107-118 – Vol. V, Oficyna Wydawnicza Uniwersytetu Zielonogórskiego, Zielona Góra, ISBN 978-83-7842-153-5. [Nivå 1]

6. Godejord, Per Arne. (2013). Education in the World of Web 2.0 – Exploring Project Based Learning and Web 2.0 tools in the online course of Social Informatics for Teachers, i ICT in Educational Design – Processes, Materials, Resources, pp. 63-73, Oficyna Wydawnicza Uniwersytetu Zielonogórski, ISBN 978-83-7842-111-5. [Nivå 1]

Kilder

Paulsen, Morten F. “The Dawn of Online Education”,2024

Se:

1. FAQ for IKT og læringsstudiene
2. Walkthrough for IKT og Læringsstudiene
3. Retningslinjer for mappevurdering ved IKT og læring 1 og 2